Kjevekreft: Symptomer, diagnose og behandling
Kreft er en ondartet sykdom som kan påvirke ethvert vev i menneskekroppen. Selv om det er noen velkjente svulster, som bryst-, prostata- eller livmorhalskreft, finnes det andre sjeldnere former, for eksempel kjevekreft.
Også kjent som ameloblastisk karsinom i kjeven, er dette en sykdom som påvirker det nedre kjevebenet. Det er en uvanlig svulst som utgjør mindre enn 15% av alle beinsvulster, ifølge noen undersøkelser.
Kjevekreft er mest vanlig hos menn mellom 30 og 40 år. Heldigvis stilles diagnosen vanligvis i de tidlige stadiene i de fleste tilfeller, noe som forbedrer prognosen og reduserer komplikasjoner.
Symptomer på kjevekreft
De fleste kreftformer er asymptomatiske i begynnelsen, noe som har en tendens til å gjøre diagnosen vanskelig og forsinket. Kjevekreft har imidlertid sine egne tegn og symptomer som kan bli lagt merke til av enkeltpersoner.
De mest åpenbare kliniske tegnene er hevelse og smerte, som kan påvirke hele ansiktet eller bare kjeven. Andre karakteristiske symptomer inkluderer følgende:
- Dårlig ånde
- Løse tenner.
- Blødning i munnen
- Endringer i tonen i stemmen
- Vanskeligheter med å tygge og svelge
- Smertefulle sår i munnen.
- Vanskeligheter med å åpne og lukke munnen.
- Endringer i følsomheten til kjeven.
Noen av disse symptomene er også tilstede i andre patologier. Kjevekreft bør imidlertid mistenkes når disse endringene tar mer enn en uke å forsvinne, til tross for at behandling har begynt.
Dessverre kan kjevekreft oppstå asymptomatisk hos noen pasienter. I denne forbindelse er det viktig å ha regelmessige kontroller.
Årsaker
Dette er en multifaktoriell sykdom, der genetiske og miljømessige faktorer er involvert. Slik sett er det ofte umulig å fastslå en nøyaktig årsak.
Nyere studier har knyttet kjevekreft til endringer i tumorsuppressorgenene p53 og RB1. I sin tur er det visse risikofaktorer som øker sannsynligheten for å bli syk, for eksempel følgende:
- Røyking
- Tygging av betel- (eller areca) nøtten
- Overdreven alkoholforbruk
- Infeksjon med humant papillomavirus (HPV).
Diagnose
Den diagnostiske fasen kan være vanskelig for enkeltpersoner å takle, da flere tester og besøk til en spesialist er nødvendig. Legen vil starte med å spørre om symptomene og deres utvikling. Deretter vil han/hun gjennomføre en grundig fysisk undersøkelse, med fokus på kjeveforandringer.
Den definitive diagnosen stilles imidlertid gjennom radiologiske studier og gjennomføring av en benbiopsi. Bildestudier gir en oversikt over den indre delen av kroppen, som kan identifisere svulsten og registrere dens egenskaper.
De mest brukte testene er magnetisk resonansavbildning og datatomografi. Andre studier, som PET/CT, gjør det mulig å vurdere tilstedeværelsen av metastaser. Biopsien vil på sin side studere en vevsprøve under mikroskopet, og tilby en definitiv diagnose og vise hvilket stadium den er i.
Du kan være interessert i: Hva er hensikten med en CT-skanning?
Behandling av kjevekreft
Behandling for kjevekreft vil avhenge av svulstens stadium og alderen til den berørte personen.
I de fleste tilfeller begynner tilnærmingen med kirurgi, som tar sikte på å fjerne hele svulsten og det berørte vevet. Etter operasjonen vil rekonstruksjon av munnhulen være nødvendig for å gjenopprette kjevens funksjon og utseende. Mengden bein som fjernes er ofte så stor at plassering av en metallprotese er nødvendig. Ofte anbefales også strålebehandlingsøkter for å fjerne de resterende ondartede cellene.
Endelig er kjemoterapi vanligvis ikke nødvendig ved kjevekreft og anbefales kun når ekstranodale metastaser er tilstede. De hyppigste metastasene er i lungene, leveren og hjernen. Hvis dette skjer, vil det komplisere behandlingen og forverre prognosen.
En sykdom med klare symptomer og god prognose
Kjevekreft er en av få neoplasmer som har svært merkbare symptomer, noe som letter diagnosen. I denne forstand er det vanlig å oppdage det i de innledende stadiene, noe som forbedrer prognosen betraktelig. Det ideelle er å konsultere en spesialist i tilfelle du merker noen av symptomene nevnt ovenfor. Bare han/hun vil kunne gi en nøyaktig diagnose og sette i gang behandling i tide.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Dixit A, Parikh N. Osteosarcoma of jaw bone. Journal of Indian Academy of Oral Medicine and Radiology. 2008;20(1):41.
- Bertin H, Gomez-Brouchet A, Rédini F. Osteosarcoma of the jaws: An overview of the pathophysiological mechanisms. Critical Reviews in Oncology/Hematology. 2020;156:103126.
- Mateo M, Somacarrera M. Cáncer oral: Genética, prevención, diagnóstico y tratamiento.
Revisión de la literatura. Av. Odontoestomatol 2015;31(4):247-259. - Huber MA, Tantiwongkosi B. Oral and oropharyngeal cancer. Med Clin North Am. 2014;98(6):1299–1321.
- Ferrari D, Moneghini L, Allevi F, Bulfamante G, Biglioli F. Osteosarcoma of the Jaw: Classification, Diagnosis and Treatment. Osteosarcoma – Biology, Behavior and Mechanisms. 2017.
- Dimitroulis, George. “Mandibular reconstruction following ablative tumour surgery: An overview of treatment planning.” Australian and New Zealand Journal of Surgery 70.2 (2000): 120-126.
