Foreldrefremmedgjøring: Hvordan unngå det

Noe av det viktigste barna bør forstå er at foreldrene, til tross for separasjonen, aldri vil slutte å elske dem eller tilbringe tid sammen med dem.

Begrepet foreldrefremmedgjøring aksepteres ikke i noen psykiatrisk manual, men alle bør være bevisste om dets eksistens.

Det er mange foreldre som bor sammen, enten det er fordi de bruker unnskyldningen at barna trenger en samlet familie eller fordi de er så avhengige av den andre personen at de ville prøve hva som helst før de avslutter forholdet.

Når det er barn innblandet, bør imidlertid løsningen på ekteskapelige problemer være så rask og lite komplisert som mulig. Foreldre bør alltid prøve å avslutte forholdet på en god fot slik at ingen blir såret.

Å avslutte et forhold til ektefellen slik at du kan få slutt på problemene dine betyr ikke å kaste inn håndkleet. I stedet betyr det at dere som foreldre tenker på hva som er best for barna deres.

“Faren din er en veldig dårlig fyr”

“Faren min er en dårlig fyr” er hva et barn kan ende opp med å tenke om en av foreldrene sine. Dette er en konsekvens av foreldrefremmedgjøring. Når foreldrene er separert eller er i ferd med å gjøre det, kan de begynne å kaste stein og snakke dårlig om den andre forelderen.

Mange foreldre tenker ikke på skaden disse handlingene kan forårsake. Det er som om de bare tenker på seg selv. De glemmer at barna befinner seg på et veldig følsomt stadium der de tar til seg alt, og eventuelle negative opplevelser kan etterlate merker på dem som vil påvirke dem i fremtiden.

Når en forelder sier til barnet sitt: “Faren din er en dårlig fyr,” vil de for eksempel begynne å dyrke foreldrefremmedgjøring. Som en konsekvens vil barnet miste tilliten til faren sin, oppføre seg urettferdig mot ham og kan til og med komme til å forakte ham. I virkeligheten har faren imidlertid ikke gjort noe galt.

Hvis denne faren også snakker dårlig om sin ekskone, er det mulig at barnet blir møtt med svingende følelser som de ikke vet hvordan de skal takle.

I dette tilfellet vil ikke barnet kunne stole på noen av foreldrene. Barnet vil derfor oppleve en mistillit som kontinuerlig vil skifte side når foreldrene prøver å få barnet på sin side.

Unngå foreldrefremmedgjøring

Foreldrefremmedgjøring kan få ethvert barn til å føle seg utrygge og mindre tillitsfulle. Det får dem også til å miste respekten for foreldrene.

Det kan også gjøre barna mottakelig for andres meninger, og de vil ha en tendens til å påvirkes av dem. Dette skyldes den lave selvtilliten som kommer fra barnets opplevelser.

Det er derfor nødvendig å unngå atferd som kan forårsake utvikling av dette syndromet. Ved å unngå denne atferden vil du også forhindre skader som kan påvirke barnets fremtid.

Eksempel på denne atferden er:

• Å snakke dårlig om den andre forelderen rundt barnet ditt.
• Du prøver å manipulere barnet ved å få de til å føle skyldfølelse for å ville møte den andre forelderen.
• Å akseptere og applaudere alle negative ord eller holdninger som er rettet mot den andre forelderen.
• Å snakke om separasjonen uten å gå i detalj.

I disse tilfellene er det viktig at du ikke bruker barnet ditt som støtte eller er grusom mot den andre forelderen. Barna dine har ikke skyld i noe. Hvis du gjør dette, får det deg til å se dårlig ut.

Vær ærlig og oppriktig med barn

Det er nødvendig å snakke om separasjonen med selv de minste barna. Mange foreldre mener feilaktig at barna ikke forstår alvoret av situasjonen fordi de er så unge.

Dette skyldes at barn trenger å forstå at separasjon er noe naturlig. De må innse at det ikke er det verste i verden fordi foreldrene fremdeles vil elske dem på samme måte.

Alt dette vil hjelpe barnet å unngå at de føler seg triste når det gjelder foreldrenes separasjon. På den måten vil barnet forstå at et negativt miljø ikke gjør mennesker lykkelige, og hvis de befinner seg i et, er det best å unngå det.

Noe av det viktigste barna bør forstå er at foreldrene, til tross for separasjonen, aldri vil slutte å elske dem eller tilbringe tid med dem.