Alt du trenger å vite om polymyositt
Polymyositt er en sjelden sykdom der betennelse i et område av kroppen utvikler seg. Det forekommer oftere hos kvinner og mennesker mellom 30 og 50 år. Det danner også en undertype innenfor en gruppe sykdommer kjent som myositt.
I den påfølgende artikkelen vil vi fortelle deg mer om polymyositt.
Symptomer på polymyositt
Som regel er denne lidelsen systemisk, dvs. den kan påvirke alle områder av kroppen. Vanligvis lider pasienten av en rekke endringer eller tegn som kan relateres til denne sykdommen. Disse vises litt etter litt og forverres med utviklingen av polymyositt.
Blant symptomene som vises oftest inkluderer vi således:
- Tretthet, utmattelse eller generell svakhet
- Feber som kan variere i intensitet, men vanligvis ikke er høy
- Hudendringer som er gruppert under navnet dermatomyositt, en sykdom der det er hevelse og dannelse av utslett på huden
- Hudømhet over de berørte områdene
- Intens smerte eller ubehag i skjelettmuskulaturen, denne tilstanden forverres etter en viss mengde intens fysisk aktivitet
- Morgenstivhet i de involverte leddene
Et annet karakteristisk symptom er muskelsvakhet, som vanligvis påvirker skulder- og hoftemuskulaturen. Det kan forårsake flere generelle problemer:
- Svelgeproblemer (dysfagi). Denne tilstanden kan igjen føre til dårlig appetitt. Derfor er det mulig at pasienten vil gå ned i vekt på kort tid (uten å prøve).
- Stemmeendringer som endrer pasientens normale tale.
- Pustevansker som kan føre til respirasjonssvikt. Aspirasjon (inntak av mat, spytt, etc.) i lungene kan også forekomme. I dette tilfellet øker risikoen for lungebetennelse betraktelig.
- Vanskeligheter med å utføre en rekke aktiviteter som involverer muskler som kan bli endret. For eksempel løfte gjenstander over hodet eller reise seg når pasienten sitter.
Du kan være interessert i: 8 vaner for å behandle smerter i korsryggen
Årsaker
For tiden er den spesifikke årsaken eller utløseren til denne lidelsen ikke identifisert. Nyere studier har imidlertid funnet lignende karakteristikker som autoimmune sykdommer.
I disse sykdommene angriper kroppens celler feilaktig indre vev og nedbryter dem gradvis. På den annen side kan en infeksjon også være en årsak.
Diagnostisering
Det medisinske teamet kan utføre en rekke undersøkelser for å komme fram til en diagnose. På denne måten kan de identifisere sykdommen og samtidig utelukke andre sykdommer med lignende symptomer. Blant de vanligste prosedyrene er følgende:
- Fysisk undersøkelse. I den sjekker spesialistene symptomene som pasienten kan føle, deres kliniske historie og deres forløp (familiemedlemmer som kan ha lidd av den samme sykdommen).
- Muskelbiopsi. En liten mengde påvirket muskel fjernes og analyseres med laboratorietester.
- Intern bildebehandling, for eksempel ved hjelp av magnetresonanstomografi (eller MR) på de endrede musklene.
- Bruk av elektromyografi for å kontrollere både tilstanden til nerver og muskler i området.
- Andre rutinemessige undersøkelser som blod- og urinanalyse.
Se også: Hva er hensikten med en CT-skanning?
Behandling for polymyositt
Det finnes fortsatt ingen endelig kur for denne sykdommen, men flere behandlinger har blitt utviklet i denne forbindelse. Derfor vil det endelige målet med behandlingen være å lindre symptomene som pasienten presenterer og forbedre livskvaliteten. Når det gjelder behandling, inkluderer vi anbefalinger som:
- Bruk av medisiner. For eksempel kortikosteroider og andre komplementære legemidler. Bruken må kontrolleres av det medisinske teamet, siden langvarig bruk kan forårsake en rekke svært skadelige bivirkninger.
- Ulike typer terapi. Vi refererer til fysioterapi, retningslinjer for å gjenvinne daglig tale og inntak av et passende kosthold når sykdommen utvikler seg.
Polymyositt er en sykdom med gode behandlingsutsikter for fremtiden. Behandlingen av symptomer forbedrer pasientens livskvalitet betraktelig.
Studier pågår for tiden for å utvikle en etiologisk behandling av sykdommen og løse årsaken, men alle er fortsatt i den kliniske prøvefasen og er ennå ikke kommersialisert.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Thanarajasingam, U., & Ernste, F. (2014). Polymyositis. In Challenging Cases in Rheumatology and Diseases of the Immune System. https://doi.org/10.1007/978-1-4614-5088-7_9
- Marie, I., & Mouthon, L. (2011). Therapy of polymyositis and dermatomyositis. Autoimmunity Reviews. https://doi.org/10.1016/j.autrev.2011.06.007
- Van der Meulen, M. F. G., Bronner, I. M., Hoogendijk, J. E., Burger, H., Van Venrooij, W. J., Voskuyl, A. E., … De Visser, M. (2003). Polymyositis: An overdiagnosed entity. Neurology. https://doi.org/10.1212/WNL.61.3.316
- Hohlfeld, R., & Engel, A. G. (2006). Polymyositis and Dermatomyositis. In The Autoimmune Diseases. https://doi.org/10.1016/B978-012595961-2/50037-8