Anatomien til demens: Hvordan er livet til en demenspasient?
En demenspasient kan lide av ulike sykdommer: Alzheimer, Parkinson og Binswanger, blant andre. De har alle demens, det vil si gradvis tap eller svekkelse av de mentale fakultetene, til felles.
Sykdommene som forårsaker demens er vanskelig å takle, både for pasienten og deres familie. Hukommelse- og resoneringsendringer, samt enkelte atferdsbetingede forstyrrelser, kan gjøre situasjonen vanskeligere.
I dag skal vi fortelle om hvilke aspekter vi må vurdere når man har med en demenspasient å gjøre.
Depresjon hos en demenspasient
Depresjon er en tilstand som vanligvis rammer demenspasienter. Det faktum at de ikke forstår hva som skjer med dem, hukommelsestapet som desorienterer dem, og taktløsheten til folk rundt dem, vil føre til motløshet og melankoli.
Mange familier vet ikke hvordan de skal håndtere en demenspasient. Derfor gjør de noen av feilene vi nevner nedenfor:
- De behandler dem som et barn: De snakker foran dem som om de ikke var der og ikke hører noe. I tillegg til at de ikke har voksne samtaler med dem.
- De roper og kjefter på dem: Å kjefte på en person med demens når de gjør noe de ikke er klar over hvorfor de gjør, vil få dem til å føle seg skyldige, og vil ikke hjelpe dem å forstå hva som skjer med dem.
- De ignorerer dem: Å ikke snakke med dem som en voksen, å rope på dem, og å ignorere mange av tingene de sier, gjør at demenspasientene føler seg alene. Denne ensomheten kan føre til depresjon.
Pasienten skal kunne føle seg støttet og motta kjærlighet. Familien må gjøre en innsats for å prøve å sette seg i situasjonen til demenspasienten, og forstå at situasjonen er vanskelig for alle.
Denne artikkelen kan interessere deg: Kosthold for å bekjempe depresjon og muntre deg opp
De skal få føle seg uavhengige
Demenspasientens tilstand betyr ikke at de trenger familiene sine til å gjøre alt for dem. Det er mange ting de kan gjøre alene, men familien deres må hjelpe dem med det.
For eksempel, hvis de har problemer med å kneppe skjorten sin, prøv å kjøpe klær uten knapper til dem. Hvis de ikke klarer å knytte skoene sine, kan man kjøpe sko uten lisser.
I tilfelle personen begynner å få alvorlig hukommelsestap, kan du gjøre noen ekstra tiltak. For eksempel, fortell dem hvor badet er uten å fortelle dem det direkte, ved å sette et skilt på badedøren hvor det står, “bad”.
Personen med demens kan føle seg desorientert og forvirret på grunn av hukommelsestap, og plutselig manglende evne til å gjøre ting så enkle som å knytte skoene sine. Derfor vil det å gjøre disse tingene for dem hjelpe dem med å føle seg mye bedre, og i stand til å mestre ting.
De må komme seg ut
Mange ganger ønsker familien til en med demens at de ikke skal forlate huset, i frykt for at de kan gå seg vill. Imidlertid er ikke løsningen å holde dem hjemme 24/7, fordi dette vil føre til depresjon.
I tilfeller hvor ingen kan ta vare på demenspasienten på heltid, kan du ansette noen til å gjøre det. Pasienten kan fort gå seg vill og, hvis han eller hun blir etterlatt alene, gå ut av en eller annen grunn, og ikke vite hvordan man skal komme seg tilbake.
Det er imidlertid viktig at demenspasienten tilbringer kvalitetstid med familien sin. Å gå på tur, dra til parken, eller sole seg i hagen er aktiviteter de virkelig vil glede seg over.
Pasienten må føle at familien deres støtter dem. Dette vil bidra til å hindre isolasjon og ensomhet.
Et annet veldig godt alternativ er å ta dem til en gruppe som hjelper pasienter med dette problemet, for å redusere hukommelsestap og forbedre atferdsproblemer.
Det finnes også sentre hvor demenspasienter kan samhandle med hverandre. Du bør ta dem til disse sentrene fra tid til annen, slik at de kan føle seg ledsaget, tilbringe tid med folk som forstår deres problemer og frustrasjoner, og få nye venner.
Livet til en demenspasient er ikke enkelt. De har mange begrensninger de ikke kan kontrollere eller forstå. Derfor er det viktig å støtte dem og gjøre alt du kan for å hjelpe dem.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Rankin, K. P., Gorno-Tempini, M. L., Allison, S. C., Stanley, C. M., Glenn, S., Weiner, M. W., & Miller, B. L. (2006). Structural anatomy of empathy in neurodegenerative disease. Brain. https://doi.org/10.1093/brain/awl254
- Krueger, C. E., Laluz, V., Rosen, H. J., Neuhaus, J. M., Miller, B. L., & Kramer, J. H. (2011). Double Dissociation in the Anatomy of Socioemotional Disinhibition and Executive Functioning in Dementia. Neuropsychology. https://doi.org/10.1037/a0021681
- Barba, A. L., Kelly Changizi, B., Higgins, D. S., Factor, S. A., & Molho, E. S. (2012). Dementia. In Parkinson’s Disease, Second Edition. https://doi.org/10.1201/b12948
- Curran, E. M., & Loi, S. (2013). Depression and dementia. The Medical Journal of Australia. https://doi.org/10.5694/mjao12.10567