Hudutslett: Symptomer, årsaker og behandling
Vi kommer i kontakt med alle slags gjenstander hver dag, og mange av disse er mikroorganismer som kan føre til hudutslett – en rødlig hudfarge som reagerer på allergener.
For det første er huden den første forsvarsbarrieren vi har mot eksterne agenter. Derfor er det så viktig å følge med på den og ta noen forebyggende tiltak. Nedenfor vil vi fortelle deg mer om hva som utgjør et hudutslett og hva du kan gjøre for å forhindre det.
Hva er et hudutslett?
Rødhet i huden er et hudutslett og er ofte assosiert med små lesjoner som elveblest i lokaliserte områder. Det er forskjellige faktorer som kan føre til det. Det er også to typer, og de avhenger av årsaken, fargen og hvordan det manifesterer seg.
Kontakteksem
Denne typen hudutslett oppstår som en allergisk reaksjon mot en kjemisk forbindelse eller et annet fysisk middel. For tiden har ethvert produkt du bruker komponenter som kan forårsake endringer og skade på huden din. Dette er noen eksempler:
- Såper
- Kremer, kosmetikk og parfymer
- Rengjøringsprodukter
- Medisiner
I sin tur kan denne typen eksem deles inn i to kategorier: kontakt og allergisk. Manifestasjonene er identiske men de varierer i løpet av sykdommen og dens patofysiologi.
Seboreisk eksem
Som avslørt av en studie publisert i Journal of the European Academy of Dermatology and Venereology, påvirker denne tilstanden mellom 1 og 3% av den sunne befolkningen. Vi kan derfor si at seboreisk eksem er en vanlig tilbakevendende betennelsessykdom.
Personer som er rammet av denne patologien har fet hud og en hudtone som varierer fra rosa til rød, ledsaget av en gulaktig avskallende hud. Intervensjonen av talgkjertlene er det som bidrar til tilstandens utvikling.
Oppdag mer i denne artikkelen: Forskjellene mellom atopisk og seboreisk eksem
Symptomer og årsaker
Symptomene er ofte preget av kløe og utslett på huden i et spesifikt område av kroppen. I tillegg kan det være kløe, erytematøse lesjoner, papler, vesikler og lokalisert bullae.
Spesielt er seboreisk eksem en type oljete, gul hud som påvirker leppene, øyelokkene, øyenbrynene, hodebunnen og brystet.
Tilstandens lokasjon, alder, kjønn og genetisk predisposisjon er alle faktorer som gjør noen mennesker mer eller mindre utsatt for å få hudutslett.
Videre kan denne patologien skyldes forskjellige årsaker. De vanligste er infeksjoner av mikroorganismer og reaksjoner på allergener eller kjemikalier funnet i tekstiler, rengjøringsprodukter og kosmetikk.
Kontakteksem oppstår på grunn av kjemiske skader i huden. Allergien skyldes imidlertid en hypersensitiv reaksjon innen 48 timer etter eksponering for et gitt allergen. Noen av produktene som fører til denne typen rødhet i huden når det gjelder kontakteksem er antihistaminer, kortikosteroider, antibiotika og solkrem.
På den annen side ser seboreisk eksem ut til å skyldes en sopp og genetisk predisposisjon. Dette er for eksempel tilfellet med gjærsoppen Malassezia, en kommensial sopp som produserer metabolitter som irriterer huden. I tillegg har det blitt vist at pasienter som lider av andre sykdommer, som HIV, eller som har fått en organtransplantasjon er mer utsatt.
Ikke gå glipp av denne: Tiltak for å bekjempe flass og seboreisk eksem
Behandling av et hudutslett
En av de mest effektive måtene å forhindre et hudutslett på, er ved å være klar over hvilke stoffer som forårsaker allergien, og dermed unngå kontakt med dem. Det kan imidlertid være vanskelig å tyde nomenklaturen for de kjemiske komponentene på etiketten.
For det første må en allergolog og en hudlege ta hensyn til hvilke forbindelser som er de vanligste innen allergier og hvilke som er mest til stede i produkter for personlig pleie og medisiner. Dette skyldes at det vil hjelpe dem å stille riktig diagnose.
Til slutt avhenger typen hudutslett av produktet, mikroorganismen eller det fysiske stoffet som har forårsaket det. Den anbefalte behandlingen avhenger derfor hovedsakelig av årsaken.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Karakadze, M.A., Hirt, P.A. and Wikramanayake, T.C. The genetic basis of seborrhoeic dermatitis: a review. J. Eur. Acad. Dermatol. Venereol. (2018) 32(4):529-536.
- Nguyen, H.L. and Yiannias, J.A. Contact dermatitis to medications and skin products. Clin. Rev. Allergy Immunol. (2019) 56(1):41-59.
- Grice, Elizabeth A., and Thomas L. Dawson. “Host–microbe interactions: Malassezia and human skin.” Current opinion in microbiology 40 (2017): 81-87.
