Karakteristikkene til og behandling av ufrivillig sikling

24 desember, 2020
I dag skal vi diskutere egenskapene og behandlingen av sialoré, eller det ufrivillige passive tapet av spytt fra munnen.

Sialoré – eller ptyalisme – er det vi refererer til i vanlig språk som “sikling”. Selvfølgelig er denne tilstanden veldig normal blant barn som er mellom 15 og 36 måneder gamle. Det betraktes imidlertid som unormalt hvis det oppstår etter fylte fire år. I dag ser vi nærmere på karakteristikkene til og behandling av ufrivillig sikling.

Selv om ufrivillig sikling ser ut til å være en tilstand som bare påvirker utseendet, kan det også ha å gjøre med alvorlige helsetilstander. Disse inkluderer for eksempel cerebral parese eller Parkinsons sykdom. Det kan også skyldes graviditet eller fra å ta visse medisiner.

Hva er ufrivillig sikling og hva er det som forårsaker det?

Sialoré er en tilstand karakterisert av manglende evne til å beholde spytt inne i munnen og rette det mot fordøyelseskanalen. Det er overdreven produksjon av spytt eller en anomali i prosesseringen.

De hyppigste årsakene til sialoré er nevrologiske sykdommer. Blant dem finner vi, som vi nevnte, cerebral parese og Parkinsons sykdom. Det forekommer imidlertid også hos de som lider av amyotrofisk lateral sklerose (ALS), familiær dysautonomi eller effekten av hjerneinfarkt.

I tillegg er denne tilstanden vanlig hos de som tar antipsykotiske, hypnotiske eller beroligende medisiner. På samme måte er det vanlig at en plutselig økning i spyttproduksjon oppstår under graviditet mellom andre og fjerde svangerskapsuke.

En baby som sikler
Å sikle er hos små barn en del av utviklingen og regnes som normalt.

Les mer: Hva er årsakene til at noen har tykt spytt?

Karakteristikkene ved denne lidelsen

Spyttkjertlene er ansvarlige for å produsere spytt. Vi har tre store av dem: ørespyttkjertelen, underkjevekjertelen og undertungekjertelen. Den første produserer vannaktig spytt, mens de to andre genererer en tykkere væske kontinuerlig. Dette er den type spytt som oftest gir kvelning.

Hver dag produserer de omtrent 50 gram spytt, hvorav 70 % kommer fra underkjevekjertelen og undertungekjertelen. Som sådan er ufrivillig sikling ikke en sykdom som utvikler seg til en annen mer alvorlig tilstand. Det påvirker imidlertid en persons livskvalitet alvorlig.

Det er ingen spesifikk lege som spesialiserer seg på behandling av sialoré. Hvis du mistenker denne lidelsen, bør du derfor oppsøke fastlegen din. Han eller hun vil henvise deg til en spesialist, avhengig av årsaken som gir problemet.

Klassifisering av sialoré

Når det gjelder opprinnelsen finnes det to typer sialoré:

  • Anterior sialoré: Stammer fra en nevromuskulær mangel kombinert med overdreven produksjon av spytt. Det fører til at væsken søles fra munnvikene eller underleppen.
  • Posterior sialoré: Når problemet har sitt utspring i spyttstrømmen fra tungen til svelget.

I henhold til klassifiseringsskalaen Thomas-Stonell og Greenberg er det også mulig å klassifisere sialoré i henhold til alvorlighetsgraden eller frekvensen. Fra dette synspunktet er graderingen som følger:

  • Tørr munn
  • Mild (våte lepper)
  • Moderat (våte lepper og hake)
  • Alvorlige (våte klær)
  • Rikelig (klær, hender og redskaper er våte)

Avhengig av frekvens, er skalaen som følger:

  • Sikler aldri
  • Sikler av og til
  • Hyppig skiling
  • Konstant sikling

Konsekvenser av ufrivillig sikling

Ufrivillig sikling er et relevant medisinsk problem. Det forårsaker ikke bare en merkbar hemning, men også ytterligere vanskeligheter med å håndtere pasienter med nevrologiske problemer. Generelt har denne tilstanden konsekvenser. For eksempel kan dette omfatte flassende lepper, muskeltretthet, dermatitt, endringer i smakssansen og stemmevansker.

Fra et fysisk synspunkt er imidlertid den største risikoen aspirasjonspneumoni på grunn av vanskeligheter med å svelge mat. Disse pasientene er også mer utsatt for orale infeksjoner.

Samtidig kan de psykososiale konsekvensene være veldig alvorlige. Sikling genererer sosial avvisning, selv fra omsorgspersoner. Dette begrenser også den normale utførelsen av daglige aktiviteter.

Behandling av ufrivillig sikling ved Parkinsons sykdom
Nevrologiske sykdommer, som Parkinsons, inkluderer sialoré blant symptomene.

Finn ut mer: Behandlinger for dysfagi i spiserør og svelg

Behandling av ufrivillig sikling

Det er tre måter å behandle ufrivillig sikling på: logopedi, farmakologi og kirurgi. Tilnærmingen gjennom logopedi innebærer å utføre en serie øvelser for å hemme de patologiske refleksene. For å være mer spesifikk, er målet å forbedre lukkingen av leppene og suging eller svelging av spytt. Kontinuerlig trening kan gi forbedring.

Når det gjelder farmakologisk behandling, involverer det antikolinergika, som bidrar til å redusere utskillelsen av spytt. Disse medisinene må imidlertid gå hånd i hånd med øvelser. Dessverre opplever noen mennesker intoleranse mot denne typen medisiner.

Det er også mulig å behandle ufrivillig sikling gjennom injeksjon av botulinumtoksin type A (TBA). Dette påføres direkte på spyttkjertlene og reduserer også spyttproduksjonen. Det mest positive er at det genererer svært få bivirkninger.

Til slutt, hvis ingen av disse tiltakene fungerer, vil spesialisten sannsynligvis bestemme seg for å utføre et kirurgisk inngrep. I hvert tilfelle er hver pasient ulik, og noen ganger er det nødvendig med en kombinasjon av tiltak for å oppnå effektivitet.

  • Hernández-Palestina, M. S., Cisneros-Lesser, J. C., Arellano-Saldaña, M. E., & Plascencia-Nieto, S. E. (2016). Resección de glándulas submandibulares para manejo de sialorrea en pacientes pediátricos con parálisis cerebral y poca respuesta a la toxina botulínica tipo A. Estudio piloto. Cirugía y Cirujanos, 84(6), 459-468.
  • Silvestre Donat, F. J., Miralles Jordá, L., & Martínez Mihi, V. (2004). Tratamiento de la boca seca: puesta al día. Medicina Oral, Patología Oral y Cirugía Bucal (Ed. impresa), 9(4), 273-279.
  • Carod Artal, F. J. (2003). Tratamiento de la sialorrea en enfermedades neurológicas mediante inyecciones transcutáneas de toxina botulínica A en las glándulas parótidas. Neurologia, 18(5), 280-284.
  • Rebolledo, Francisco Aguilar. “Tratamiento de sialorrea en enfermedades neurológicas más frecuentes del adulto.” Plasticidad y Restauración Neurológica 5.2 (2006): 123-128.
  • Cisneros-Lesser, Juan Carlos, and Mario Sabas Hernández-Palestina. “Tratamiento del paciente con sialorrea. Revisión sistemática.” Investigación en discapacidad 6.1 (2017): 17-24.
  • Narbona, J., and C. Concejo. “Salivary incontinence in a child with neurological disease.” Acta Pediatrica Española 65.2 (2007): 56.
  • Almirall, Jordi, Mateu Cabré, and Pere Clavé. “Complicaciones de la disfagia orofaríngea: neumonía por aspiración.” Los peldaños para vivir bien con disfagia: 18.
  • Pelier, Bárbara Yumila Noa, et al. “Empleo de Kinesiotaping como tratamiento de la sialorrea en pacientes con enfermedad cerebrovascular.” Medimay 26.1 (2019): 88-98.
  • Galindo, A. Palau, et al. “Utilidad terapéutica de un efecto secundario para el control de la sialorrea.” Atención Primaria 34.1 (2004): 55.
  • Carod Artal, F. J. “Tratamiento de la sialorrea en enfermedades neurológicas mediante inyecciones transcutáneas de toxina botulínica A en las glándulas parótidas.” Neurologia 18.5 (2003): 280-284.