Legemidler, narkotika og impotens: Er de relatert til hverandre?

Erektil dysfunksjon er et problem som påvirker mange mennesker. Men er det et forhold mellom legemidler, narkotika og impotens? Oppdag svaret i denne artikkelen!
Legemidler, narkotika og impotens: Er de relatert til hverandre?

Siste oppdatering: 25 august, 2022

Ulike lidelser kan påvirke vår seksuelle ytelse og hindre at vi kan nyte å ha sex. En av disse lidelsene er erektil dysfunksjon. Hvis man imidlertid tenker på hvor mange ulike faktorer som kan påvirke kroppen, kan man lure på om det er et forhold mellom legemidler eller narkotika og impotens.

Når en mann drar til legen fordi han ikke er i stand til å opprettholde full ereksjon under samleie, må han gå gjennom både en psykisk og fysisk undersøkelse for å utelukke muligheten for at en periode med stress eller angst ligger bak det hele.

Etter alle de nødvendige undersøkelsene, hvis han blir diagnostisert med impotens, vil legen klassifisere den avhengig av etiologien: nevrologisk, endokrinologisk, eller indusert av narkotika eller legemidler, blant andre.

De negative effektene av narkotika

Mann som røyker

Selv om du kanskje tenker bare på “tunge” typer narkotika, kan tobakk og alkohol også påvirke den seksuelle helsen din.

I denne forbindelse er det andre “narkotika” som folk ofte ikke tenker på som noe som påvirker seksualiteten deres.

For eksempel vil både alkohol og tobakk påvirke helsen din negativt. I tillegg kan antidepressiva, hormonelle medikamenter og hjertemedisiner være relatert til impotens.

Legemidler, narkotika og impotens

Nedenfor vil vi analysere forholdet mellom legemidler, narkotika og erektil dysfunksjon ifølge resultatene delt av artikkelen “Drugs and Sexuality: Great Enemies” (på spansk). Vi vil også nevne vanlige medikamenter som kan påvirke den seksuelle ytelsen din negativt.

  • Beroligende midler: De vanligste medikamentene for å behandle angst og stress er benzodiazepiner, som diazepam. De kan redusere opphisselse og forhindre orgasme, spesielt ved høye doser.
  • Syntetiske hormoner: De må alltid administreres under medisinsk tilsyn. Ellers kan de påvirke ereksjoner.
  • Antidepressiva: I lave doser, kan de bidra til å forbedre den seksuelle responsen til en person som lider av depresjon. I mange tilfeller kan det kreves høyere doser som påvirker ens seksualitet, noe som kan føre til mindre opphisselse, samt erektil dysfunksjon.

Narkotika og sex

Narkotika og impotens

Å unngå giftige vaner er det vi første vi bør gjøre for å redusere helseproblemer, spesielt når det gjelder seksualitet.

Mange av medikamentene vi nevnte ovenfor kan påvirke den seksuelle ytelsen. Du husker kanskje en film der et par tar seg en sigarett etter å ha hatt sex. Selv om dette kan virke harmløst, kan det føre til impotens.

  • Tobakk: Hos unge mennesker kan dette påvirke ereksjonen under samleie hvis det ikke er noen andre årsaker til det (som depresjon eller angst). Å gi slipp på denne uvanen kan føre til forbedring.
  • Heroin: Dette “tunge” narkotikumet kan gjøre sentralnervesystemet sløvere. Dermed fører det til tap av libido, og en avhengighet kan føre til at sexlysten forsvinner fullstendig.
  • Marijuana: Overdreven bruk av dette narkotikumet kan føre til mangel på sexlyst, som i forrige tilfelle. Effekten det har på deg gjør at du ikke kan utføre aktiviteter som krever konsentrasjon og koordinasjon, som er grunnen til at det kan påvirke den seksuelle ytelsen din.
  • SteroiderLangvarig bruk av steroider ender opp med å forstørre prostata, noe som reduserer størrelsen på testiklene og forårsaker ereksjonsproblemer.

Konklusjoner

Disse er bare noen eksempler på medikamenter og narkotika som kan forårsake impotens. Narkotikumet kan skade helsa di og hindre deg fra å nyte sexlivet ditt til fullt ut. Derfor vil det å ta til seg nye vaner og å dra til terapi for å ta vare på den mentale helsa di være helt nødvendig for å unngå disse narkotikatypene fullstendig.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Cabello Santamaría, Francisco. (2010). Aspectos psicosociales del manejo de la disfunción eréctil: Hábitos tóxicos y estilo de vida. La pareja en la disfunción eréctil. Psicoterapia y terapia de pareja. Archivos Españoles de Urología (Ed. impresa)63(8), 693-702. Recuperado en 16 de marzo de 2019, de http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0004-06142010000800016&lng=es&tlng=es.
  • Prieto Castro, Rafael, Campos Hernández, Pablo, Robles Casilda, Rafael, Ruíz García, Jesús, & Requena Tapia, María José. (2010). Epidemiología de la disfunción eréctil: Factores de riesgo. Archivos Españoles de Urología (Ed. impresa)63(8), 637-639. Recuperado en 16 de marzo de 2019, de http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0004-06142010000800010&lng=es&tlng=es.
  • Santibáñez, Claudio, Anchique, Claudia, Herdy, Artur, Zeballos, Cecilia, González, Graciela, Fernández, Rosalía, Araya, Ma. Virginia, & Soto, Paula. (2016). Prevalencia de disfunción eréctil y factores asociados en pacientes con indicación de rehabilitación cardíaca. Revista chilena de cardiología35(3), 216-221. https://dx.doi.org/10.4067/S0718-85602016000300002

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.