Den smertefulle forståelsen av at du ikke er uunnværlig

I dette livet er vi ikke uunnværlige for andre, men vi er det for oss selv. Du må lære å verdsette deg selv mer og å være lykkelig uten at andre trenger deg

En av de mest smertefulle sannhetene for folk er å oppdage at vi ikke er uunnværlige.

Selv om vi ikke vil innrømme det, liker vi alle å føle oss som en helt. Vi liker å vite at vi er viktig og uvurderlig for noen, og å tro at uten oss kan ikke den andre personen leve.

På tross av alt dette, viser virkeligheten oss gang på gang at vi ikke er uunnværlige. Det er normalt å føle seg unik, fordi det er du, og du er spesiell. Men det er mange mennesker i denne verdenen, og selv om det er smertefullt, er vi ikke uunnværlige i andres liv.

Vi er ikke uunnværlige

Du er kanskje ikke klar over hvor nødvendig du kan være før du har en partner. I familier tar hver person sin egen vei, og selv våre beste venner kan forlate eller svikte oss.

Men, hva skjer i våre mer personlige forhold? Hva skjer når vi blir intim med noen?

I romantiske forhold er det fortsatt et element som eksisterer i dag som skaper store smerter: besittelse. Vi tror at det å ha en partner er å ha noen, at de alltid bør være sammen med oss, at vi kommer til å tilbringe resten av våre dager med den personen.

Vi vet ikke om dette er på grunn av kjærlighet eller blindhet på grunn av man er forelsket, men det får oss til å glemme at ingen tilhører noen. Og du trenger ikke å tilhøre noen andre.

Alle er fri. Problemet er hvordan vi har lært å se forhold.

Tenk for eksempel på en gang da noen fylte livet ditt, og du trodde du var uunnværlig for dem. Når ting tok slutt, kom hele verdenen styrtende ned på deg.

Var det verdens ende? Nei. Jorda fortsatte å snurre, og du glemte alt dette når du fant noen andre.

Og dette er det øyeblikket du skjønte at den andre personen ikke var uunnværlig, og det var ikke du heller!

Du må vite når det er på tide å dra

Det å tenke at du er uunnværlig vil noen ganger stoppe deg fra å gi slipp på noe, når det er faktisk er på tide å la det gå.

Tenk deg en mor eller far som mener de er uunnværlige for barnet sitt. De er ikke klar over når det er på tide å la dem gå, slik at barnet kan fly, og i stedet for å gjøre noe godt for dem, ender de opp med å skade dem.

Det samme skjer med mange andre forhold i livene våre. Noen ganger vil ditt eget behov for å være uunnværlig for noen gjør deg egoistisk, og det holder deg fra å se at det faktisk er på tide å dra. Det er på tide å la dem gå.

Romantiske forhold skaper de verste situasjonene, noe som ofte skaper en ganske giftig situasjon. Du må komme deg ut av det. Ingen er uunnværlige, og du selv er ikke et unntak til denne regelen.

Du tror det alltid kommer til å være noen som trenger deg. Du kan gi en støttende hånd til noen som virkelig trenger det.

Men du må forstå at folk vil komme inn i ditt liv, du vil komme inn i andres liv, og de vil, og du vil, på et eller annet tidspunkt, la gå.

Du er uunnværlig for deg selv

Vet du hvem du virkelig er uunnværlig for? Hvem som alltid vil trenge deg? Svaret er deg. Bare du er uunnværlig for deg. Du er den eneste personen som aldri vil forlate deg.

Du vil alltid være der, og du vil alltid være din egen beste venn.

Det er derfor det er så viktig at du stoler på deg selv og elsker deg selv. Du må akseptere deg selv akkurat som du er. Når du forstår at du ikke er uunnværlig for andre, vil du ikke føle deg dårlig på grunn av det! Du har deg selv, og du trenger å føle deg innfridd og lykkelig.

Noen ganger er det lett å føle seg mer viktig når andre folk trenger og elsker deg. Men det virker som at du ikke setter pris på det faktum at du trenger selv.

Den første personen du skal elske er deg selv. Den første personen du skal stole på er deg selv!

Hvor mange ganger har du ønsket å være uunnværlig? Hva følte du da du skjønte at du ikke var det?

Jeg håper dette har hjulpet deg med å åpne øynene dine slik at du i det minste er klar over at du må elske deg selv og stole på deg selv. Du må dyrke din egen kjærlighet først, ikke la din egen lykke være avhengig av at du skal være uunnværlig for andre.