7 giftige oppførsler som foreldre ikke vet om

Noen ganger slipper foreldrene ut frustrasjonen sin på barna sine, noe som gjør at de føler ansvar for ting som de virkelig ikke er ansvarlige for. Dette kan gjøre store problemer over natten.
7 giftige oppførsler som foreldre ikke vet om

Siste oppdatering: 25 august, 2022

Når barna er født, er det ikke slik at de kommer med en bruksanvisning under armen som lærer oss hvordan vi skal bli bedre foreldre. Faktisk faller mange av oss inn i giftige oppførsler som påvirker et barns utvikling negativt.

Foreldre prøver alltid å oppdra barna sine så godt de vet og kan.

Men noen ganger er de ikke fullt klar over at de viser visse giftige oppførsler som kan føre til mer skade enn godt. Dette er hva vi skal fokusere på i dag, med håp om at det åpne øynene dine til en realitet som man ofte ikke klarer å se.

Foreldres giftige oppførsler

ensom liten jente

Selv om du kanskje ikke tror på det, vil ikke gode intensjoner i seg selv være nok. Du må kritisere deg selv og vite hvordan du skal identifisere giftige oppførsler som kan påvirke barna dine.

Disse kan påvirke selvfølelsen deres mer enn noe annet, slik at de får alvorlige problemer i fremtiden.

Men… er foreldre skylden for denne giftige oppførselen? Nei. Noen ganger vil de bare “kopiere” alt de så sine foreldre gjøre, fordi det finnes ingen kurs som lærer dem å være foreldre.

Dette er noe som må læres gjennom erfaring.

Det er derfor vi kommer til å snakke om 7 giftige oppførsler som du kanskje vil identifisere deg med. Det er viktig at du holder et åpent sinn, og at du unngår å benekte at du gjør disse tingene. Tenk på hvor viktig barnet er. La oss gjøre det!

1. Du er hyperkritisk

Mange ganger er det vanskelig å se hvor kritisk du er med barna. Det er bra at du peker ut feil, fordi dette hjelper dem å endre feilene, som hjelper barnet å se hvor de klarte å rote det til.

Men du må også innse at kontinuerlig kritikk ikke er bra. Det å være overdrevent kritisk kan skape usikkerhet i barna dine, noe som gjør dem mistro til sine egne evner og styrker.

2. Du straffer dem med negative følelser

Ofte skiller vi mellom positive og negative følelser, når mage negative følelser faktisk er positive. Frykt, for eksempel, kan redde livet ditt i mer enn én situasjon.

Gutt gråter mens faren peker med en finger

Det er derfor du må la barnet ditt uttrykke følelsene sine. La dem gråte, la dem vise tristhet. Hvis de er redde, la dem vise det. Undertrykkelse er aldri en god ting, fordi før eller senere vil alt det de har undertrykt komme ut et sted.

3. Du bestemmer for dem

Barn er barn, men det betyr ikke at de ikke kan ha sin egen mening eller stemme. Det er visse beslutninger der foreldrene er nødt til å gripe inn, men andre ganger… det er ikke nødvendig!

La barna ta de beslutningene de er i stand til å ta. Dette vil styrke selvtilliten deres, og du vil unngå alt det motsatte av dette.

4. Du gjør dem redde

Barn trenger å leve i et trygt, pålitelig miljø, ikke der frykt alltid er rett i hælene på dem. Barn trenger å gjøre feil, å utforske, og å begynne å oppleve livet.

Hvis de er redde blir de usikre og redde mennesker. Det er viktig at du unngår å skremme dem, fordi det å leve i redsel er å ikke leve i det hele tatt.

5. Det er ikke deres feil

Sint mor ser på sin gråtende datter

Noen ganger slipper foreldrene ut frustrasjonen sin på barna sine, noe som gjør at de føler ansvar for ting som de virkelig ikke er ansvarlige for.

Dette kan skape store problemer over natten. De kan begynne å internalisere dette sviket. Ingen bør få noen andre til å føle seg skyldige, og spesielt ikke foreldre til barna sine.

6. Kjærlighet er ubetinget

Dette er en stor feil som foreldre gjør uten å tenke over det. Foreldres kjærlighet for barna sine bør ikke ha vilkår. Det skal ikke være avhengig av barnas suksess eller hvordan de oppfører seg.

Dette vil bare gjøre at de føler at de ikke fortjener å bli elsket, og de vil bære dette med seg for resten av livet.

7. Du setter ikke grenser

Noen ganger skjer dette skjer når du har flere barn, eller når du bare ikke har planer om å sette grenser. Dette er en feil. Barn trenger grenser som holder dem trygge mens de opplever verdenen.

Disse grensene er positive, fordi uten dem kan barna begynne å utvikle negativ og trassig atferd.

Hvis du, som forelder, har identifisert deg med noen av disse giftige oppførslene, eller hvis du har sett foreldrene dine identifisere seg med dem, er det viktig at du endrer disse problemene og at du aldri gjentar dem igjen.

Liten jente holder et kosedyr

Du utvikler mennesker som er nødt til å leve og oppnå kontakt med andre i denne verdenen. Ikke en eneste av disse oppførslene gjør barnas liv enklere, de vil heller gjøre det vanskeligere.

Så la oss starte denne dagen med å fjerne alle disse giftige oppførslene.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Ballesteros-Moscosio, M. Á. (2017). Padres y madres sobreprotectores: el reto de la escuela y los docentes. Diálogo: Familia Colegio, 328, 22-28. https://www.researchgate.net/publication/337244477_Padres_y_madres_sobreprotectores_el_reto_de_la_escuela_y_los_docentes
  • Bi, X., Yang, Y., Li, H., Wang, M., Zhang, W., & Deater-Deckard, K. (2018). Parenting Styles and Parent-Adolescent Relationships: The Mediating Roles of Behavioral Autonomy and Parental Authority. Frontiers in Psychology9, 2187. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.02187
  • Fuentes, M. C., García-Ros, R., Pérez-González, F., & Sancerni, D. (2019). Effects of Parenting Styles on Self-Regulated Learning and Academic Stress in Spanish Adolescents. International Journal of Environmental Research and Public Health16(15), 2778. https://doi.org/10.3390/ijerph16152778
  • Gorostiaga, A., Aliri, J., Balluerka, N., & Lameirinhas, J. (2019). Parenting Styles and Internalizing Symptoms in Adolescence: A Systematic Literature Review. International Journal of Environmental Research and Public Health16(17), 3192. https://doi.org/10.3390/ijerph16173192
  • Kuppens, S., & Ceulemans, E. (2019). Parenting Styles: A Closer Look at a Well-Known Concept. Journal of Child and Family Studies28(1), 168–181. https://doi.org/10.1007/s10826-018-1242-x
  • Lorence, B., Hidalgo, V., Pérez-Padilla, J., & Menéndez, S. (2019). The Role of Parenting Styles on Behavior Problem Profiles of Adolescents. International Journal of Environmental Research and Public Health16(15), 2767. https://doi.org/10.3390/ijerph16152767
  • Ong, M. Y., Eilander, J., Saw, S. M., Xie, Y., Meaney, M. J., & Broekman, B. (2018). The influence of perceived parenting styles on socio-emotional development from pre-puberty into puberty. European Child & Adolescent Psychiatry27(1), 37–46. https://doi.org/10.1007/s00787-017-1016-9
  • Parra, Á., Sánchez-Queija, I., García-Mendoza, M., Coimbra, S., Egídio Oliveira, J., & Díez, M. (2019). Perceived Parenting Styles and Adjustment during Emerging Adulthood: A Cross-National Perspective. International Journal of Environmental Research and Public Health 16(15), 2757. https://doi.org/10.3390/ijerph16152757

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.