Tilknytninger i barndommen og deres viktighet i voksenlivet

Sunne tilknytninger som spedbarn er grunnleggende for at barn skal bli sunne voksne psykisk. Ellers kan det manifestere seg som tilkortkommenhet i deres forhold

Tilknytninger i barndommen er det følelsesmessige og atferdsmessige båndet som er etablert i de tidlige stadier av menneskelivet, som kan bestemme fremtidige relasjoner.

I alle ting må det imidlertid være en balanse, og dette er intet unntak.

For sterke tilknytninger i barndommen, for mye bortskjemming eller for mye beskyttelse kan være like skadelig som fravær av klemmer, hengivenhet eller oppmerksomhet.

Tilknytninger i barndommen er et grunnleggende behov

Tilknytninger i barndommen gjør at et barns hjerne kan utvikle seg på en naturlig og sunn måte. Tilknytninger begynner å etablere viss dynamikk knyttet til relasjoner og sosialisering med andre.

Hvis foreldrene ikke tenker på barna sine eller trekker seg vekk fra dem – noe som skaper et dysfunksjonelt forhold – er det mindre sannsynlig at barna deres vil føle seg trygge i deres fremtidige forhold. Sikkerhet i de første årene av livet er svært viktig for å kunne bygge sunne relasjoner og ikke ende opp med følelsesmessig avhengighet, så det er noe å bry seg om.

Når barn lider av separasjon fra foreldrene i den tidlige tilknytningen, kan de for eksempel fokusere på det.

I de fleste tilfeller kan foreldre ignorere barna sine fordi de tror at de ikke er bevisste på noe. Mange tror feilaktig at små barn ikke kan utvikle angstproblemer knyttet til deres personlige interaksjoner.

Typer av tilknytninger i barndommen

1. Sikre tilknytninger

I denne typen tilknytninger nærmer foreldre seg sine barn og svarer på deres følelsesmessige behov. De ignorerer dem ikke, de viser dem kjærlighet, og de søker alltid kontakt. Å søke kontakt betyr ikke bare å gi kyss eller klemmer. Noen ganger reagerer ikke små barn på slike gester fordi de ikke vil ha dem.

2. Engstelige eller ambivalente tilknytninger

I denne typen tilknytninger er foreldrene kjærlige, men de vet ikke hvordan man skal vise det. Det er mindre kontakt som et resultat, og de har ikke empati med sine barn. Dermed er det litt avstand.

Noe viktig å huske er i tillegg at i denne typen tilknytninger er det alltid en negativ holdning til barnet. Foreldrene peker ofte ut alle de dårlige tingene de gjør, men ikke de gode. Dette kan føre til mangel på selvtillit.

3. Engstelige og unnvikende tilknytninger

I dette tilfellet er det en klar avvisning av barnet og foreldrene kan utvise svært ubehagelig atferd. Foreldre som er utro, alkoholiserte, fornærmende, eller ser barnet som usynlig eller en byrde, er eksempler på denne situasjonen. Avvisning er vanlig, det er også straff. Barnet vil forstå at det er en ulempe og uelsket. Dette vil gjenspeile seg i deres relasjoner senere i livet, der de alltid vil bli skuffet.

4. Engstelige og uorganiserte tilknytninger

Dette siste eksempelet på barndomstilknytninger innebærer mishandling og manipulering i familien, spesielt mellom foreldrene. Barnet blir desorientert fordi de nærmer seg sine foreldre som klamrer seg til dem, men manipulerer dem. Dette utvikler seg til et forhold basert på frykt og misforståelse. Dette manifesterer seg i senere forhold når de ikke vet hva de vil. De vil ikke lære å elske, og manipulasjon og kontroll vil alltid være til stede.

Som du har sett, er barndomstilknytninger svært viktige og roten til mange problemer som manifesterer seg i forhold i våre voksne liv. Det er viktig å utvikle sunne tilknytninger fordi foreldrene dine er hvem du danner dine første sosiale bånd med. Balanse, som vi sa ovenfor, spiller også en nøkkelrolle. Både overdreven kontakt og mangel på kontakt og hengivenhet kan være svært negativt.

Den viktigste konsekvensen er at det får dem til å avhenge av andre, ikke bare for å søke kjærlighet, men også for å søke godkjenning. Ikke alle av oss har opplevd trygge tilknytninger i barndommen, men det gode med alt dette er at det kan endres.  Du kan lære å forbedre de frustrerende og smertefulle relasjonene som er et produkt av barndommen og som påvirket utviklingen din.