Blodprøve for å sjekke fibrinogen: funksjoner og resultater
Blodprøve for å sjekke fibrinogen brukes til å bestemme nivåene av dette stoffet som er relatert til koagulering.
Det normale nivået bør være mellom 200 og 400 milligram per desiliter (mg/dl) blod. Dette varierer imidlertid noe med personens alder. Hos barn under fem år er det vanligvis litt lavere.
Prøveresultatene kan imidlertid vise om det er en mangel eller omvendt høye nivåer av fibrinogen i blodet. Denne økningen eller reduksjonen er i sin tur relatert til ulike faktorer, som blant annet sykdom, graviditet, overgangsalder og narkotikabruk.
Hva er fibrinogen og hva er dets funksjon?
Det har alltid vært stor interesse for å forstå koagulasjon. Før i tiden trodde man at denne prosessen skyldtes størkning ved avkjøling. Det var på begynnelsen av 1900-tallet, med publiseringen av en studie av Paul Morawitz, at forskningen på emnet ble fokusert på nytt.
Fibrinogen eller faktor I er et protein syntetisert i leveren som er inkorporert i blodplasmaet. Det er en del av gruppen av koagulasjonsfaktorer, sammen med protrombin, kalsium og vevsfaktor, blant andre. Det er 13 totalt.
Det er et av elementene som er ansvarlige for å stoppe blødninger når det er et sår eller blødning. Denne komplekse prosessen er kjent som «hemostase» eller «koagulasjonskaskaden».
Under denne prosessen hjelper trombin med å omdanne fibrinogen til fibrin, som fungerer som en sement og danner et nett eller nettverk. I sin tur kleber blodplater seg sammen – som murstein – for å produsere en blodpropp som tetter såret.
I den motsatte prosessen, som er fibrinolyse, aktiverer fibrin et enzym som bryter ned koagler (kalt plasmin) og fibrinogen hemmer det. Dette sikrer at alt skjer på en ideell måte; blodpropper brytes ned når de ikke lenger er nødvendige og ikke dannes unødvendig.
Som noen vet, kan blodpropp være skadelig; hvis de blokkerer blodårene, kan de forårsake hjerteinfarkt eller hjerneslag. Derfor er balansen mellom blodfibrinogen og fibrin avgjørende.
I tillegg antas fibrinogen å binde og aktivere hvite blodceller, og dermed spille en viktig rolle i immunresponsen på infeksjon eller skade.
Noen nylige funn ser ut til å bekrefte dette. For eksempel, i en undersøkelse av pasienter med sepsis, var rask bedring og lavere dødelighet korrelert med økt fibrinogen.
En annen laboratoriestudie på mus med acetaminophen-indusert leverskade fant at fibrinogen kan hjelpe til med å reparere leveren ved å aktivere hvite blodceller.
Alt om blodprøve for å sjekke fibrinogen
Fibrinogenblodprøven utføres for å estimere hvordan koagulasjonsprosessen fungerer. Det er ofte foreslått å utføres etter fasting i opptil 12 timer. Selv om det ikke er nødvendig med spesielle forberedelser, kan legen anbefale å stoppe eventuelle medisiner på forhånd, spesielt antikoagulantia.
For å utføre testen trekkes en serumprøve direkte fra venen (enten cubital eller cephalic) med en sprøyte. Nålen trekkes ut når tilstrekkelig blod er trukket ut (ca. 2 kubikkcentimeter).
En standard mengde trombin tilsettes deretter til prøven og tiden det tar før fibrinproppen dannes måles. Dette gjør at mengden, men ikke aktiviteten, av fibrinogen i blodet kan bestemmes.
Denne tiden er direkte proporsjonal med mengden aktivt fibrinogen i prøven. Derfor kan forlengede koageldannelsestider skyldes reduserte fibrinogenkonsentrasjoner eller fibrinogendysfunksjon.
Risikoer ved testen
Å ta en blodprøve kan være vanskeligere hos noen mennesker enn hos andre. Imidlertid er fibrinogenblodprøven en enkel, rask og sikker prosess; det er ingen store risikoer eller bivirkninger. Du kan oppleve bare mild smerte med stikket og blåmerker etter stikket. Disse symptomene forsvinner etter kort tid (en eller to dager).
Når skal man ta en blodprøve for å sjekke fibrinogen?
Legen kan be om en blodprøve for å sjekke fibrinogen, alene eller som en del av en serie tester, når det er unormale blødninger eller koagulasjonssituasjoner. Blant andre omstendigheter vurderes alternativet i ett av følgende:
- Hyppige neseblod
- Rikelig menstruasjonsblødning
- Tilstedeværelse av blod i urinen eller avføringen
- Unormal blødning fra tannkjøttet
- Blødning fra mage-tarmkanalen
- Blåmerker uten åpenbar grunn
- Ruptur av milten
- Trombose
- Unormale testresultater for protrombin eller delvis tromboplastin
- Symptomer på disseminert intravaskulær koagulasjon
- Unormal fibrinolyse
- Arvelig eller ervervet dysfunksjon relatert til koagulasjon
På den annen side lar blodprøven for å sjekke fibrinogen oss vite om reduksjonen i aktiviteten til dette proteinet skyldes en utilstrekkelig mengde eller en funksjonssvikt; den tjener også til å overvåke koagulasjonskapasiteten over tid.
Sammen med andre tester hjelper det også å vurdere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, perifer arteriell sykdom eller hjerteinfarkt.
Hva betyr resultatene?
Det forventede nivået av fibrinogen i blodet er 200 til 400 milligram per desiliter (mg/dl), men dette kan variere noe med alderen. Hos barn under fem år er det lavere, 160 til 400 mg/dl. Og hos nyfødte eller spedbarn under ett år varierer det fra 80 til 90 til 375 eller 385 mg/dl.
Når resultatene ikke er innenfor dette området, anses de å være høyere eller lavere enn forventet. La oss se på hver enkelt.
Høye nivåer
I dette tilfellet har du følgende referanseskala (hos voksne):
- 400–600 mg/dl (litt høy): kan skyldes omstendigheter. En ny test bør utføres etter noen uker for å se om verdiene går tilbake til det normale.
- 600–700 mg (moderat høy): det er tilrådelig å konsultere en lege. Hvis blodtrykket i tillegg er høyt, øker risikoen for hjerneslag.
- Mer enn 700 mg/dl (overdrevent høy): stor sjanse for at det dannes blodpropper og skader hjertet eller hjernen.
Lave nivåer
Det er tre typer blodfibrinogenmangel:
- Afibrinogenemi eller totalt fravær av fibrinogen: sjelden (påvirker én person av 2 millioner). Selv om det ikke nødvendigvis forårsaker blødning, er det alvorlig når det er blødning.
- Hypofibrinogenemi: lave fibrinogennivåer, under 200 mg/dl. Det er assosiert med mild blødning.
- Dysfibrinogenemi: blodnivået er normalt, men fibrinogen fungerer ikke som det skal. Det kan være medfødt eller ervervet og påvirker én person på en million. Det forårsaker blødning og trombose.
Hvorfor endres nivået av fibrinogen i blodet?
Endringen av faktor I kan være midlertidig. I dette tilfellet inkluderer mulige relaterte faktorer graviditet (som fører til økning), menstruasjon, blødning, blodoverføring eller reaksjoner på medikamenter.
Blant stoffene som endrer nivåene av dette proteinet, kan vi nevne følgende:
- Orale prevensjonsmidler
- Østrogener
- Steroider
- Antituberkulosemedisiner
- Anti-androgener
- Aspirin
- Warfarin
- Ulike kolesterolsenkende legemidler
På den annen side kan lave nivåer av fibrinogen i blodet være forårsaket av faktorer som overgangsalder eller røyking, så vel som av andre tilstander, enten arvelige eller ervervede. Blant de sistnevnte er følgende:
- Tumorer
- Alvorlig underernæring
- Nefrotisk syndrom
- Inflammatoriske lidelser (som revmatoid artritt)
- Sluttstadium leversykdom
Imidlertid brukes de endrede verdiene som gjenspeiles i testen vanligvis ikke for å gi relevant diagnostisk informasjon om noen tilstand eller sykdom.
Tilknyttede lidelser
Opprettholdelse av endrede fibrinogenverdier bør overvåkes, da det kan øke risikoen for å utvikle ulike sykdommer. Hvis nivåene er lave og blødning i sår ikke stopper eller tar for lang tid, øker sjansene for infeksjon.
Omvendt fremmer høye nivåer blodpropp, selv når det ikke er nødvendig. Som et resultat er kardiovaskulære problemer mer sannsynlige, da tromber dannes, noe som kan føre til hjerteinfarkt eller slag.
Normalisering av fibrinogennivåer
Når økningen i fibrinogen skyldes graviditet eller er forårsaket av en inflammatorisk prosess, vil nivåene gå tilbake til det normale når det underliggende problemet er løst. Men i visse tilfeller er behandling nødvendig.
For eksempel, avhengig av årsaken til problemet, kan bezafibrat eller erstatningsterapi med blodprodukterstatninger foreskrives.
Hvis det er risiko for hjerte- og karsykdommer, anbefales livsstilsendringer, for eksempel et kosthold rikt på omega-3, fysisk trening og røykeslutt og alkohol.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Acharya SS, Dimichele DM. Rare inherited disorders of fibrinogen. Haemophilia. 2008; 14(6): 1151-1158. doi: 10.1111/j.1365-2516.2008.01831.x.
- Bennett J. Platelet-fibrinogen interactions. Ann N Y Acad Sci. 2001; 936: 340-354.
- Chernecky CC, Berger BJ. Fibrinogen (factor I) – plasma. In: Chernecky CC, Berger BJ, eds. Laboratory Tests and Diagnostic Procedures. 6th ed. St Louis, MO: Elsevier Saunders; 2013.
- Kamal A, Tefferi A, Pruthi R. How to interpret and pursue an abnormal prothrombin time, activated partial thromboplastin time, and bleeding time in adults. Mayo Clin Proc. 2007; 82(7): 864-873.
- Montalescot G, Collet J, Choussat R, Thomas D. Fibrinogen as a risk factor for coronary heart disease. Eur Heart J. 1998; 19 Suppl H: H11-7. PMID: 9717059.
- Monroe D, Hoffman M. The clotting system – a major player in wound healing. Haemophilia. 2012 Jul;18 Suppl 5:11-6.
- Pai M. Laboratory evaluation of hemostatic and thrombotic disorders. In: Hoffman R, Benz EJ, Silberstein LE, et al, eds. Hematology: Basic Principles and Practice. 7th ed. Philadelphia, PA: Elsevier; 2018:chap 129.
- Tennent G, Brennan S, Stangou A, et al. Human plasma fibrinogen is synthesized in the liver. Blood. 2007; 109 (5): 1971-1974.
- Verhovsek M, Moffat K, Hayward C. Laboratory testing for fibrinogen abnormalities. Am J Hematol. 2008;8 3(12): 928-931.
- Weisel J. Fibrinogen and fibrin. Adv Protein Chem. 2005; 70: 247-99. doi: 10.1016/S0065-3233(05)70008-5.
