Hvor ofte burde du ta blodprøver?
Selv om mange anser det å ta blodprøver som unødvendig fordi de er friske, er det nøyaktig derfor de burde gjøre det. Blodprøver burde tas regelmessig for å finne sykdommer tidlig nok til å behandle dem tidsnok.
Når legen din ber om rutineblodprøver, gjør de det for å se etter tegn på visse sykdommer som er vanlige ved en viss alder. Noen blodkomponenter kan bli endret før symptomer manifesterer seg. Det skaper en enorm fordel for forebyggende behandling og forebygger fremtidige komplikasjoner. På den andre siden, dersom pasienten allerede lider av en kronisk sykdom, kan rutinemessige blodprøver la profesjonelle overvåke progresjonen og effektene av de foreskrevne behandlingene.
Blod blir brukt som en måte å oppsøke kroppens indre tilstand på, grunnet hvor raskt man kan få resultater og hvor enkelt det er å trekke ut blod. Det finnes laboratorier overalt, prøvene er rimelige og nytten er vitenskapelig bevist.
Som regel trenger friske mennesker kun å ta årlige blodprøver. Imidlertid vil pasienter med kroniske sykdommer måtte ta dem oftere, spesielt i begynnelsen av behandlingen.
Hva kan leger se på blodprøvene?
Når vi snakker om blodprøver, refererer vi til de biokjemiske prøvene på blodvev. Blod er et flytende vev som reiser gjennom sirkulasjonen gjennom vener og arterier.
Selv om det er flytende, inneholder blod:
- Faste stoffer. De faste delene av blod er også kjent som formede elementer, som røde blodceller, hvite blodceller og blodplater.
- Væsker. Den flytende delen av blodet er blodplasma.
Man skal ta blodprøver for å sjekke etter tegn på sykdom og for å vurdere evolusjonen av eksisterende sykdommer.
Noen deler av prøven fokuserer på de faste delene av blodet og analyserer cellene. Antallet røde blodceller bestemmer for eksempel hvor mange av disse cellene som er til stede i en angitt blodmengde. Antallet hvite blodceller og blodplater kan også bestemmes. I tillegg kan et mikroskop også se formen på de faste blodelementene. Røde blodceller kan være store eller små og ha misdannelser eller spesifikke begrensninger som gir et signal om tilstedeværelsen av en sykdom.
I tillegg har laboratoriene en rekke parametere for å måle den flytende delen av blodet. De måler vanligvis konsentrasjonen av sukker, kreatin, urinstoff, urinsyre og lipider i plasmaet. Medisinske fagpersoner kan også måle konsentrasjonen av ioner som natrium, magnesium og kalium.
Gjennom blodprøver kan en person få informasjon om kroppens hormonelle konsentrasjon. Vanligvis kan en lege be om prøver på funksjonen til skjoldbrusken for å bestemme antallet hormoner produsert av skjoldbruskkjertelen.
Til slutt finnes serologi, brukt av laboratorier for å finne tilstedeværelsen av smittsomme sykdommer eller tilstedeværelsen av antistoffer mot disse sykdommene.
Oppdag mer i denne artikkelen: Naturlige midler for å forbedre blodsirkulasjonen
Hvilke blodprøver man burde ta for hver aldersgruppe
Visse rutinemessige blodprøver har blitt etablert for hvert livsstadium. Med andre ord vil medisinske profesjonelle basert på pasientens alder fokusere på de mest passende biokjemiske testene for dem. Disse protokollene har blitt satt globalt og nasjonalt basert på de vanlige aldrene for hver sykdom. Det er antatt at disse prøvene kan bidra til å finne de fleste sykdommer som forårsaker død eller endret livskvalitet.
La oss ta en titt på hvorfor det er viktig å ta blodprøver ved forskjellige livsstadier.
Blodprøver å ta mellom 20 og 35 år
Selv om de fleste sykdommer ikke manifesterer seg i denne alderen, er årlige undersøkelser grunnleggende for å forebygge fremtidige komplikasjoner. Sykdommer som blir oppdaget tidlig vil være enklere å behandle.
Rutinemessige laboratorieprøver for denne aldersgruppen inkluderer blodprosent, nyrefunksjon, levertilstand, blodsukker og lipider.
Blodprøver man burde ta om man er gravid
I løpet av fruktbar alder kan kvinner bli gravide. Graviditet er en særegen situasjon som krever spesifikke blodprøver for hvert av trimesterne.
Rutinekontroller under svangerskapet inkluderer blodprosent minst én gang hver tredje måned for å måle det vanlige, i tillegg til infeksjoner som kan påvirke fosteret, som toksoplasmose, syfilis, hepatitt B og HIV.
Mellom 35 og 55 år
Denne aldersgruppen trenger å ta flere blodprøver i tillegg, fordi tilstedeværelsen av kroniske sykdommer i denne demografien øker etter førtiårsalderen. Leger indikerer blodprøver med bildetester som mammografi, patologiske tester som celleprøver og invasive tester som koloskopi.
Leger legger som oftest til prøver for å se hormonelle ubalanser, spesielt hos kvinner som går gjennom overgangsalderen.
Ikke gå glipp av: 6 vaner for å kontrollere kolesterolet naturlig
Etter 60 år
Tilstedeværelsen av sykdom er mye høyere hos seniorer. Mange over 60 lider allerede av kroniske lidelser, noe som er grunnen til at de må ta blodprøver ofte.
Det finnes spesifikke rutinemessige prøver for hver aldersgruppe. De kan hjelpe med å bestemme om personen utvikler sykdommen som ofte er tilstedeværende i deres aldersgruppe.
Konklusjon
Å ta blodprøver er en del av enhver frisk persons rutine. Dersom noen lider av en sykdom, er det enda mer nødvendig å få utført en biokjemisk undersøkelse regelmessig for å hindre at sykdommen skrider fremover.
Etter en legesjekk vil legen din vite hva slags tester du burde ta ifølge alderen din og din fysiske tilstand. Husk at det å ta blodprøver tidsnok kan la lagen oppdage alvorlige problemer og forebygge ugjenopprettelige situasjoner som kan påvirke din fremtidige helse.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bush, B., and Encuadernación Cartoné. Interpretación de los Análisis de Laboratorio. Harcourt. Madrid, España, 1999.
- Vives Corrons J., capítulo 3, Examen morfológico de las células sanguíneas, Vives Corrons J., Aguilar J., Manual de Técnicas de laboratorio en Hematología, 4a edición, Barcelona, Editorial Masson, 2014: p.59.
- Becker, K. “Interpretación del hemograma.” Revista chilena de pediatría 72.5 (2001): 460-465.
- Wine Y, Horton AP, Ippolito GC, Georgiou G. Serology in the 21st century: the molecular-level analysis of the serum antibody repertoire. Curr Opin Immunol. 2015;35:89–97. doi:10.1016/j.coi.2015.06.009
- P., MT (2015). INTERPRETACIÓN CLÍNICA DEL HEMOGRAMA. Revista Médica Clínica Las Condes, 26 (6), 713–725. https://doi.org/10.1016/j.rmclc.2015.11.001
- Mías, C., Jürschik, P., Massoni, T., Sadurní, M., Aguilà, J. J., Solá, R., Nuin, C., & Torres, J.. (2003). Evaluación del estado nutricional de los pacientes mayores atendidos en una unidad de hospitalización a domicilio. Nutrición Hospitalaria, 18(1), 6-14. Recuperado en 31 de julio de 2020, de http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0212-16112003000100002&lng=es&tlng=es.
- Osvaldo Padilla , MD, MPH, Texas Tech Health Science Center (2018). Pruebas de Sangre: valores normales. Merck and Co., Inc., Kenilworth, NJ, USA. https://www.msdmanuals.com/es/professional/recursos/valores-normales-de-laboratorio/pruebas-de-sangre-valores-normales
