Kroniske sykdommer: Dette bør du vite

Kroniske sykdommer er et stort problem for folkehelsen over hele verden. Den aldrende befolkningen er en av hovedårsakene. I dagens artikkel skal vi forklare hva den nåværende situasjon er samt hvordan du kan forhindre disse sykdommene.

Kroniske sykdommer er sykdommer som påvirker kroppen over en betydelig periode. De involverer symptomer som overstiger seks måneder.

Vanligvis utvikler kroniske sykdommer seg sakte. De er derfor i stand til å svekke de forskjellige systemene og organene i kroppen. Det er også vanlig at en kronisk sykdom knyttes til en annen. Dette er faktisk tilfellet med arteriell hypertensjon, siden det ofte oppstår samtidig med diabetes. Dessuten er hypotyreose ofte assosiert med forskjellige hormonelle forhold.

Estimater indikerer at kroniske sykdommer fører til rundt 75% av dødsfallene over hele verden. Hjerteproblemer, kreft, diabetes og luftveissykdommer utgjør mer enn 60% av disse dødsfallene. Totalt sett dør en tredjedel av menneskene under seksti år av kroniske tilstander.

Det er imidlertid ikke et problem som utelukkende berører eldre. Faktisk strekker det seg langt utover denne aldersgruppen.

Når det gjelder diabetes er forholdet til overvekt alarmerende. Diabetes blir mer vanlig med utbredelsen av overvektige mennesker rundt om i verden. Estimater indikerer at antall diabetikere vil dobles i de fleste land om ti år.

Kroniske sykdommer: De mest vanlige

Det er mange vanlige kroniske sykdommer, og de forårsaker flest dødsfall. Dette er de fire mest aktuelle sykdommene i denne gruppen:

• Alle variantene av kreft. Denne sykdommen representerer en betydelig del av de alvorlige helseproblemene som påvirker befolkningen generelt.
• Akutt hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag er eksempler på kroniske hjertesykdommer som ikke bare fører til død, men også svekker pasientenes livskvalitet. De forskjellige gradene av funksjonshemming som følge av disse forholdene påvirker hele familier.
• KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) inkluderer astma, kronisk bronkitt, emfysem og atelektase. Røyking er den vanligste risikofaktoren forbundet med disse.
• Det er vanskelig å ignorere diabetes, både i ung form – diabetes type 1 – og i voksen form – diabetes type 2. Dette skyldes at det dessverre blir mer og mer normalt.

Fattigdomsproblemet

Det er en utbredt oppfatning at kroniske sykdommer er et problem i vestlige land, men dette er en myte. Dette skyldes at statistikken avslører at fattige land faktisk er mest rammet av kronisk sykdom. Totalt sett skjer omtrent 80% av dødsfallene som følge av de nevnte sykdommene i u-land, men bare 20% i velstående land.

Halvparten av disse dødsfallene skjer også hos personer under 70 år. Dermed dør mennesker i yngre alder, og folk i fattige land blir ofte syke og går bort lenge før tiden.

Risikofaktorer for kroniske sykdommer

Med kroniske sykdommer følger det mange risikofaktorer. Disse skyldes ofte de unike egenskapene til miljøet eller personen, noe som gjør dem mer mottakelige for sykdommer.

Risikofaktorene er for det meste velkjente, og helseorganisasjoner gjør mange tiltak for å prøve å holde dem i sjakk. Det hadde faktisk vært opptil 80% færre tilfeller av hjertesykdom og diabetes og 40% færre tilfeller av kreft hvis vi kunne kontrollert risikofaktorene.

Blant de mest relevante risikofaktorene kan vi finne:

• Alkohol. Forbruket av dette stoffet fører til rundt tre millioner dødsfall i året over hele verden. Alkohol er ansvarlig for leverkreft, skrumplever, traumer og mange ulykker.
• Overvekt og fedme. Disse forholdene fører også til rundt tre millioner dødsfall per år. Totalt sett skyldes det dårlig kosthold og en stillesittende livsstil. En overvektig person har en mye høyere risiko for å utvikle en funksjonshemmende, langvarig kronisk sykdom.
• Tobakk. Røyking påvirker menneskene som røyker så vel som menneskene rundt dem. I følge estimater dør dobbelt så mange mennesker av røyking enn av alkoholrelaterte forhold – omtrent seks millioner dødsfall per år.
• Kosthold. Overvekt og fedme er ikke den eneste konsekvensen av et dårlig kosthold. Mangelfull ernæring kan innebære at et kosthold inneholder overflødig salt, kreftfremkallende komponenter eller ikke nok fiber. Mange av disse kostholdene kan forårsake arteriell hypertensjon og irritabelt tarmsyndrom.
• En stillesittende livsstil. Fysisk inaktivitet fører til overvekt og bidrar til utviklingen av kroniske sykdommer.

Kontrollen av risikofaktorene er i dine hender

Som du ser kan alle disse faktorene betydelig øke sannsynligheten for å utvikle en kronisk sykdom. Heldigvis ligger det å kontrollere dem helt i dine hender. Ved å ta i bruk sunne vaner og eliminere risikofaktorer kan du begrense risikoen for å utvikle en kronisk sykdom samt bidra til å gjøre verden til et sunnere sted.