8 matvarer som reduserer oppblåsthet
Lider du av sporadisk oppblåsthet? Denne følelsen er vanligvis knyttet til å spise for mye. Det kan imidlertid også skyldes opphopning av væsker og gass. I tillegg kan det skyldes visse fordøyelsesproblemer. Disse inkluderer gastritt og forstoppelse. Hvis det er tilfelle, er det viktig å vite om matvarer som reduserer oppblåsthet og væskeansamling.
Ikke glem at noe så enkelt som å redusere matvarer som er rike på raffinert sukker og fett vil hjelpe helsen din. Disse matvarene kan også forårsake gass. Dette vil hjelpe deg å gå ned i vekt og øke fordøyelsen din på samme tid.
Hvis du vil bli sunn og gå ned i vekt må du spise mat som reduserer oppblåsthet. Her er maten for deg:
1. Linfrø reduserer oppblåsthet
Matvarer som har prostaglandiner er de beste for å kvitte seg med oppblåsthet.
Linfrø er en matvare rik på sunne fettstoffer. Disse hjelper kroppen din å regulere betennelse. Dette er takket være omega-3-fettsyrene som frøene inneholder.
- For å spise dem, er det best å først la dem ligge i vann i flere timer.
- Når de er klare, kan du ha dem i en yoghurt, smoothie eller salat.
2. Blåbær
Blåbær er en annen matvare som kan lindre oppbevaring av væsker og oppblåsthet. Dette skyldes at de er så rike på flavonoider. Dessuten har de antioksidantegenskaper og betennelsesdemende egenskaper. Disse bidrar til å kontrollere frie radikaler.
Alt dette gjør det til et deilig bær, som kan regulere oppblåsthet.
3. Kirsebær
Selv om de ikke ser ut som det, kan kirsebær bli en av dine største hjelpere. Dette er et bær som bidrar til å redusere oppblåsthet. Dette er fordi det er en av matvarene med det høyeste antallet betennelsesdempende egenskaper som finnes.
I tillegg er kirsebær fulle av antioksidanter. På grunn av dette er de utvilsomt en av de mest komplette fruktene du kan inkludere i kostholdet ditt.
4. Karri
Dette finner man ofte i krydderverdenen. Imidlertid inneholder karri gurkemeie. På grunn av dette bidrar det til å redusere væskeretensjon og betennelse. Gurkemeie er en super ingrediens som bidrar til å forhindre mange sykdommer, inkludert kreft. Erstatt salt og pepper med dette krydderet. Det er mye sunnere!
5. Grønn te
Grønn te har vanndrivende egenskaper. Denne teen er også rik på antioksidanter. Hvis du er oppblåst, er det bedre å velge en kopp grønn te enn å drikke svart te eller andre drikker som kaffe.
6. Bananer
Du bør spise bananer hvis du har hevelse eller oppblåsthet forårsaket av væskeretensjon. Kalium i bananer kan være en stor hjelp.
Hvis du spiser noe salt om kvelden, er det godt å spise en banan til frokost dagen etter. Som du vet, gjør saltet at kroppen beholder væsker. Derfor bør du unngå å bruke ekstra salt på maten din, og spis en banan for å bekjempe oppsamling av væske.
7. Avokado
Avokado er en av matvarene som anbefales som reduserer oppblåsthet, siden de inneholder et veldig sunt fett. Andre matvarer som hjelper på samme måte er olivenolje, mandler og pistasjnøtter (uten salt).
8. Laktosefri melk
Melk er en av de andre matvarene som kan gjøre deg oppblåst. Dette skyldes innholdet av laktose.
For dette er det ikke noe bedre enn å begynne å kutte ned på laktose og legge til nedbrutt laktose (for eksempel yoghurt) til kostholdet ditt. Etterpå kan du legge til melk i små mengder.
Ikke glem å spise sakte
Noe så enkelt som å spise sakte kan definitivt hjelpe. Tygg maten godt og hold munnen lukket. Dette forhindrer luft i å komme inn i maten, noe som forårsaker dårlig fordøyelse.
Ikke glem å gi maten den tiden den trenger. Ikke ha det travelt!
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Aguilera M, Reza M, Chew R, et al. (2011). Propiedades funcionales de las antocianinas. Revista Biotecnia. 13. 16-22. Disponible en: https://biotecnia.unison.mx/index.php/biotecnia/article/view/81
- Castro M. (2002). Ácidos grasos omega 3: beneficios y fuentes. Interciencia, 27(3), 128-136. Disponible en: https://www.redalyc.org/pdf/339/33906605.pdf
- Chandrika U, Jansz E, Wickramasinghe S, et al. (2003). Carotenoids in yellow- and red-fleshed papaya (Carica papaya L). J. Sci. Food Agric., 83: 1279-1282. Disponible en: https://www.researchgate.net/publication/229493669_Carotenoids_in_yellow-_and_red-fleshed_papaya_Carica_papaya_L
- Cosavalente K, Ganoza S, Ganoza M. (2016). Antocianinas totales y capacidad antioxidante in vitro de extractos de diferente grado etanólico del fruto de Vacciniumcorymbosum “Arándano”. UCV-Scientia, 8(1), 44–48. Disponible en: https://doi.org/10.18050/RevUcv-Scientia.v8n1a5
- Domínguez D. (2010). Nutrición y ejercicio. Endocrinología y Nutrición. Disponible en: https://www.portalesmedicos.com/publicaciones/articles/2019/1/Nutricion-y-ejercicio.html
- Meza E, Núñez B, Maldonado O. (2018). Evaluación de la composición nutricional de alimentos procesados y ultraprocesados de acuerdo al perfil de alimentos de la Organización Panamericana de la Salud, con énfasis en nutrientes críticos. Memorias del Instituto de Investigaciones de Ciencias de la Salud; Vol. 16(1). Disponible en: http://archivo.bc.una.py/index.php/RIIC/article/view/1332
- Meza L, Dicovskiy L. (2020). Uso potencial de la manzanilla matricaria chamomilla l. y experiencias en Nicaragua. Revista Ciencia Y Tecnología El Higo, 10(1), 1–8. Disponible en: https://doi.org/10.5377/elhigo.v10i1.9927
- Moreira V, López A. (2006). Intolerancia a la lactosa. Revista Española de Enfermedades Digestivas. (Madrid); Vol. 98. N.° 2, pp. 143. Disponible en: https://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1130-01082006000200009
- Nih.gov. (Nov 2022). Ácidos grasos omega-3. Disponible en: https://ods.od.nih.gov/factsheets/Omega3FattyAcids-DatosEnEspanol/
- Paradis M, Couture P, Gigleux I, et al. (2015). Impact of systemic enzyme supplementation on low-grade inflammation in humans. Pharma Nutrition, 3(3), 83-88. Disponible en: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2213434415000195
- Vázquez L, López P, López A, et al. (2017). Efectos del té verde y su contenido de galato de epigalocatequina (EGCG) sobre el peso corporal y la masa grasa en humanos. Una revisión sistemática. Nutrición Hospitalaria, 34(3), 731-737 Disponible en: https://scielo.isciii.es/scielo.php?pid=S0212-16112017000300731&script=sci_arttext&tlng=pt