Infusjonspumpen: Bruksområder og pasientpleie
Infusjonspumpen er et system som leger bruker for å tilføre medikamenter til pasientens blodstrøm.
Infusjonspumpen: De ulike typene
Alt i alt er det to typer infusjonspumper.
En epidural infusjonspumpe er et system for å gi medisiner intratekalt. Dette betyr at medikamentet når cerebrospinalvæsken som omgir ryggmargen. Denne typen krever dyre materialer, noe som er årsaken til at leger vanligvis bruker den hos terminale pasienter eller de med alvorlige smerter.
På den andre siden, fører den intravenøse infusjonspumpen medikamentene direkte inn i blodstrømmen til pasienten. Den er i hovedsak det samme som iv (intravenøs terapi), men den har visse interessante funksjoner som gjør at den skiller seg ut. Den kan for eksempel trygt tilføre svært små doser. En annen fordel er at den er enkel å programmere, noe som betyr at pasienten får medikamentet til riktig tidspunkt.
Den andre pumpetypen er uten tvil den mest brukte. I resten av artikkelen refererer vi kun til denne typen infusjonspumpe.
Takket være infusjonspumper, kan det medisinske teamet enkelt administrere en rekke kjemiske forbindelser.
Hvordan fungerer infusjonspumpen?
Leger benytter seg av denne enheten for å tilføre anbefalte forbindelser ved visse kliniske tilfeller. De programmerer maskinen til å generere press på pasientens intravenøse bane. Dermed er den i stand til å overføre kjemikalet til pasientens blodomløp.
Det er hovedsakelig to typer medisiner som gis.
Enten kan enterale infusjoner brukes (den orale måten), eller så kan leger ty til parenterale infusjoner (ved hjelp av iv). Pumpene kan injisere medikamenter kontinuerlig eller periodisk.
På denne måten sparer sykepleierne tid og energi ettersom de slipper å kontrollere overføringen av disse væskene. Før i tiden måtte de holde øye med pasienten posisjon, kateter, prosedyretid, osv.
Ikke gå glipp av: Legemidler, narkotika og impotens: Er de relatert til hverandre?
Takket være infusjonspumper, kan de oppnå større nøyaktighet når det gjelder dosering, og pasienten kan bevege seg (innenfor anbefalte grenser). I tillegg reduserer disse pumpene mulige risikoer eller komplikasjoner.
Alt i alt er det forskjellige typer ambulerende infusjonspumper. Forskjellen ligger i kapasiteten og programmeringstypen som kreves.
Pasientpleie
Generelt sett vil det medisinske teamet forklare pasienten hvordan infusjonspumpen fungerer. De vil også dele en rekke anbefalinger de bør følge i løpet av behandlingen med denne enheten.
Vanligvis er disse maskinene enkle å programmere. Likevel må pasienten snakke med en spesialist hvis det er noe de lurer på. Ved noen tilfeller bruker sykepleierne automatiske passord-beskyttede programmer. På denne måten vil ikke pasienter som kan bli desorienterte eller forvirrede endre innføringen av medikamentet sitt.
Eksperter bør også justere batteriene for å sørge for at maskinen aldri kobles fra. I noen kliniske tilfeller kan det medisinske teamet være nødt til å innføre den første dosen (for eksempel hos de som trenger en sprøyteinfusjonspumpe).
Til slutt bør legen gi pasienten råd når det gjelder livsstilen de bør ta til seg i løpet av prosedyren. Blant andre ting, må man tenke på personlig hygiene, kosthold, og fysisk aktivitet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bomba de infusión. (s.f.). En Wikipedia. Recuperado el 14 de diciembre de 2018 de https://es.wikipedia.org/wiki/Bomba_de_infusi%C3%B3n
- Santos Ramos, B.; Guerrero Aznar, M.D. (1994). «13. Bombas de infusión». Administración de medicamentos: teoría y práctica. Ediciones Díaz de Santos.
