Hva er symptomene på og behandlingen av papilleødem?
Papilleødem er en patologi som forekommer i øyet. Den består av en betennelse i området til synsnerven nærmest netthinnen, på grunn av økt intrakranialt trykk.
I noen tilfeller er denne patologien asymptomatisk, mens den i andre påvirker synet. Problemet er at alvorlige helseproblemer, som hjernesvulster, kan gjemme seg bak denne sykdommen. Derfor forklarer vi alt du trenger å vite i denne artikkelen.
Hva er papilleødem?
Papilleødem består som vi allerede har nevnt av betennelse i den optiske papillen i øyet. Vanligvis skjer dette i begge øyne samtidig, i form av bilateralt ødem rundt synsnervepapillen.
Denne patologien har sin opprinnelse i intrakranial hypertensjon. Hodeskallen er en fast benstruktur, der vi finner forskjellige organer og stoffer. En av dem er cerebrospinalvæsken. Når noe inne i denne beinboksen øker i volum, skaper det en trykkøkning.
Papilleødem oppstår når det intrakraniale trykket stiger med over 200 mm vann. Denne økningen kan skyldes en masse eller svulst. Eller på den annen side kan det være et resultat av en økning i mengden cerebrospinalvæske.
Mulige årsaker
Som vi nettopp har påpekt, er årsaken til papillaødem kranial hypertensjon. Dette øker på grunn av mengden cerebrospinalvæske eller tilstedeværelsen av unormale masser i hjernen.
Disse to situasjonene er hyppige i forskjellige scenarier. Når vi snakker om unormale masser, refererer vi til svulster, abscesser fra infeksjon eller blod på grunn av blødning.
Ifølge en studie publisert i Journal Neurology Supplements er den hyppigste årsaken til papilleødem imidlertid idiopatisk intrakranial hypertensjon. Dette betyr at trykket øker, men den underliggende årsaken er ukjent.
I andre tilfeller kan det skyldes hjernehinnebetennelse eller encefalitt. En artikkel i Acta Neurológica Colombiana bekrefter at det også kan være et symptom på Wernickes syndrom. Andre mindre vanlige opprinnelser er følgende:
- Guillain-Barré syndrom
- Hypervitaminose A
- Svulster i ryggmargen
- Vena cava superior-syndrom
Du kan være interessert i: Verdensdagen mot hjernehinnebetennelse: En sykdom med en vaksine
Hva er symptomene på papilleødem?
Symptomene på papilleødem er varierende. I begynnelsen er det ofte asymptomatisk, og spesialister oppdager det bare mens de utfører en fundusundersøkelse. Skaden på synsnerven begynner imidlertid å produsere tydelige tegn etter hvert som den avanserer.
I denne forstand ender papilleødem opp med å påvirke synet til en person. Synet kan bli uskarpt, doblet eller til og med forsvinne helt i noen sekunder. Mange pasienter opplever også følsomhet for lyskontrast.
De fleste episoder av synstap varer bare noen få sekunder. I tillegg gir intrakraniell hypertensjon også symptomer i seg selv. Det innebærer for eksempel ofte hodepine, kvalme og oppkast.
Hodepinen er sterkere når du våkner om morgenen og har en tendens til å bli bedre i løpet av dagen. I tilfeller der hjernehinnebetennelse er årsaken, kan nakkestivhet utvikles i nakken.
Du kan være interessert i: Hjerneemboli: Hva er det og hvordan påvirker det oss?
Behandlingen av papilleødem
Hovedmålet ved behandling av papilleødem er å eliminere årsaken til intrakranial hypertensjon. Det er viktig å huske på at dette er en medisinsk akuttsituasjon. Når årsaken er idiopatisk hypertensjon, består tiltakene av å redusere cerebrospinalvæsken.
I dette tilfellet kan leger foreskrive diuretika som mannitol eller furosemid ifølge Revista Chilena de Neurocirugia. I tillegg kan vekttap være gunstig, samt væske- og saltbegrensning.
For å hjelpe cerebrospinalvæsken til å sirkulere skikkelig, er det også lurt å løfte hodeenden på sengen litt. I tilfelle ingen av disse tiltakene fungerer, kan det være nødvendig med kirurgi.
Den kirurgiske tilnærmingen består av å utføre en lumbalpunktering for å tømme noe av væsken. Til slutt, hvis årsaken er en infeksjon eller det er en abscess som følge av bakteriekolonisering, må pasienten motta antibiotika.
Hva du må huske på om denne tilstanden
Det vi må huske på når det gjelder papilleødem er at det er en patologi som påvirker synsnerven. Det er produsert av en økning i intrakranialt trykk som responderer til mange forskjellige situasjoner. De fleste tilfeller har imidlertid en ting til felles: En økning av trykket inne i hodeskallen.
En av de vanligste årsakene er idiopatisk intrakranial hypertensjon. Hjernesvulster, blødninger og infeksjoner kan imidlertid være en utløser. Papilleødem bør behandles som en medisinsk akuttsituasjon for å forhindre uopprettelig synsskade.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Revista de Pediatría de Atención Primaria – Causa rara de papiledema. (n.d.). Retrieved August 29, 2020, from https://pap.es/articulo/12287/causa-rara-de-papiledema
- Polo-Torres, C., Alvis-Miranda, H. R., Castellar-Leones, S. M., Moscote-Salazar, M. A., Alcalá-Cerra, G., & Moscote-Salazar, L. R. (2013). Patobiologia de la hipertension intracraneal idiopatica infantil. Revista Chilena de Neurocirugia, 39(1), 45–57. Retrieved from https://go.gale.com/ps/i.do?p=IFME&sw=w&issn=07164491&v=2.1&it=r&id=GALE%7CA467831304&sid=googleScholar&linkaccess=fulltext
- Begué, Nieves Martín. “Protocolo papiledema: actualización y manejo.” Annals d’oftalmologia: òrgan de les Societats d’Oftalmologia de Catalunya, Valencia i Balears 26.4 (2018): 3.
- Clínico Begoña, C., Cabanes, P., José, E., Lerma, M., Fuentes Fernández, I., & Clares, R. H. (2015). Presentación tardía de una encefalopatía de Wernicke tras gastrectomía por adenocarcinoma gástrico: a propósito de un caso Late presentation of wernicke’s encephalopathy after gastrectomy in a patient with gastric adenocarcinoma: case report. Acta Neurol Colomb (Vol. 31).
- Sánchez Sanz, A., Muñoz Quiñones, S., & Arruga Ginebreda, J. (2010). Protocolo diagnóstico-terapéutico del papiledema. Annals d’oftalmologia: Òrgan de Les Societats d’Oftalmologia de Catalunya, Valencia i Balears, ISSN-e 1133-7737, Vol. 18, No. 3 (JUL-SEP), 2010, 18(3), 3. Retrieved from https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=6396794&info=resumen&idioma=SPA
- López Valdés, E., & Bilbao-Calabuig, R. (2007). Papiledema y otras alteraciones del disco óptico. Neurología Suplementos, 3(8), 16–26. Retrieved from https://medes.com/publication/42694
- Garza-Urroz, Yvette M., Karla L. Chávez-Caraza, and Ingrid Franco-López. “Daño ocular severo secundario a un seudotumor cerebri.” Revista Mexicana de Oftalmología 93.2 (2019): 104-107.
- de Lima Lardi, Sílvia, Juliana Ferreira da Costa Vargas, and José Amadeu Vargas. “DIAGNÓSTICO DIFERENCIAL DE EDEMA DE PAPILA ÓPTICA.”
- Galindo, Lorena Monge, et al. “Hipertensión intracraneal idiopática: experiencia en 25 años y protocolo de actuación.” Anales de Pediatría. Vol. 87. No. 2. Elsevier Doyma, 2017.
- (PDF) Papilledema. An updated approach. Papiledema. Un enfoque actualizado. (n.d.). Retrieved August 29, 2020, from https://www.researchgate.net/publication/26851689_Papilledema_An_updated_approach_Papiledema_Un_enfoque_actualizado