Tips for å stimulere en babys visuelle kapasitet
Synet er en av de minst utviklede sansene ved fødselen. Derfor er det så viktig å stimulere babyens visuelle kapasitet.
Barn blir født med vanskeligheter med å fokusere. I løpet av noen måneder med intens læring vil de imidlertid gjøre det ganske bra ved å etterligne bevegelser, gjenkjenne ansikter og samhandle med dem.
Babyer tiltrekkes av objekter med mye kontrast, avrundede former, bevegelser og stemmer. Tidlig stimulering gir sikkerhet ved å hjelpe dem med å finne og gjenkjenne omsorgspersonene sine. Visuell kommunikasjon trøster og knytter dem.
Utvilsomt er stimulering nødvendig av årsaker som vi skal forklare senere. I det første året er tempoet i et barns kognitive opplevelser svimlende.
Hvordan er synet til en nyfødt?
Nyfødte kommer til verden med det riktige synet for å holde fast i livet på nært hold og personlig.
I forgrunnen ser de moren sin, omtrent 10 til 12 centimeter unna, som ser på dem, smiler og ammer. Lenger unna, gjør det uskarpe synet dem fri fra å forstå hva som skjer rundt dem for å bare konsentrere seg om det som er nært og viktig.
Babyenes blikk ved fødselen er rettet mot moren, mot den avrundede formen på ansiktet hennes, mot kontrasten i øynene hennes, til den lyse stemmen. Også ved den mørkede fargen på areolaen. Det er dette første øyekastet som gjør oss til foreldre.
Barnelege Marc Pilliot omtaler det i artikkelen “Den nyfødtes blikk” (La regard du naissant) som et “grunnleggende blikk”. Med andre ord, det er en bro til livet som bare har begynt.
På grunn av den mørke varmen i livmoren de etterlot, liker ikke babyer sterkt lys. Hvis de følger noe med øynene, følger de det sidelengs, ikke opp og ned. Dessuten ser de på kantene og ikke midten.
Du kan være interessert i å lese denne artikkelen: Amming og immunforsvaret til den nyfødte
Tips for å stimulere babyens visuelle kapasitet
Generelt bør vi ikke tvinge barn til å utføre noen aktivitet. De lærer utelukkende ved å leke i et miljø med harmoni, glede og ro. Hvis du merker at de er irritert, er det fordi de ikke liker det som skjer.
Tidlig stimulering
Fra svangerskapet har moren et nært og intimt forhold til sitt ufødte barn. Fosteret hører mumling og stemmer som det ved fødselen møter igjen. Dette er spennende for dem. Mange studier viser at det prenatale forholdet er avgjørende for utviklingen av mor-baby-kjærlighet.
Fra det øyeblikket babyens øyne åpnes og den første utvekslingen av blikk som bygger grunnlaget for morsforholdet finner sted, er det mulig å stimulere babyens visuelle kapasitet. Lukt og farger, pluss varmen og mykheten til morens hud, forbereder babyen til å begynne det instinktive eventyret med eksistens.
Stimulering av babyens visuelle kapasitet: Styrking av kontakten
Det visuelle mor-barn-forholdet er intenst og vil være ledetråden for de andre stimulansene. Forholdet som øyet etablerer med objekter vil mobilisere hendene og kroppen.
Øye-hånd-koordinering er strukturell og vil bestemme babyens fremgang i nevrologisk utvikling. Forresten, hvis moren i øyeblikket ikke ser på babyen sin, vil babyen lene seg fremover og prøve å gjenopprette kontakten. Hvis de ikke lykkes, kan de gråte.
Et annet element som styrker kontakten er kvinnens egen opplæring og opplysning. I denne forbindelse er det mer sannsynlig at sensitive mødre tilpasser oppførselen til stimulering, regulering og kommunikasjonsbehov hos babyene sine.
Oppmuntre til nysgjerrighet
Det finnes ingen tvil om at kunnskapsmotoren er nysgjerrighet. Hos barn er det det som mobiliserer hele læringssystemet.
Miljøet babyer visualiserer, som er nært og i bevegelse, leder barnet mot overlevelse og beskyttelse. Biologisk sett tiltrekkes de av ansikter fordi ansikter spesielt er det de fokuserer mest på.
Etter det tiltrekkes de av lysende former som gjengir organiske sekvenser og rytmer. Å tiltrekke seg nysgjerrigheten, få dem til å følge objekter, få dem til å vises og forsvinne, er alle en del av opplæringen av deres evne til å søke og huske. Og disse øvelsene er en del av feltet nevroplastisitet.
Fordelene med å stimulere babyens visuelle kapasitet
Synsskarphet begynner rundt tre måneder og øker til seks måneders alder. Da er det allerede nær å nå verdiene for synsfeltet til voksne, selv om det er mulig å stimulere babyens visuelle kapasitet fra fødselen.
Et sentralt element i stimuleringen er mulig tidlig påvisning av synsproblemer. Faktisk er det mulig å diagnostisere dem før ett år.
For eksempel, hos barn under tretti dager, er det mulig å avgjøre om de fikserer og følger blikket på et objekt som beveger seg. Testen er ikke avgjørende før den tredje måneden av livet. Men hvis babyen ikke er i stand til å gjøre dette, bør den bringes til en spesialist.
Til slutt fører stimulering til kroppsbevissthet, som er grunnlaget for romlig bevissthet. Dette er igjen basert på auditiv og taktil utvikling og haptisk informasjon ved fødselen.
Lær mer i denne artikkelen: Hårpleie for barnet: Hvordan ta vare på barnets hår
Stimulering av babyens visuelle ferdigheter: Jo tidligere, jo bedre
Ved 25. svangerskapsuke har fosteret hundre milliarder nevroner, men bare noen er koblet til i fødselsøyeblikket. Det er da, fra fødsel til tre år, at de blir integrert gjennom nettverk og forbindelser.
Derfor er tidlig stimulering med musikkterapi så viktig fra livmoren opp til 6 år. Legge til øvelser og spill som aktiverer deres sensoriske, intellektuelle, motoriske, emosjonelle og sosiale utvikling er nøkkelen. Stemmer og lyder, kjærtegn, farger og bevegelser er også elementer som genererer nervøse forbindelser i hjernen.
Avslutningsvis er synet en av sansene som bør stimuleres så snart som mulig. Husk at det er i de første fire månedene at synet og tilhørende nevrologiske kretsløp utvikler seg.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- BACHS, M. A., GUIU, A. C., RUANO, E. N., AZCONA, M. C., & OVIEDO, B. N. (2005). LA IMPORTANCIA DE LA ESTIMULACIÓN EN EL DESARROLLO DEL BEBÉ. Disponible en este enlace
- de Narváez, M. T. A. (1998). Estimulación temprana. Ediciones Gamma SA. Disponible en: https://www.medigraphic.com/pdfs/fisica/mf-2002/mf02-2_4i.pdf
- Escalera-Hernández, S. (2015). El mundo visual en los niños (Master’s thesis, Universitat Politècnica de Catalunya). Disponible en: https://upcommons.upc.edu/bitstream/handle/2117/89522/susana.escalera%20-%20EL%20MUNDO%20VISUAL%20EN%20LOS%20NI%c3%91OS_0.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- Lally, J. R. Los descubrimientos de la infancia: Cómo y qué aprenden los bebés. el desarrollo cognitivo y el aprendizaje, 2. Disponible en: https://scholar.googleusercontent.com/scholar?q=cache:eqqkkK9LpkgJ:scholar.google.com/+c%C3%B3mo+aprenden+los+beb%C3%A9s&hl=es&as_sdt=0,5
- PILLIOT, M., & de la CoFAM, P. P. (2005). La mirada del recién nacido. Amiga de los niños, 1-13. Disponible en: http://www.soniacavia.com.ar/relacahupan.com.ar/La_mirada_del_recien_nacido.pdf
- Roncallo Andraded, C. P. (2018). Del vínculo prenatal al vínculo postnatal. Implicaciones en el desarrollo psicológico temprano. Disponible en: https://scholar.googleusercontent.com/scholar?q=cache:6uzlu1HdKcMJ:scholar.google.com/+La+coordinaci%C3%B3n+ojo-mano+es+estructural+y+determinar%C3%A1+los+avances+en+el+desarrollo+neurol%C3%B3gico.+beb%C3%A9s&hl=es&as_sdt=0,5
- Sibaja-Molina, J., Sánchez-Pacheco, T., Rojas-Carvajal, M., & Fornaguera-Trías, J. (2016). De la neuroplasticidad a las propuestas aplicadas: estimulación temprana y su implementación en Costa Rica. Revista Costarricense de Psicología, 35(2), 94-112. Disponible en: https://www.scielo.sa.cr/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1659-29132016000200094
- Vives, R. J., Lartigue, B. T., & Córdoba, A. (1992). Apego y vínculo. Comunicación preliminar. Cuaderno Psicoanal, 25, 45-53. Disponible en: http://bloguamx.byethost10.com/wp-content/uploads/2015/04/apego-y-vinculo-lartigue.pdf