Ikke tenk på en rosa elefant: Hvordan unngå invasive tanker
Hvis vi ber deg tenke på noe annet enn en rosa elefant, vil du sikkert finne det vanskelig å ikke tenke på en, men hva er dette fenomenet? Og hva kan det fortelle oss om invasive tanker?
Sannheten er at jo mer vi prøver å presse en tanke ut av sinnet vårt, jo mer sannsynlig blir det at vi tenker den. I psykologi er dette fenomenet kjent som den ironiske prosessteorien. Det antyder at det å prøve å undertrykke en tanke har paradoksale effekter som en selvkontrollstrategi.
For å fjerne noe fra sinnet vårt, må vi først tenke på det for å bringe det til vår bevissthet. Dermed vil bildet eller ideen vi ønsker å undertrykke uunngåelig dukke opp.
Nedenfor skal vi fordype oss i dette fenomenet og vise deg en effektiv strategi for å unngå tankene som tar tak i oss og som vi ikke vet hvordan vi skal undertrykke.
Ikke tenk på en rosa elefant!
I 1987 publiserte Journal of Personality and Social Psychology en studie ledet av sosialpsykolog Daniel Wegner, der den ironiske prosessteorien ble tatt opp for første gang. I den forskningen var deltakerne i to eksperimenter der de måtte verbalisere bevissthetsstrømmen i 5 minutter.
I det første eksperimentet ble de bedt om å ikke tenke på en hvit bjørn. I det andre eksperimentet ble de bedt om å tenke på en hvit bjørn.
Funnene bekreftet at deltakerne var mer opptatt av å tenke på en hvit bjørn i det første eksperimentet, selv om de ble bedt om å ikke tenke på en hvit bjørn. Forskerne konkluderte med at å undertrykke en tanke har paradoksale effekter som en selvkontrollstrategi. Dette kan føre til besettelse og opptatthet, til tross for best mulig innsats for å ignorere ideen.
Enten vi blir bedt om å “ikke tenke på en rosa elefant” eller noe annet bilde, øker denne psykologiske prosessen sannsynligheten for å tenke på hva vi ikke vil tenke på. Dette er den ironiske prosessteorien.
Det hjelper ikke for våre kjære å oppmuntre oss i vanskelige tider ved å fortelle oss «slutt å tenke på det». Rådene om å undertrykke tanker, kan paradoksalt nok bare være med på å styrke påtrengende ideer.
Vi tror du også kan like å lese denne artikkelen: Likhetene og forskjellene mellom filosofi og psykologi
Konsekvensene av det rosa elefantparadokset
Paradokset illustrert av “ikke tenk på en rosa elefant” kan ikke bare intensivere påtrengende tanker, men også påvirke hvordan vi føler og handler. I dette tilfellet kan det å gi for mye vekt på en tanke føre til skadelig tro.
Spredningen til vedvarende negative følelser
Påtrengende tanker er ofte assosiert med depresjon, angst, posttraumatisk stresslidelse og tvangslidelse, men hvem som helst kan utvikle dem på en måte som ligner på en klinisk besettelse.
I disse tilfellene er det ganske vanlig at folk føler seg engstelige og bekymret for de påtrengende tankene som plager dem. Ikke bare fordi de ikke er i stand til å kontrollere dem, men også på grunn av innholdet.
Økt distraksjon
En studie fant ut at personer som har en tendens til å utvikle negative tanker og bekymre seg for dem, blir mer distraherte når de prøver å fokusere på en spesifikk oppgave. Til syvende og sist ender mangel på fokus opp med å skade kreativitet, faglig utvikling og faglig og personlig relasjonsbygging.
Vanskeligheter med å ta avgjørelser
Når påtrengende tanker stjeler oppmerksomheten vår, blir beslutningstakingen vår ofte partisk. I dette tilfellet, i stedet for å ta rasjonelle og veloverveide vurderinger, ledes vi av feil antagelser, som ikke har noe med virkeligheten å gjøre.
Fire trinn for å unngå påtrengende tanker
Paradokset med ordtaket “ikke tenk på en rosa elefant” viser oss at den verste måten å unngå påtrengende tanker på er å prøve å slutte å tenke på dem. I dette tilfellet er det beste alternativet å være klar over dem og følelsene de forårsaker. La oss ta en titt på noen triks for hvordan du gjør det.
1. Få litt avstand fra tankene dine
Vi har den falske troen på at alt vi tror tilhører oss og definerer oss, men ingenting kan være lenger fra sannheten. Sannheten er at vi ikke er våre egne tanker, og de bør ikke styre oss. En påtrengende tanke er bare en av de mange tankene vi har hver dag.
Nå, hvordan tar vi avstand fra dem? En veldig effektiv måte er ved å bli klar over at vi har negative tanker. For eksempel, hvis vi blir invadert av tanken om at ingen liker oss, kan vi si til oss selv: “akkurat nå har jeg en tanke som sier at ingen liker meg“.
Mindfulness og meditasjon er utmerkede verktøy for å distansere oss fra tankene våre og la dem flyte uten å dømme dem. Derfor inviterer vi deg til å inkludere disse praksisene i din daglige rutine.
2. Vær oppmerksom på øyeblikket
Det andre trinnet er å innse og akseptere at vi har påtrengende tanker. Hvis vi fortsetter med det forrige eksemplet, ville dette innebære å si til oss selv: “Jeg er klar over at jeg akkurat nå har en tanke som prøver å få meg til å tenke at ingen liker meg.”
3. Vær oppmerksom på følelsene som tanken vekker
Deretter må vi bli klar over følelsene som denne påtrengende tanken slipper løs i oss. For eksempel, “når jeg har tanken om at ingen liker meg, føler jeg meg trist, frustrert, uten energi, og jeg får lyst til å gråte…” Dermed bringer vi alle de følelsesmessige tilstandene som den påtrengende tanken provoserer inn i vår bevissthet.
Liker du denne artikkelen? Du kan også like å lese: Det langsomme livet: Bli kjent med denne livsstilen og lær hvordan du lever den
4. Still spørsmål ved dine påtrengende tanker
Mesteparten av tiden er påtrengende tanker irrasjonelle og samsvarer ikke med virkeligheten. Derfor bør vi spørre oss selv hvor sann den ideen er.
Hvis vi fortsetter med det forrige eksemplet, ville det ideelle være å si til oss selv: “Liker ingen meg virkelig, eller er det visse mennesker som ikke liker meg, men det er mange andre som gjør det?”
Vi kan velge hvor vi retter oppmerksomheten vår
For å konkludere, vil vi understreke at mange ganger vil vi ikke være i stand til å bestemme hva vi tenker. Vi har imidlertid friheten til å velge hvor mye verdi, oppmerksomhet, troverdighet og innsats vi legger i det.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Fox E, Dutton K, Yates A, Georgiou G, Mouchlianitis E. Attentional Control and Suppressing Negative Thought Intrusions in Pathological Worry. Clin Psychol Sci [Internet]. 2015 [consultado el 16 de agosto de 2022]; 3(4):593-606. Disponible en: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4618297/
- Wegner D, Schneider D, Carter S, White T. Paradoxical effects of thought suppression. Journal of Personality and Social Psychology [Internet]. 1987 [consultado el 16 de agosto de 2022]; 53(1): 5–13. Disponible en. https://doi.org/10.1037/0022-3514.53.1.5