Barn med autisme: 4 viktige øvelser
Autismespekterforstyrrelser (ASD) er en kronisk, nevrobiologisk dysfunksjon med genetisk grunnlag som påvirker konfigurasjonen av nervesystemet og hjernefunksjonen. Vet du hvordan du kan motivere barn med autisme?
Symptomene er relatert til sosial interaksjon og kommunikasjon, samt manglende fleksibilitet i resonnementet. De inkluderer også en begrensning av interesser og atferd. Dette er bevist i denne studien publisert i Journal of Neurology.
To personer med dette nevropsykiatriske syndromet viser imidlertid ikke de samme observerbare egenskapene. Det er derfor forskjellige kategorier av diagnose avhengig av intensitetsgraden og måtene disse symptomene manifesterer seg på.
Nedenfor vil vi gi deg en rekke øvelser eller aktiviteter som vil fremme stimulering av kognitive evner hos barn med ASD.
Øvelser for barn med autisme
1. Aktiviteter med tall
Som denne studien publisert i MMWR Surveillance Summaries påpeker, har barn med autisme ofte få interesser. Mange er imidlertid spesielt tiltrukket av tall . På grunn av alderen er de vanligvis ikke i stand til å forstå resonnementet bak beregningene, men de liker å leke med gjenstandene.
I tillegg er de veldig fascinert av iøynefallende gjenstander, slik at du kan bidra til å stimulere den naturlige interessen for tall ved å gi dem flotte leker. Et eksempel kan være å blåse bobler og få barnet til å telle dem.
Du kan også gjøre aktiviteter basert på forskjellige former eller farger. Dette vil hjelpe det lille barnet til å lære om kategorier og liste opp objekter. For å gjøre dette kan du bruke store LEGO-klosser, malerier, små kosedyr eller baller.
Denne typen aktiviteter utvider barns interesser og oppfordrer dem til å samhandle med andre mennesker rundt seg.
Les mer: De 5 vanligste tegnene på autisme
2. Musikkterapi for barn med autisme
Musikkterapi er en disiplin som kan fremme atferdsutvikling. Musikalsk uttrykk fungerer på et ikke-verbalt språknivå og fremmer kommunikasjonskanaler. Dette gjelder spesielt de som sliter med ekspressive funksjoner, for eksempel barn med autismespektrumforstyrrelse.
Disse aktivitetene er fokusert på å fremme emosjonell utvikling og individuelle uttrykk. Dette fremgår av denne rapporten som ble publisert i Cochrane Plus Library i 2008. Du og barnet ditt kan leke sammen på en måte som vil hjelpe barnet ditt til å gjenkjenne lydene fra sin egen kropp.
For eksempel latter, klapping eller gjesping. Anerkjennelse er det første trinnet for å kontrollere. Derfor bør du sitte sammen med barnet ditt og gjenta handlingene som forårsaker lydene. Da kan du og barnet ditt jobbe med å navngi dem og gi dem mening.
En annen interessant aktivitet er å få barnet til å lære seg en kort, repeterende sang som inkluderer kroppsbevegelser med deg. Målet er at den lille blir interessert og utfordret ved å prøve å lære seg sangen mens du også nyter hele prosessen.
3. Imitasjonsspill
Å reprodusere eller etterligne en viss oppførsel kan bedre hjelpe barnet ditt å forstå verden rundt seg. Dette kan hjelpe dem med å utvikle sine sosiale ferdigheter. Dette demonstreres gjennom denne undersøkelsen utført av fagpersoner fra Universidad Iberoamericana Puebla, Mexico.
Det er viktig at aktivitetene ledsages av positiv forsterkning. Du bør også være tålmodig og ikke forvente at den lille skal forstå ved det første forsøket.
Et interessant imitasjonsspill dere kan prøve er å tegne hverdagslige bevegelser, som å kamme håret, pusse tennene, spise osv. Deretter kan du få barnet til å imitere det. Du kan også tegne dyr og lære barnet lyden de lager.
Videre kan du prøve å vise barnet tegninger av dyrene og be barnet om å lage dyrenes lyder og bevegelser.
Siden enhver aktivitet som involverer repetisjon er gunstig, kan du også komme med dine egne aktiviteter basert på barnets interesser. Dette vil gjøre det enda mer spennende for barnet ditt.
4. Trening
Fysisk aktivitet bidrar til å forbedre psykomotoriske ferdigheter og forholdet til omgivelsene. En studie utført av fagpersoner fra University of Burgos, sammen med ansatte fra Autism Spain Confederation, viser at fysisk velvære forbedrer livskvaliteten til barn med autisme.
Derfor ville den ideelle situasjonen vært å få barnet til å trene med andre barn. Hvis dette ikke er mulig, kan du også lage en hinderløype hjemme med myke leker, eller lage en skattejakt som innebærer løping, hopping, å bøye seg og kryping.
Det er viktig at den lille liker disse aktivitetene, slik at de ikke mister interessen. Det er viktig at du tilpasser aktivitetene etter barnets interesser og behov.
Vi håper at disse øvelsene for barn med autisme vil bidra til å forbedre barnets utvikling og sosiale integrasjon, samtidig som dere kan tilbringe kvalitetstid sammen.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Baldares, M. J. V. & Orozco, W. N. (2012). Autismo infantil. Revista cúpula, 26(2), 44-58. Disponible en: https://www.binasss.sa.cr/bibliotecas/bhp/cupula/v26n2/art5.pdf
- Bahrami, F., Movahedi, A., Marandi, S. M. & Abedi, A. (2012). Kata techniques training consistently decreases stereotypy in children with autism spectrum disorder. Research in developmental disabilities, 33(4), 1183-1193. Disponible en: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22502844/
- Bahrami, F., Movahedi, A., Marandi, S. M. & Sorensen, C. (2016). The effect of karate techniques training on communication deficit of children with autism spectrum disorders. Journal of autism and developmental disorders, 46, 978-986. Disponible en: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26577688/
- Cuesta, J. L., Vidriales, R., Layna, H., et al. (2017). Bienestar físico, dimensión clave de la calidad de vida en las personas con autismo. International Journal of Developmental and Educational Psychology, 4(1), 33-44. https://investigacion.ubu.es/documentos/5db18065299952477238adc1
- Christensen, D., Braun, K., Baio, J., et al. (2018). Prevalence and characteristics of autism spectrum disorder among children aged 8 years—autism and developmental disabilities monitoring network, 11 sites, United States, 2012. MMWR Surveillance Summaries, 65(13), 1-28. Disponible en: https://www.cdc.gov/mmwr/volumes/65/ss/ss6503a1.htm
- Díaz, C. (2021). Efecto de intervenciones mediadas con ejercicio físico para personas con trastorno del espectro autista [Tesis de Grado, Institución Universitaria Escuela Colombiana de Rehabilitación]. Archivo digital. Disponible en: https://repositorio.ecr.edu.co/handle/001/382
- Gold, C., Wigram, T. y Elefant, C. (2007). Musicoterapia para el trastorno de espectro autista. la biblioteca Cochrane Plus, 4, 1-22.Disponible en: http://www.cristinaorozbajo.com/wp-content/uploads/2016/07/Musicoterapia_para_el_transtorno_de_espe.pdf
- González, C. X. (2018). Intervención en un niño con autismo mediante el juego. Revista de la Facultad de Medicina, 66(3), 365-374. Disponible en: http://www.scielo.org.co/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0120-00112018000300365&lng=en&nrm=iso&tlng=es
- Gómez, J. L. C., de la Fuente Anuncibay, R., Fernández, R. V., et al. (2017). Bienestar físico, dimensión clave de la calidad de vida en las personas con autismo. Revista INFAD de Psicología. International Journal of Developmental and Educational Psychology., 4(1), 33-44. Disponible en: https://riubu.ubu.es/handle/10259/4824
- Li, D., Larsen, L., Yang, Y., et al. (2019). Exposure to nature for children with autism spectrum disorder: Benefits, caveats, and barriers. Health & Place, 55, 71-79. Disponible en: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30503683/#:~:text=Results%20showed%20that%20exposure%20to,benefits%20also%20come%20with%20concerns.
- Martínez, Á. y Guaimara, E. (2019). Entender y comprender el autismo en la familia. Relato de vida de Ángel Martínez. Revista Ecuatoriana de Psicología, 2(2), 5-12. Disponible en: https://repsi.org/index.php/repsi/article/view/11
- Nadal, C. y Alves, A. (2015). El desarrollo de las emociones en los niños con TEA [Tesis de grado, Universidad de Zaragoza]. Archivo digital. Disponible en: https://zaguan.unizar.es/record/47478
- Rodríguez, M. G., Pastor, G., Tijeras, A., & Fernández, M. I. (2019). Efectividad de las historias sociales en la intervención en el trastorno del espectro autista: una revisión. Papeles del psicólogo, 40(3), 217-225. Disponible en: https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=7169378
- Ruiz, M. (2018). TEA y educación emocional: diseño de un programa de intervención [Tesis de grado, Universidad de Sevilla]. Archivo digital. Disponible en: https://idus.us.es/handle/11441/80864