Kortikotropin – egenskaper og effekter
Kortikotropin, også kjent som adrenokortikotropt hormon (ACTH), er et polypeptidhormon som består av 39 aminosyrer. Daglig produseres det små doser (omtrent 10 mg) i hypofysen som stimulerer binyrene.
Dermed stimulerer ACTH to av de tre områdene i binyrebarken som utskiller kortisol og glukokortikoider. Det stimulerer imidlertid også den retikulære sonen som produserer androgener. Dens biologiske funksjon er å stimulere kortisolutskillelse. På denne måten vil kroppen produsere mer kortikotropin under anspente, stressende situasjoner.
Syntesen av kortikotropin
Hypofysen syntetiserer ACTH som en respons på frigjøringen av det kortikotropinfrigjørende hormonet (CRH) i hypothalamus. Tilsvarende produserer binyrene et hormon kalt kortisol som hjelper kroppen å håndtere stress. Dette skyldes at kortisol er nødvendig for å leve. På denne måten forblir nivåene i blodet under kontroll.
Måling av kortikotropinnivået
Hensikten med en ACTH-analyse er å bruke det som en indikator på hypofysefunksjonen og for å oppdage eventuelle problemer i binyrene. Det er nyttig i differensialdiagnosen av følgende sykdommer:
- Addisons sykdom
- Adrenogenitalt syndrom
- Cushings sykdom
Når kortisolnivået stiger, synker vanligvis ACTH-nivåene. Når kortisolnivået synker pleier ACTH-nivået å stige.
Det kan imidlertid være et høyt nivå at ACTH og et lavt nivå av kortisol eller motsatt. Dette kan skyldes et problem i binyrene. Lave nivåer av både ACTH og kortisol kan skyldes et problem i hypofysen.
Når ACTH-produksjonen er overdreven kan det skyldes en overaktiv hypofyse eller, i noen tilfeller, tumor i lungene.
Både ACTH- og kortisolnivåene varierer gjennom dagen. Mengden kortikotropin er vanligvis på sitt høyeste tidlig om morgenen, mellom 06:00 og 08:00. De laveste nivåene oppstår imidlertid om ettermiddagen, mellom 18:00 og 23:00.
Hvis legen din tror det er nødvendig vil de enten måle ACTH-nivået om morgenen eller om ettermiddagen. Vanligvis måler de også kortisolnivået samtidig. Kortikotropin frigjøres i pulser, så blodnivået kan variere fra ett minutt til det neste.
Oppdag også denne artikkelen: 6 tegn på høye kortisolnivåer i kroppen din
Normale kortikotropinverdier
Normale kortikotropinverdier for en blodprøve tatt tidlig på morgenen er mindre enn 80 pg/ml eller 18 pmol/L. De er imidlertid lavere enn 50 pg/ml eller 11 pmol/L om ettermiddagen.
Hva betyr et ACTH-nivå som er høyere enn normalt?
Når kortikotropinnivået er høyere enn normalt kan det indikere tilstedeværelsen av sykdommer som:
- Addisons sykdom: Her produserer ikke binyrene nok kortisol.
- Adrenogenitalt syndrom: I dette tilfellet produserer ikke binyrene nok hormoner.
- Multippel endokrin neoplasi type 1: Dette skjer når en eller flere endoktrine kjertler er overaktive eller når de danner en svulst.
- Cushings sykdom: I dette tilfellet produserer hypofysen for mye kortikotropin, noe som vanligvis skyldes en godartet hypofysetumor.
- Ektopisk Cushings sykdom: Dette er en sjelden type tumor som oppstår i lungene, skjoldkjertelen eller bukspyttkjertelen og den produserer for mye kortikotropin.
Kanskje er du også interessert i denne: Svulster i hypofysen: årsaker og symptomer
Et lavere enn normalt nivå av kortikotropin
Når kortikotropinverdiene er lavere enn normalt kan de indikere tilstedeværelsen av følgende sykdommer:
- Hypopituitarisme – dette indikerer at hypofysen ikke produserer nok hormoner, som kortikotropin.
- En svulst i binyrene – her genererer tilstedeværelsen av svulsten for mye kortisol.
- Behandlinger med glukokortikoide medisiner hemmer produksjonen av kortikotropin.
Konklusjon
Målingen av kortikotropinverdiene kan påvirkes av mange faktorer, som når på dagen blodprøven tas. Av denne grunn er du nødt til å ta den medisinske informasjonen fra andre tester, spesielt de relatert til kortisolnivået i blodet, i betrakning.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
SANGUINETTI, C. M. (1948). Insuficiencia suprarrenal. Dia Medico Uruguayo.
-
García, V. E., Burgui, J. Á. M., Dobón, M. G., & Gimeno, L. F. (2006). Síndrome de Cushing dependiente de corticotropina. Medicina Clinica. https://doi.org/10.1157/13094424
-
Goñi Iriarte, M. J. (2009). Síndrome de Cushing: situaciones especiales. Endocrinología y Nutrición. https://doi.org/10.1016/s1575-0922(09)71408-1