Helserisikoene ved å selvmedisinere
Å selvmedisinere seg betyr å bruke medisin uten resept, og dermed uten medisinsk innblanding. Det som er bekymringsverdig er at medisiner blir enklere å få tak i, enten på grunn av lave priser eller på grunn av tilgjengeligheten over internett.
For å klargjøre, mener vi ved “uten medisinsk innblanding” at det ikke er noen profesjonell innblanding hverken når det gjelder diagnosen eller resepten og at det ikke er noen overvåkning av behandlingen. Nå for tiden er denne vanen økende i samfunnet. De fleste innser imidlertid ikke hvor mye de skader seg selv og resten av befolkningen når de selvmedisinerer seg.
Det finnes reseptfrie medisiner man kan bruke for å lindre mindre symptomer som hodepiner, feber eller forkjølelser. Man kan imidlertid kun bruke dem til en viss grad og i en begrenset tidsperiode. Dette er fordi du må oppsøke legen din dersom symptomene dine vedvarer over en lengre periode.
I denne artikkelen skal vi ta en titt på farene ved å selvmedisinere seg.
Å selvmedisinere seg med smertestillende
Uheldigvis indikerer estimatene for inntaket av disse medisinene en massiv eksponering for smertestillende i alle aldersgrupper av befolkningen og for en lang rekke sykdommer. Når man overforbruker disse medisinene uten anbefalinger, eller uten profesjonell kontroll, kan de imidlertid påvirke nyrene og fordøyelsessystemet i stor grad og føre til magesår eller levernekrose.
En veldig farlig form for selvmedisinering: antibiotika
Det finnes mange land med en høy grad av selvmedisinering med antibiotika. Dermed viser de en uheldig oppføring av antibiotikaresistens, spesielt i polikliniske bakterielle patogener. Dette er veldig farlig ettersom det betyr at overforbruket av disse medisinene fører til at bakteriene blir resistente mot dem, som igjen gjør visse sykdommer umulige å behandle.
Ikke bruk antibiotika uten medisinsk oppsyn. Dette skyldes at vilkårlig bruk utgjør en fare for helsen til hele verdens befolkning. Heldigvis får man vanligvis ikke tak i antibiotika uten resept i Norge, men stadig flere kjøper reseptfritt i andre land på for eksempel ferie.
Andre tilfeller
Her er noen andre typer medisiner og tilskudd som mange tar uten medisinsk veiledning:
- Topiske antiseptiske midler.
- Vitamin- og mineralkosttilskudd.
- Antivirale midler og hostemedisin.
- Mage- og tarmmedisiner, lakserende midler og syrenøytraliserende midler.
Det viktigste vi ønsker å få frem i denne artikkelen er imidlertid antibiotikaresistens.
Antibiotikaresistens er per dags dato en global krise. Du har sannsynligvis hørt om det, men du er kanskje ikke klar over hvor stort problemet faktisk er.
Når stammer blir resistente mot antibiotika, skyldes det at antibiotika ikke lenger er effektivt mot de spesifikke bakteriene. Derfor utvikler disse mikroorganismene en rekke mekanismer for å forsvare seg selv mot effekten av en gitt medisin.
Så, hva er da problemet? Hvorfor ikke bruke en annen medisin dersom den ene ikke fungerer?
Ja, det er slik situasjonen er nå. Dette skaper imidlertid andre problemer når vi begynner å overforbruke de nye variantene av antibiotika og bakteriene blir resistente mot disse. Problemet er at vi begynner å gå tom for alternativer og risikerer å gå tom helt.
Utviklingen av nye medisiner er en lang, kompleks og veldig dyr prosess. Det er derfor veldig viktig å ikke selvmedisinere samt alltid følge legens råd.
Helserisikoer ved å selvmedisinere seg
Selvmedisinering uten medisinsk eller farmasøytisk involvering utgjør flere helserisikoer som, i de fleste tilfeller, folk ikke engang er klar over. Blant dem finner vi:
- Forgiftning.
- Manglende effekt på grunn av feil bruk. Dette er veldig vanlig i tilfeller med antibiotika brukt for å behandle et virus.
- Avhengighet, som kan skje med benzodiazepiner.
- Maskerer alvorlige kliniske prosesser.
- Personlig antibiotikaresistens, som vi har forklart ovenfor.
Konklusjon
Oppsøk legen eller farmasøyten din dersom du har noen spørsmål om medisiner. Ikke ta noen form for medisin som krever resept for administrasjon med mindre legen din indikerer en slik behandling.
Konsulter alltid en farmasøyt for riktig bruk av reseptfrie medisiner.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Tobón Marulanda, F. Á. (2002). Estudio sobre automedicación en la Universidad de Antioquia, Medellín, Colombia. Iatreia.
- Ras Vidal, E., & Moya Ortiz, P. (2005). Prescripción médica o automedicación. Atencion Primaria. https://doi.org/10.1157/13079153
- Wirtz, V. J., Dreser, A., & Leyva, R. (2009). El debate sobre la automedicación. Salud Pública de México. https://doi.org/10.1590/s0036-36342009000300004
- Galán, T. A. (1999). El rol del farmacéutico en automedicación . Uso de medicamentos : análisis desde la experiencia en España. Pharmaceutical Care España.
