Hvordan bruke et klyster hjemme og dets risiko
Av en rekke årsaker må noen mennesker utføre et klyster hjemme eller analskylling for å hjelpe til med å rense endetarmen for fekalt materiale. Dette er en del av forberedelsene til noen medisinske prosedyrer, som en metode for å lindre forstoppelse eller som et rensetrinn før du har analsex.
Generelt er det en vanlig og tilbakevendende praksis, men et som det fortsatt snakkes lite om fordi det er tabu. Les videre og lær alt du trenger å vite om hvordan du bruker et klyster hjemme.
Hva er et klyster?
Også kjent som en analdusj eller tarmskylling, er et det en prosedyre der store mengder trykkvann går inn i anus gjennom et rør eller en pære. Væsken kommer deretter ut, sammen med avføringen, til den kommer klar ut. På det tidspunktet blir endetarmen, tykktarmen og en del av tynntarmen ren.
Ifølge informasjon fra Mayo Clinic er det de som støtter at bruk av klyster kan bidra til å avgifte kroppen, øke energien og forbedre immunforsvaret. Det er imidlertid ingen medisinsk bevis som støtter disse fordelene.
Det kan være en god metode for å bekjempe forstoppelse, da de hjelper til med å lindre ubehag og gjør det lettere å få ut avføring. Det er en anbefalt prosedyre for personer med kronisk forstoppelse, selv om den ikke kan gjentas for ofte, da kroppen har en tendens til å venne seg til den og normal peristaltikk kan avta.
Klystervarianter
Klyster kan klassifiseres i to hovedkategorier, i henhold til deres formål. Noen er til hjemmebruk, mens andre er utelukkende for profesjonelt bruk.
Alt avhenger av hva og hvordan du vil bruke dem. Lær å skille dem på en enkel måte og å vite for hvilken situasjon det er tilrådelig å bruke hver enkel av dem.
1. Rensende klyster
Også kalt evakuerende klyster, er de den hyppigste og vanligste typen av anale klyster. Det er et klyster som kan utføres uten problemer hjemme.
De administreres for å rense tykktarmen, endetarmen og deler av tarmene for avføring som kan finnes der. Rent vann eller saltvannsløsninger brukes vanligvis i denne typen klyster.
Rensende klyster anbefales i tilfeller av forstoppelse, for å få avføringsprøver, før en radiologisk undersøkelse av endetarmen eller som en forberedelsesmetode for analt samleie. Vanligvis holder væsken seg i 2 til 3 minutter før den kommer helt ut, og du gjentar prosedyren til vannet kommer klart og rent ut.
2. Retensjonsklyster
Forskjellen mellom renseklyster og retensjonsklyster er at i førstnevnte etterlater pasienten vannet nesten umiddelbart, mens i sistnevnte må væsken holdes tilbake i en periode på mindre enn 30 minutter. Ved denne typen, blir medisiner vanligvis intatt i endetarmen blandet med vannet når de ikke kan inntas oralt.
I tillegg til medisiner, introduser ernæringsstoffer. Så, i begge situasjoner, utfør retensjonsklysteret profesjonelt for å være sikker på at dosene er riktige.
Før du utfører retensjonsklyster, bør det utføres et rensende klyster. Dette for at medikamentene som gis skal komme raskt til blodomløpet.
Hvordan bruke et klyster hjemme riktig?
Hver person kan ha sin egen spesielle måte å bruke et klyster på hjemme. Fra instrumentet du skal bruke for klyster til posituren som er mest behagelig for deg.
Her er noen generelle anbefalinger for å bruke et hjemmeklyster, enkelt og trygt, for første gang:
- Velg favorittverktøyet ditt: Ha for hånd, apotekets klyster eller analpæren som du skal utføre rensingen med, tidligere desinfisert.
- Fyll den med varmt vann: Husk å ta vare på temperaturen. Du ønsker ikke å forårsake en brå eller ubehagelig forandring når væsken kommer inn i kroppen.
- Smør plasttuppen: Ved hjelp av vaselin eller et smøremiddel, smør tuppen av verktøyet som du skal bruke, for å lette dets inntreden.
- Kom deg i en komfortabel stilling: Noen av de mest anbefalte stillingene er å ligge på siden med bena bøyd, ligge på ryggen med bena mot brystet eller på huk.
- Sett tuppen forsiktig inn: Stikk tuppen av klyster eller pære forsiktig inn i anus, vær veldig forsiktig så du ikke forårsaker aggressive bevegelser.
- Åpne eller trykk på verktøyet: Hvis det er en apotekvariant, hold det 90 centimeter over gulvet, snu på siden eller med forsiden opp og åpne kranen for å la vannet komme inn. Hvis du bruker en pære, er det mest behagelige å sette seg på huk og trykke den forsiktig.
- Vent et par minutter: Hold deg i den valgte posisjonen og prøv å hold på vannet. Vent til du føler for å utføre.
- Gjenta skyllingen: Gjenta klyster 3 til 4 ganger til vannet kommer ut klart og rent. Husk å ikke tilføre mer enn 250 milliliter vann per klyster.
Risikoer og forholdsregler når du bruker et klyster hjemme
Klyster er en nyttig prosedyre, og du kan bruke dem hjemme, men ikke overdriv. Overdreven bruk kan få helsemessige konsekvenser som ender opp med å skade tarmfloraen.
Her er noen forholdsregler for å få mest mulig ut av klyster og ikke ta unødvendig risiko:
- Unngå klyster med kaffe eller såpevann; de irriterer tarmen og kan forårsake magesmerter og ubehag.
- De er ikke egnet for situasjoner der det er farlig å øke tarmperistaltikken eller naturlige tarmbevegelser. Blindtarmbetennelse eller divertikkelsykdommer, for eksempel.
- Det kan være skadelig for pasienter med hydro-elektrolytisk ubalanse. For eksempel hvis det er nyresvikt.
- Hos noen mennesker kan et dårlig utført klyster forårsake kvalme, magesmerter, proktitt eller anal kløe.
Å bruke et klyster hjemme er en seriøs oppgave
Etter å ha kjent fordelene og forholdsreglene med klyster, vær forsiktig når du utfører dem for å redusere risikoen. Husk å ikke misbruke dem og bare bruke dem når det er nødvendig.
Hvis hovedproblemet er forstoppelse, se etter naturlige alternativer først, og vurder deretter å bruke et klyster om nødvendig. Rådfør deg med legen din hvis forstoppelse varer mer enn en uke.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Antonio, K. A. S. J. B., & Valle, C. M. J. M. (2014). Ideal volume for evacuants enemas y children. Revista Mexicana de Cirugía Pediátrica, 18(2), 63-69. https://www.medigraphic.com/cgi-bin/new/resumenI.cgi?IDREVISTA=91&IDARTICULO=52147&IDPUBLICACION=5305
- Asociación Española de Pediatría. (2020). Enema (solución fisiológica). Consultado el 12 de septiembre de 2023. https://www.aeped.es/comite-medicamentos/pediamecum/enema-solucion-fisiologica
- Bárcena Fernández, E., San Emeterio Herrero, R., Santos González, G., Galarraga Martín, B., Ezquerra Gutiérrez, T., & Benito Fernández, J. (2009). Eficacia de los enemas salinos en el tratamiento de la impactación fecal en urgencias de pediatría. Anales de Pediatría, 71(3), 215-220. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1695403309003221
- Enguita, J., Et al. (2022). TIPOS DE ENEMAS Y ADMINISTRACIÓN. Ocronos. Vol. V. Nº 5–Mayo 2022. Pág. Inicial: Vol. V; nº5: 18. https://revistamedica.com/tipos-de-enemas-y-administracion/
- Jímenez, N., Blanco, R., & Quesada, M. (2019). Administración de los diferentes tipos de enemas por parte del Técnico Auxiliar en Cuidados de Enfermería en el ámbito hospitalario. Ocronos – Editorial Científico-Técnica. https://revistamedica.com/administracion-tipos-de-enemas-tecnico-auxiliar-en-cuidados-de-enfermeria/
- Schmelzer, M., Schiller, L. R., Meyer, R., Rugari, S. M., & Case, P. (2004). Safety and effectiveness of large-volume enema solutions. Applied nursing research : ANR, 17(4), 265–274. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15573335/
- Stanford Surgery. (17 de noviembre de 2020). Instrucciones de cómo administrar un enema. Youtube. https://youtu.be/1Nj8hfO8cCg
- Torre, A., García, S., Huerta, H., Juárez de la Cruz, F., Rodríguez, H., & Zúñiga, J. (2009). Guías clínicas de diagnóstico y tratamiento de la encefalopatía hepática. Tratamiento y perspectivas a futuro. Revista de Gastroenterología de México, 74(2), 170-174. http://www.revistagastroenterologiamexico.org/es-guias-clinicas-diagnostico-tratamiento-encefalopatia-articulo-X0375090609499140