Hva kan jeg gjøre hvis barnet mitt stryker i flere fag?
Før jul og sommerferie, kommer et av de mest fryktede øyeblikkene for foreldre og barn: karakterene. Disse karakterene kan føre til komplimenter og feiringer, ubehagelige samtaler i noen familier og virkelig store krangler i andre. Foreldre lurer ofte på “hva gjør jeg hvis barnet mitt stryker i flere fag?”
Dette kan være et hardt slag for barn og unge, men også for foreldrene deres, som kanskje ikke vet hvordan de skal nærme seg og forbedre situasjonen. Realiteten er at det ikke er noen enkel årsak til lave karakterer, og det er heller ingen universell løsning. Derfor ønsker vi å tilby deg noen nøkler for å fortsette under disse omstendighetene.
Hvorfor stryker barnet mitt i flere fag?
Ofte er den enkleste tingen å gjøre å skylde på barnet for deres dårlige karakterer og tilskrive disse resultatene deres manglende innsats. Selv om det i mange tilfeller er mangel på dedikasjon som er årsaken, kan det faktisk være flere årsaker.
Uløste læringsproblemer
Det er mulig at et barn eller en ungdom ikke oppnår faglig suksess fordi han eller hun har tilleggsvansker som ikke er identifisert. Dysleksi, ADHD, Aspergers syndrom, motoriske lidelser eller dyskalkuli er noen tilstander som kan gjøre læring vanskelig i og utenfor klasserommet.
Hvis barnet ditt har noen av disse og ikke får hensiktsmessig støtte, behandling eller veiledning, vil det være svært vanskelig for ham eller henne å henge med faglig.
Vi tror du også kan like å lese denne artikkelen: 9 tips og teknikker for å studere hvis du har ADHD
Mangel på motivasjon
I andre anledninger har foreldre konstante krangler med barna sine for å få dem til å studere hver dag og fokusere på det de gjør. De finner alltid en unnskyldning for å utsette det øyeblikket og finner et påskudd for å distrahere seg fra leksene sine (noe som med sosiale medier blir enklere og enklere).
Denne situasjonen oppstår ikke alltid fordi barnet er uansvarlig, men heller fordi han/hun er umotivert. Leksjonene, læringsstilen eller måten utdanningssystemet fungerer på tiltrekker seg ikke oppmerksomheten deres, og vekker ikke deres nysgjerrighet eller lyst til å lære.
Dermed kan de tenke at utdannelsen deres er bortkastet tid. Eller at det bare er å komme seg bort fra det så fort som mulig.
Distraksjoner bør reguleres slik at barn kan fokusere på skolearbeidet.
Utilstrekkelige studievaner og -teknikker
Mange barn gjør en innsats for å studere og fullføre leksene sine, men de mislykkes fortsatt. Det er sant at de investerer flere timer hver dag, begynner å studere på forhånd og utnytter tiden (de blir ikke distraherte); men de får ikke de forventede resultatene.
Dette skyldes vanligvis utilstrekkelige studievaner. Husk at det ikke handler om å studere mer, men om å studere bedre.
Liker du denne artikkelen? Du kan også like å lese: Hun vant over kreften da hun var tre, men kunne ikke overleve mobbingen på skolen
Mangel på tid
Det er også mulig at hvis barnet ditt stryker i flere fag, er dette fordi han/hun ikke har nok tid til å dedikere til studiene sine. Noen ganger har barn og tenåringer stramme timeplaner mellom skoletid og fritidsaktiviteter. Ikke bare tar de tid fra studiene, men de bærer også på et stressnivå som hindrer dem i å prestere.
Emosjonelle problemer
Til slutt, hvis barnet går gjennom vanskelige tider på personlig, familie- eller skolenivå, kan dette ha innvirkning på karakterene deres. Foreldres skilsmisse, tapet av en kjær, å være utsatt for mobbing eller ikke å vite hvordan de skal håndtere følelsene sine, kan gjøre det svært vanskelig å fokusere på studiene.
Hva gjør du hvis barnet ditt stryker i flere fag?
Årsakene til dårlige karakterer kan være svært mangfoldige. Derfor vil tiltakene som skal iverksettes avhenge av den konkrete saken.
Vi forteller deg om noen tips som kan være nyttige i hjemmet ditt:
- Hvis du mistenker lærevansker, er det best å oppsøke en profesjonell for en evaluering. Han/hun vil være i stand til å finne de mest hensiktsmessige støttene og tilpasningene for barnet, samt lære ham/henne strategier de kan bruke.
- Det er viktig å etablere en rutine og innføre gode studievaner. Barnet ditt må lære å planlegge og organisere, ha tilstrekkelig plass og studere hver dag. Å utsette alt til før prøven er ikke et godt alternativ. Han eller hun må kanskje lære nye studieteknikker som fungerer for ham/henne. Til å begynne med kan du hjelpe barnet (eller søke hjelp utenfra) med dette målet, men det er viktig at han eller hun gradvis tar kontroll over fremgangen sin.
- Noen ganger kan det være nyttig å prioritere aktiviteter for å lette timeplanen slik at barnet får mer tid til rådighet til å studere. For mye stress er ikke bra.
- Hvis barnet har problemer med å konsentrere seg eller strever med et bestemt fag, kan du tilby din hjelp, men når foreldre fungerer som lærere, gjør emosjonalitet opplevelsen svært negativ for dere begge. Et akademi eller en privatlærer er bedre løsninger.
- For å bekjempe mangelen på motivasjon er det nødvendig å hjelpe barnet til å engasjere seg i sitt eget livsprosjekt. Oppmuntre barnet til å projisere seg selv inn i fremtiden, til å forestille seg livet han eller hun ønsker å leve og å forstå hvordan utdanning spiller en relevant rolle i denne planen. Selv om skolen ikke motiverer barnet på kort sikt, vil barnet ha et insentiv til å fortsette.
Hvis barnet ditt stryker i fag, vinner du ingenting på å straffe det
De enorme kranglene og overdreven straff er ikke et godt pedagogisk alternativ.
Disse praksisene undergraver barns selvtillit og de følelsesmessige båndene mellom foreldre og barn. Det er bedre å fokusere på forsterkning og å finne løsninger sammen.
Hvis barnet ditt mislykkes i flere fag, sett deg ned med ham/henne for å diskutere mulige årsaker og tilgjengelige løsninger. Involver ham/henne i denne prosessen slik at han/hun kan ta ansvar for det som skjedde, men samtidig gi ham/hun beskjed om at han/hun kan stole på din støtte for å finne en passende løsning.
Positiv forsterkning kan brukes til å motivere barnet, men det er ikke tilrådelig å bruke overdreven materiell belønning for å belønne ham/henne. Indre motivasjon (det som oppstår fra ens eget ønske om å lære, et ønske om å forbedre seg eller oppnå sine egne mål) er mye sterkere enn ytre forsterkning.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Aguilar, J., González, D., & Aguilar, A. (2016). Un modelo estructural de motivación intrínseca. Acta de investigación psicológica, 6(3), 2552-2557.
- Artigas-Pallarés, J. (2002). Problemas asociados a la dislexia. Revista de neurología, 34(1), 7-13.
- Enríquez Villota, M. F., Fajardo Escobar, M., & Garzón Velásquez, F. (2015). Una revisión general a los hábitos y técnicas de estudio en el ámbito universitario. Psicogente, 18(33), 166-187.
