Hvordan kan man behandle åreknuter?
Åreknuter er blodårer med en irregulær form som utvides når åreveggene svekkes. De kan være grønnaktige, blå eller lilla. Noen er også omgitt av små røde kapillarer, også kjent som spindelvevårer. I denne artikkelen kan du lære mer om hvordan man kan behandle åreknuter.
Både åreknuter og spindelvevårer kan oppstå hvor som helst på kroppen. De er imidlertid vanligst på beina og i bekkenområdet.
Symptomer
- Betennelse
- Merkbar blå, lilla eller grønn farge på årene
- Kramper i beina
- Smerte bak på kneet
- Kløe i området rundt
- Utmattelse
- Sår
- En brunaktig hudtone
Hvorfor dannes de?
De oppstår når sunne årer blir betente og hindrer blodet i å strømme normalt.
Blodet strømmer vanligvis gjennom årene til hjertet. Det er imidlertid ukjent nøyaktig hvorfor blodet blir blokkert, selv om det er visse faktorer som øker risikoen:
- Gener
- Graviditet
- Fedme
- Hormonelle endringer
- Å stå i lengre perioder
- Å ha på klær som er for stramme
Diagnose
Hvis du har noen av symptomene nevnt ovenfor, er det best å oppsøke en lege for en sjekk. Etter undersøkelsen vil det bli utført ultralyd for å se på hvordan blodet beveger seg. Ultralyden gjør at de kan se både overfladiske og dype vener. Det er heldigvis ikke alle åreknuter som krever medisinsk behandling. Dette gjelder så lenge de ikke er til bry i ditt daglige liv.
Du bør være bekymret hvis:
- De gjør at du ikke kan gå eller stå lenge om gangen
- Det er sår
- Føttene og anklene hovner opp
Sår er vanskelig å bedømme, for de kan oppstå på grunn av stase, som vil si at årene svulmer opp slik at blodet ikke flyter som normalt. Problemet med dette er at huden ikke får nok oksygen, og dermed dannes sår.
I tillegg kan det utvikles flebitt (årebetennelse) og trombose (blodpropp i åren).
Hvordan kan du behandle åreknuter?
En av de vanligste måtene å behandle åreknuter på er ikke-kirurgisk og kalles skleroterapi. Behandlingen består av en injeksjon av en saltvannsløsning, som gjør at årene trekker seg sammen. Det vil si at når blodet stoppes i blodåren, fungerer ikke åren lenger og injeksjonen gjør at den “forsvinner”.
Men hva skjer med blodet da? Den nærmeste sunne åren overtar jobben med å transportere blodet til hjertet. Dermed gjenopprettes normal blodsirkulasjon. Du bør imidlertid være klar over at skleroterapi foregår i flere økter: gjennomsnittlig 3 injeksjoner per år.
Hvordan fungerer det?
Opptil 40 årer kan behandles i én økt. Etterpå trenger du 4-6 ukers hvile for at de skal helbredes. I denne tidsperioden anbefales det å bruke støttende sokker. Andre årer kan behandles i hvileperioden, men aldri de samme årene.
Hvordan føles det?
Det er selvfølgelig litt ubehagelig i starten, som et lite nålestikk. Noen mennesker opplever bivirkninger som:
- Mild betennelse
- Blåmerker
- Kløe
- Rødfarge i huden
- Smerte
Moderat trening anbefales for raskere restituering. Den gode nyheten er at behandlede årer forsvinner i løpet av 6 måneder, og dukker sjelden opp igjen. Vi må påpeke at skleroterapi ikke forhindrer nye åreknuter. Det fjerner bare de som allerede er der.
Finnes det alternativer?
Her er noen alternative måter å behandle åreknuter på:
- Anvendelse av intenst, pulserende lys. Dette krever 1 til 6 økter.
- Laserbehandling av de små blodkarene i ansiktet og på beina.
- Ligasjon av årer: Dette er en kirurgisk prosedyre hvor det lages et snitt i huden, før årene fjernes eller knytes.
- Radiofrekvensablasjon: Energien fra radiofrekvenser brukes til å stenge en åre, via et kateter.
Hvordan kan jeg forebygge dem?
- Ikke opphold deg i solen over lengre tid.
- Hev beina over kroppen i noen få minutter før leggetid.
- Hvis du er mye på beina er det en god idé å stoppe for å tøye ut annenhver time.
- Bruk kompresjonssokker.
- Spis etter et balansert kosthold for å kontrollere vekten din.
- Ikke drikk alkohol eller røyk.
- Vær forsiktig ved plutselige temperaturendringer.
- Utfør noe fysisk trening, minst 3 ganger i uken og en halvtime om gangen.
- Det er ikke lurt å bruke nylonsokker eller korsetter.
- Ikke sitt med beina i kryss.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Briones, A., Nauffal, D., and Villa, P. (2001). Características clínicas y prevalencia de los estados de hipercoagulabilidad en pacientes con enfermedad tromboembólica venosa. Medicina Clínica 116, 201–205.
- San Norberto García, E.M., Brizuela Sanz, J.A., Díaz, B.M., and Puerta, C.V. (2013). Patología venosa y linfática. Medicine – Programa de Formación Médica Continuada Acreditado 11, 2691–2699.
- García-Madrid, C., Pastor Manrique, J. Ó., Gómez Blasco, F., & Sala Planell, E. (2011, August). Nuevos avances el el tratamiento de las varices: Radiofrecuencia endovenosa VNUS Closure ®. Cirugia Espanola. https://doi.org/10.1016/j.ciresp.2011.04.010
