6 grunner til at gråting er sunt for deg
Mange mennesker assosierer gråting med det å være svak, men dette kunne ikke vært lenger fra sannheten. Når du gråter, lufter og frigjør du de undertrykte følelsene dine.
I tillegg er ikke gråting kun reservert for negative følelser – du kan også gråte av glede.
Samfunnet har alltid vært overbevist om at mennesker må være sterke og ikke vise følelser til noen. Når du så tar av denne harde rustningen, føler du deg sårbar og utsatt, noe som kan være fryktinngytende.
Du har også kanskje hørt uttrykket, “ekte menn gråter ikke”. La oss være de første til å fortelle deg at menn ofte har like eller mer sensitive følelser enn kvinner.
De har de samme følelsene som alle andre, men takket være det at menn skal være så “macho”, samt sosiale konvensjoner, vil de ikke vise følelsene sine.
Å undertrykke følelsene dine vil føre til psykologiske problemer, som gjør deg svakere. Du vil aldri finne en kur for lidelsene dine om du ikke innrømmer eller uttrykker dem.
Tårene dine burde ikke gi deg en følelse av skam, da gråting er normalt. Det betyr at du er menneskelig. Og du burde være klar over at det har flere fordeler for din emosjonelle og fysiske helse.
Derfor har vi i dag laget en kort liste over hvorfor det er bra å gråte.
Fra nå av, vil du vite bedre enn å undertrykke eller holde følelsene dine inne i deg. Bli kvitt denne enorme emosjonelle byrden.
6 grunner til at gråting er sunt
1. Gråting reduserer stress
Du opplever tusenvis av stressende situasjoner hver dag, inkludert negative tanker og problemer på jobb eller i forholdet ditt til andre mennesker.
Hvis du ikke vet hvordan du kan håndtere følelsene dine godt, kan du bli overveldet av lasset du bærer, og ende opp med å gjøre eller si ting du vil angre på senere.
En god måte å gi slipp på dette presset på, er å gråte. Dette vil hjelpe deg å lufte alle dine negative følelser og bekymringer som du måtte ha.
Det spiller ingen rolle hvordan du gjør det, alene eller med en forståelsesfull venn.
- Tårer slipper ut en substans kjent som adrenokortikotropt hormon (ACTH – et hormon relatert til stress), i tillegg til prolaktin og leucin encefalin, som er naturlige smertestillende.
- Dette er grunnen til at du føler deg roligere etter å ha grått.
2. Det hjelper deg å overvinne smerte
Det er ingenting mer smertefullt enn tapet av noen du er glad i, eller et knust hjerte. I disse øyeblikkene når følelsene dine er helt i overflaten, kan du ha veldig kaotiske tanker.
Når du føler sorg eller smerte, er det helt normalt å gråte. Men ta det med ro, dette er den beste måten å få ut alt på. Det gjør om dine negative følelser til noe håndgripelig, noe du kan håndtere og takle.
Det er også mye enklere å ta hånd om følelsene dine på denne måten, enn med noe du ikke kan definere. Å gråte er det første steget til å overvinne følelsesmessig og fysisk smerte.
Ta et enkelt eksempel. Når et barn faller av sykkelen og skader seg, vil hans eller hennes første respons være å gråte av den fysiske smerten etter fallet. Det samme gjelder følelsene dine: du prøver å få ut det som plager deg.
3. Det forbedrer humøret ditt
Når du gråter produserer hjernen din endorfiner, som fører til at humøret ditt bedrer seg betraktelig.
Som sagt før, kan tårene dine gi deg følelsen av lettelse ved å slippe løs det presset du har samlet opp inne i deg.
Dette kan hjelpe deg med å føle deg bedre med deg selv, ved å forbedre og redusere humørsvingningene dine.
- Selv om det er sant at du gråter fordi du er trist, selv om du ikke føler deg helt glad etterpå, vil du se en merkbar forbedring i humøret.
- Du vil lettere se ting klart eller med et bedre perspektiv. Du kan gå gjennom tøffe tider, du kan kollapse, men etterpå vil du reise deg opp, med mer styrke enn før.
4. Det reduserer psykosomatiske plager
Tenk på det sånn: hvis hjernen din tror noe er galt eller skader deg, vil den med en gang føre til en negativ respons i kroppen din. Sinnet er veldig kraftig, og kan noen ganger fungere som et tveegget sverd.
Når du ikke slipper løs følelsene eller tankene dine, kan det føre til psykosomatiske problemer. Du kan oppleve depresjon, angst eller lav selvtillit.
Alle disse problemene trigger reaksjoner i kroppen.
For eksempel, vil mennesker som er konstant deprimerte eller triste (uten å uttrykke det) ha en tendens til å slite med fordøyelsesproblemer på grunn av dårlig appetitt, og de er mer utsatt for problemer med hjerte og luftveier.
5. Det hjelper deg å forbedre forholdene dine
Når du er under stress, er det vanlig å oppføre seg annerledes enn normalt. Er du trist, sint, frustrert, eller til og med deprimert, og du ikke gjør noe for å slippe det ut, kan du gjøre eller si upassende ting til andre.
Du tenker kanskje at ingen andre vet hvordan du føler deg i disse tidene, og at du ikke trenger noen andre til å hjelpe deg med å overkomme den smerten og de lidelsene du sliter med. Du distanserer deg selv fra de som prøver å hjelpe deg.
Dette kunne ikke vært mer mot sin hensikt.
Det er ingenting mer trøstende enn å føle seg forstått og viktig for de menneskene du bryr deg om.
De fleste av oss vil at andre skal lytte til våre problemer. For frykten av å bli såret, er det allikevel noen som mister tilliten til andre.
Å stole på andre mennesker vil forbedre dine mellommenneskelige forhold fordi de involverer å dele ting og å forstå at du er beskyttet av en annen person. Dette antyder at noen bryr seg om ditt beste.
Oppdag også: Viktigheten av å gråte
6. Gråting forbedrer synet ditt
Gråting holder slimhinnene rundt øynene dine fuktige.
Om du holder tårene tilbake, kan dette påvirke synet ditt kraftig, fordi en av hovedfunksjonene er å holde øynene hydrerte.
Husk at tårene dine er resultatet av flere kjemiske reaksjoner på stimuli som kommer fra forskjellige områder, som:
- Dine individuelle omgivelser.
- Eksterne agenter som endrer slimhinnene i øynene dine.
- Biokjemiske forhold mellom hjernen (minner og følelser), personligheten din og humøret ditt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Fridlund, A. J., & Loftis, J. M. (1990). Relations between tickling and humorous laughter: Preliminary support for the Darwin-Hecker hypothesis. Biological Psychology. https://doi.org/10.1016/0301-0511(90)90023-P
- Peter, M., Vingerhoets, A. J. J. M., & Van Heck, G. L. (2001). Personality, gender, and crying. European Journal of Personality. https://doi.org/10.1002/per.386
- Parvizi, J. (2002). Pathological laughter and crying: A link to the cerebellum. Brain. https://doi.org/10.1093/brain/124.9.1708ç
- Becht, M. C., & Vingerhoets, A. J. J. M. (2002). Crying and mood change: A cross-cultural study. Cognition and Emotion. https://doi.org/10.1080/02699930143000149