Hva betyr det når huden klør?

Har du noen gang tenkt over hvor mye tid vi egentlig bruker på å klø oss? Dette kan skyldes flere grunner, og om du vil vite svaret på spørsmålet i denne artikkelens tittel, så les videre.

Uten å tenke over det, bruker vi fingre og negler til å lindre kløen på forskjellige deler av kroppen. Mens du leser disse linjene, vil du garantert begynne å klø og bli mer oppmerksom på det. Det er ikke nødvendigvis slik at man lider av noe hvis huden klør, og å klø tilbake er en naturlig reaksjon for kroppen (etter å ha mottatt beskjed fra hjernen) for å lindre dette.

Hvorfor huden klør

I gjennomsnitt har vi 2 kvadratmeter med hud, som gjør den til det meste omfattende kroppsorganet. Disse proporsjonene er utsatt for mange eksterne agenter på en direkte måte. Men akkurat som andre deler av kroppen, har også huden sin egen mekanisme for å forhindre sykdommer og å beskytte seg selv for hva den betrakter som en trussel.

Når huden klør “normalt” kalles det bare kløe og er ikke noe mer enn et varseltegn som kroppen gir oss.

Hva kan være en trussel for huden vår? Alle typer sentralstimulerende varianter, slik som støv i luften, irritasjon fra hår eller klær, et insekt, svette, dufter fra blader eller blomster etc. Alt som kommer i kontakt med huden vår vekker til live reseptorer som sender varsler til hjernen, som videre responderer med dette: hud som klør.

Kløen lindres når vi skraper med fingre eller negler, men problemet er at vi kan forverre situasjonen om f.eks. fingrene eller neglene våre er skitne, eller om vi presser for hardt på huden. Om kløen er mer alvorlig eller om det gjør vondt, kan det være et resultat av en allergisk reaksjon. Andre grunner til at vi kanskje konstant klør på huden kan være nervøsitet, angst, stress eller bekymringer.

Hovedårsaker til kløe i huden:

• Dehydrering
• Dermatitt
• Psoriasis
• Rosacea
• Overdreven svetting
• Dårlig hygiene
• Hudirritasjon
• Allergisk reaksjon
• Bruk av sterke kjemiske produkter
• Insektstikk
• Midd eller andre mikroorganismer
• Stress
• Nervøsitet
• Angst
• Bieffekt av medisiner
• Lave temperaturer

Forskjellige studier har indikert at det finnes nevroner i hjernen med spesifikke oppgaver: å indikere når noe har landet på huden vår som kan forårsake problemer. I 2007 oppdaget et team fra The University of Washington (USA) at vi har nerveceller som kun er dedikert til å håndtere kløe. Forskningen ble ledet av en biolog, psykiater og en anestesilege og ble publisert i magasinet Science.

Stimulus som produseres av kløen samles opp av nervetrådene som ligger rett under huden og som vi har i hele kroppen. Disse sender signaler til hjernen via ryggmargen. Her gjør nevronene oss oppmerksomme på at det er noe som gir oss kløe, og disse nervetrådene er også ansvarlige for å gi oss beskjed når vi kjenner smerte.

Å klø eller ikke klø – det er spørsmålet

Når vi klør oss responderer vi egentlig bare automatisk på stimulus om at det er noe som plager oss. Dette ubevisste signalet informerer oss om at det er noe som provoserer frem en irritasjon på huden. Derfor, når vi klør oss, gir vi en lindring til det området ved å fjerne det som forårsaker kløen. Og når kroppen ikke lenger er i varslingsmodus, sender den ikke disse signalene til hjernen.

Et annet resultat av at vi klør oss er distraksjonen fra selve kløen. Men vi ender til slutt med å stimulere et område som er større enn det som klør, og derfor kan vi faktisk spre problemet utover og øke kløen.

Det å klø oss er en reaksjon vi ikke kan kontrollere, akkurat som å nyse eller hoste. Men det er bra å huske på at det er bedre å forsøke å eliminere eller unngå de tingene som gir oss kløe.

En annen undersøkelse fra The University of Wake Forest i Winston/Salem, Oregon (USA) viste hva som skjer i hjernen når man bruker magnetisk resonansavbildning (MRI). Deltagerne måtte bruke en børste til å skrape huden med i 30 sekunder og deretter ha et opphold på 30 sekunder.

Forskerteamet oppdaget overraskende nok at visse deler av hjernen som forbindes med utrivelige minner og følelser ble “deaktivert” når man skrapte med børsten. Kanskje er dette grunnen til at vi kjenner en følelse av lindring og ro når vi klør oss.

Hvorfor klør huden mer om vinteren?

Mange opplever at huden klør mer i de kaldeste månedene i året. Dette skyldes at huden blir tørr ved lave temperaturer, vind eller snø. Det merkes mest på hendene og i ansiktet, da dette er områder som er mest i kontakt med kulden. Det kan også skyldes at vi bruker mer varmt vann enn på sommeren, og at denne temperaturendringen tørker ut huden mer og kan forårsake dermatitt, spesielt om du også bruker såpe eller vaskemidler. Andre mulige grunner er bruken av ekstra klær som hindrer huden i å puste slik den bør eller den kløen man kan kjenne fra ullklær eller klær med tykke tråder.

En bra ting å gjøre for å forhindre at man klør på huden og ødelegger den er å påføre kulde ved hjelp av kalde kompresser på det området som klør. Du kan også legge på et klede dynket i kamillete eller legge på grønn leire som et plaster. Og helt til slutt: ikke glem de fantastiske egenskapene aloe vera har for huden.