Uterusatoni: hvorfor det oppstår og hvordan man behandler det
Uterusatoni er den vanligste og også den alvorligste årsaken til blødning etter fødselen. Dette er en av de mest delikate obstetriske komplikasjonene som finnes. Når en slik blødning er alvorlig, setter det mors liv i fare.
Det er anslått at sykdommen utvikler seg i opptil 5 % av naturlige fødsler. Det har å gjøre med en defekt i muskelfibrene som finnes i livmorveggen. Dette fører til det faktum at organets kar ikke slutter å blø etter fødselen.
Blødning forårsaket av uterusatoni har forskjellige alvorlighetsgrader. I alle tilfeller anses det som en medisinsk nødsituasjon som bør behandles umiddelbart.
Hva er uterusatoni?
Uterusatoni er livmorens manglende evne til å trekke seg sammen etter fødselen, som er det tredje stadiet av fødselen, der morkakeløsning oppstår. Under normale forhold skal livmoren trekke seg sammen for å lukke blodårene.
Hvis livmoren mangler tonus, forblir blodårene åpne og det oppstår blødninger. Det er anslått at opptil 70 % av tilfellene av blødning etter fødselen skyldes denne årsaken.
Det kan føre til hypovolemi eller redusert blodvolum, hemodynamisk ustabilitet og sjokk. Det fryktede utfallet er morens død.
Det er to typer uterusatoni:
- Tidlig: dene typen er hyppigst og forekommer på selve fødestuen.
- Sent: denne typen er mindre vanlig og oppstår i øyeblikkene etter at du har forlatt fødestuen.
Ved slutten av fødselen oppstår morkakeløsning. Morkaken kommer ut, og livmoren må trekke seg sammen for å forhindre kraftig blødning.
Hvorfor oppstår det?
Tidlig uterusatoni skyldes vanligvis at moren ikke produserer nok oksytocin naturlig. Oksytocin er et hormon som fremmer sammentrekning av livmoren under fødsel og etter fødsel. Andre mulige årsaker til både tidlig og sen uterusatoni inkluderer følgende:
- Overdistensjon av livmoren: oppstår når livmoren har blitt for elastisk og deretter ikke klarer å gjenvinne formen. Det er på grunn av multippelt svangerskap eller fordi babyen er veldig stor.
- Fastsittende morkake: oppstår når det er unormal adhesjon av morkaken til veggen av livmoren. Den er veldig godt festet og det er vanskeligheter med å fjerne den.
- Forsinket utløsning av morkaken: når morkaken bruker mer enn 20 minutter på å komme ut.
- Muskeltretthet: livmoren trekker seg ikke sammen på grunn av tretthet hvis fødselen har vart lenge.
- Tokolytiske legemidler: produserer en hemming av sammentrekninger og fører noen ganger til uterusatoni.
- Skade eller traumer i livmoren.
- Anatomiske endringer i organet: tilstedeværelsen av myom.
- Ufullstendig utstøting av morkaken.
- Koagelblødning.
Vi tror du også kan ha glede av å lese denne artikkelen: Stikkinger og smerter i livmoren: årsaker og medisinske tester
Risikofaktorer
En kvinne som har hatt uterusatoni etter fødsel har høyere sannsynlighet for å utvikle det i påfølgende fødse. På samme måte er det andre faktorer som øker risikoen:
- En stor baby
- Forliggende morkake
- Multippelt svangerskap
- Høy alder på moren
- Fosterdød in utero
- Langvarig eller brå fødsel
- Har hatt flere tidligere svangerskap
- For tidlig morkakeløsning
- Tidligere blødning etter fødselen
- Unormal økning av fostervann eller polyhydramnion
Liker du denne artikkelen? Du kan også like å lese: Svangerskapskomplikasjonen livmorhalssvikt: symptomer
Symptomer og diagnose av uterusatoni
Den viktigste manifestasjonen av uterusatoni er blødning av varierende intensitet. Noen ganger kommer det plutselig og er rikelig, mens andre ganger oppstår det gradvis og er mindre alvorlig.
I tillegg til utstrømningen av blod fra skjeden, er det også blod og blodpropper som holdes tilbake i livmoren. Diagnosen stilles ved en undersøkelse der legen palperer magen. Livmoren føles myk og forstørret, og det blir rikelig utstøting av blod med mild massasje.
Fagpersonen undersøker også skjeden, fødselskanalen og livmorhalsen for å finne ut om det er rifter. Dette blir vanligvis supplert med blodprøver for å fastslå effekten av blødningen og for å fastslå om det er et koagulasjonsproblem.
Behandling
Den første behandlingen av uterosatoni utføres gjennom to tiltak: livmormassasje eller Credé-manøver og administrering av oksytocin. Når moren begynner å blø, påføres massasje hvor magen gnis for å fremme sammentrekning av livmoren.
Noen ganger brukes en bimanuell manøver. I denne masseres den ene hånden inne i livmoren og den andre utenfor.
Hvis dette ikke virker, gis oksytocin for å stoppe blødningen. Når dette tiltaket også er ineffektivt, er en kirurgisk tilnærming nødvendig med en av følgende prosedyrer:
- Instrumentell kurettage: et skjelignende instrument føres fra skjeden inn i livmoren. Dette drar og fjerner restene av blodpropp og endometrium.
- Ligering av bekkenkar: blodårene som fører blod til livmoren sys igjen. Ved å redusere blodtilførselen til livmoren reduseres også blødningen.
- Embolisering av livmorkarene: et kateter føres inn gjennom lårbensarterien til det når arteriene i livmoren. Små partikler av plast eller gelatin blir deretter satt inn for å avbryte blodstrømmen.
- Plikasjon eller kapitonering: dette er trykksuturer laget i livmoren. Det regnes som det siste alternativet før en hysterektomi.
- Hysterektomi: dette er den definitive fjerningen av livmoren. Det vurderes kun dersom mors liv er i fare.
Hysterektomi er det siste alternativet. Det er forbeholdt alvorlige livstruende tilfeller.
Kan uterusatoni forhindres?
Det er ikke mulig å forhindre uterusatoni før fødselen. Det gjøres imidlertid stadig flere tiltak for å hindre at det skjer. Det er nå vanlig at et uterotonisk legemiddel gis til moren i løpet av det første minuttet av babyens liv. Dette hjelper organet til å trekke seg sammen. Atoni kan forårsake alvorlig blødning som fører til betydelig blodtap. Hvis det ikke behandles raskt, og selv om det blir det, kan det føre til multiorgansvikt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Muñiz Rizo, M. E., Álvarez Ponce, V. A., & Felipe Cutié, W. (2015). Acretismo placentario. Revista cubana de Obstetricia y Ginecología, 41(2), 190-196.
- Doret, M., Kayem, G., & Sentilhes, L. (2019). Fármacos tocolíticos. EMC-Ginecología-Obstetricia, 55(2), 1-8.
- Engels, V., Iniesta, S., Tijero, T., San Frutos, L., Botija, J., Izquierdo, F., & Bajo, J. M. (2004). Manejo de la hemorragia puerperal masiva por atonía uterina con desvascularización progresiva del útero, B-Lynch modificado y antitrombina III. Progresos de Obstetricia y Ginecología, 47(12), 568-572.
- Miller, H. E., & Ansari, J. R. (2022). Uterine atony. Current Opinion in Obstetrics and Gynecology, 34(2), 82-89.
- Gill, P., Patel, A., & Van Hook, J. W. (2021). Uterine Atony. In StatPearls [Internet]. StatPearls Publishing.
- Thanasa, E., Gerokostas, E. E., Kontogiorgis, G., Kamaretsos, E., & Thanasas, I. (2022). Uterine atony: Current trends in invasive treatment. World, 2(02), 063-071.
