Hvordan forteller man et barn at deres søsken har dødd?

Når du skal fortelle et barn at en bror eller søster er død, er det viktig å først undersøke hva barnet tenker om døden. Deretter må du si sannheten.

Skrevet og verifisert av psykologen Maria Fatima Seppi Vinuales.

Siste oppdatering: 28 februar, 2025

Å fortelle et barn at deres søsken har dødd er ingen enkel oppgave. I mange samfunn og kulturer er døden fortsatt et veldig tabubelagt tema. Sannheten er imidlertid at vi alle kommer til å oppleve dette, både personlig og indirekte, gjennom dødsfall blant våre nærmeste.

Døden skaper angst, det er det ingen tvil om, men det er enda mer plagsomt å ha et slør som skjuler den. Når det skjer, kan fantasien skape enda mer frykt og spørsmål. Er det virkelig så ille? Er det derfor ingen vil snakke om det? Lider alle mennesker når de dør?

Spesielt når det gjelder barn, er det lurt å ikke undervurdere hva barn føler om døden og å tilby informasjon som passer til deres alder og forståelse. Men emnet bør ikke ignoreres eller unngås. Med dette i bakhodet, la oss ta en titt på hvordan du forteller et barn at hans eller hennes søsken har dødd.

Hvordan barn forstår døden i henhold til deres alder

Barns idé om døden blir mer kompleks etter hvert som de blir eldre, sier eksperter. Selv om dette påvirkes av personlige erfaringer, samfunn og kultur, kan det å vite hva som er passende eller forventet på hvert alderstrinn fungere som et verktøy for å tilnærme seg temaet:

• Fra 0 til 2 år: Det finnes ikke noe dødsbegrep som sådan, men de er i stand til å oppfatte fravær fra 6 til 8 måneders alder. Ved rundt 2 års alder, med fremskritt innen sosialisering, språk og autonomi, begynner de å bli mer bevisste på at «den viktige personen» ikke er der eller kommer ikke lenger. Tanken om tap blir sterkere.
• Fra 3 til 6 år: Døden er midlertidig og reversibel. De tror at omsorgspersonene deres ikke kommer til å dø. De utdyper ikke tanken ferdig, så det er logisk at de lurer på om bestefaren fortsatt kan høre dem, for eksempel.
• Alder 6 til 10: De tenker kanskje på døden i biologiske termer. For eksempel betyr det ganske enkelt at en person slutter å puste. De har en tendens til å forstå dens universelle og irreversible karakter. De kan også allerede vise interesse for ritualer knyttet til død og avskjed.

Tips for å fortelle et barn at deres søsken har dødd

Døden er urovekkende. Men like urovekkende kan være troen eller fantasiene som oppstår rundt den. Derfor er det best å finne ut hva som skjer med barna og følge dem gjennom denne prosessen.

Gi dem rom til å snakke om temaet

Som med andre emner anbefales det at vi voksne gir veiledning ved å tilby nøyaktig og pålitelig informasjon. På denne måten kan vi også regulere informasjonen ut fra hvem som spør.

Hvis det handler om et søskens død, er det dessuten ikke noe alternativ å skjule det. Det er heller ikke foreslått å ignorere emnet eller ikke gi det den plassen det fortjener. Å snakke om det og sørge er en del av håndteringen av følelser hos barn.

For eksempel, hvis et barn spør hvorfor hans eller hennes søsken er på sykehuset og ikke har kommet tilbake, er den logiske tingen å gjøre å tilby sann informasjon, tilpasset deres alder og forståelse. Unngå å si ting som «fortsett å leke, ikke bry deg om det» eller å late som ingenting har skjedd.

Svar på deres bekymringer

Når vi snakker med et barn om søskens død, må vi lytte oppmerksomt og aktivt til ting som kan være av interesse for barnet. Barnet kan for eksempel være interessert i om søskenet led, eller om døden gjør vondt. Eller hvis søskenet er borte for alltid, kan det være nysgjerrig på hvordan dette påvirker dem fordi de kranglet mye eller gjemte lekene sine.

Avhengig av barnets alder vil derfor bekymringene være mye mer konkrete og mindre symbolske. Med de voksnes blikk kan det noen ganger virke som om de ikke tar temaet på alvor når det gjelder visse spørsmål.

Det er imidlertid ikke slik, men svarer egentlig bare til de sanser og konstruksjoner som er en del av deres egen verden. I stedet for å dømme dem, bør vår rolle være å skape ro og lindre eventuell skyldfølelse.

Forklar døden med utgangspunkt i situasjoner og opplevelser de har innen rekkevidde

Avhengig av alder kan en måte å fortelle et barn at deres søsken har dødd, være å gjøre ideen nær og tilgjengelig for tidligere erfaringer.

Ta for eksempel følgende eksempel: «Husker du den gangen kjæledyret ditt døde? Hvordan følte du deg da? Det var fælt og du ble trist, men det er dager da du husker hvordan du lekte med henne, og du er glad, og noen ganger blir du lei deg, men du har henne i hjertet ditt, og det gjør henne veldig nær deg.»

På denne måten presenterer vi ikke bare fraværet som et dødsfall innebærer, men vi viser også at følelser kan være i endring. Samtidig gir vi en viss trygghet, vel vitende om at personen alltid vil være med oss i hjerte og minne.

Andre tips for å snakke med barn om døden

Bortsett fra å måtte fortelle et barn at hans eller hennes søsken har dødd, er det mulig at døden vil komme opp igjen som et tema av interesse på et annet tidspunkt. Noen tilleggsanbefalinger er som følger:

• Når vi snakker med barn om døden, er det også viktig for voksne å gjennomgå våre egne tanker og følelser om den.
• Vi kan starte med å spørre barna hva de tenker og vet om døden. Dette vil gi oss en veiledning om hva de hørte og også den tilhørende frykten. Disse «mytene» fungerer som en inngangsport for å snakke om emnet og gi korrekt informasjon.
• Vi skal ikke under omstendigheter lyve. Vi bør unngå ideer som «han dro på en reise, og nå er han i livet etter døden». Dette kan føre til en negativ følelse av å reise. Det er vanskelig for dem å forstå metaforen om livet etter døden, og vi skaper mer forvirring. Husk at barn i visse aldre tolker informasjon på en bokstavelig måte.
• Unngå ekstremer. Når vi snakker om døden med barn, finnes det svar som, selv om de er sanne, er vanskelige å ta inn over seg på grunn av barnas alder. Det er en bedre idé å komme med nyanser som kan skape ro. For eksempel, «Det er sant at vi alle kommer til å dø en gang, men det er også sant at du alltid vil ha noen som tar vare på deg og er glad i deg.»
• Når det gjelder barn, er det viktig å gjøre det klart at døden ikke er reversibel og at den ikke er midlertidig. Ellers kan de tolke det slik at hvis de begynner å oppføre seg bedre, vil søskenet ønske å komme hjem. Eller at søskenet kanskje kommer tilbake til neste bursdag.

Barn har sin egen teori om døden

Selv om de aldri har spurt oss, finnes døden i barnas univers. Vi kan bevise det gjennom leken deres, når de leker at de dør eller dreper.

Vi bør med andre ord ikke være redde for at barn skal spørre eller snakke om døden, siden det er et naturlig og universelt faktum. Det som gjør en forskjell i hvordan de takler det, er den nærheten og det selskapet vi kan tilby i sorgen, ikke bare fra foreldrene, men også fra utdanningsinstitusjonene, som noen eksperter påpeker.

Det er den samme logikken som gjelder for barn som for voksne: Én ting er å fortelle et barn at søskenet har dødd, noe helt annet er å kunne forstå det i praksis. Uansett hvor mye informasjon vi gir, har barn behov for å forstå virkeligheten, og den er ladet med følelser.

Prosessen tar sin egen tid.

Det er også nødvendig å akseptere at barn kan ta skritt bakover med hensyn til prestasjonene og fremgangen de har gjort. De må kanskje sove med lyset på eller til og med be om å få sove med omsorgspersonene sine. Nøkkelen er å følge dem i denne prosessen slik at de vet at de ikke er alene.