Lær om passende sovetider ifølge alder
Eksperter vet hvordan søvnmønsteret endrer seg i løpet av forskjellige stadier av livet. Derfor finnes det passende sovetider for hver alder, ettersom kroppens behov og livsstil endrer seg over tid.
Dermed er det viktig å få nok søvn ifølge din alder. Å ikke sove nok kan få konsekvenser. Å sove for mye er imidlertid heller ikke tilrådelig. Søvn er en grunnleggende prosess for riktig funksjon, spesielt for hjernen.
Mengden tid hver person burde sove avhenger av mange faktorer. Ja, det finnes passende sovetider ifølge alder, men det er kun en generell indikator. I særegne saker kan det variere avhengig av individets omstendigheter og tilstand.
Viktigheten av å få nok søvn
Passende sovetider ifølge alder er ikke nøyaktige. Faktisk er det veldig vanskelig å bestemme helt presist hva slags tider man skal følge. Noen unge voksne greier seg fint med seks timer søvn, mens andre trenger å sove ni timer.
Å vite om du får nok søvn avhenger mer av tegnene på at du ikke får sovet nok. Når en person føler seg slapp og irritabel i løpet av dagen får de som om regel ikke nok hvile. På samme måte, når en person våkner om morgenen og sovner igjen innen få minutter, har de mest sannsynlig ikke sovet godt nok den natten.
En veldig pålitelig test for å bestemme hvor mye søvn du trenger, er å sove i 15 dager uten restriksjoner eller distraksjoner (du kan gjøre dette i en ferie, for eksempel). Hvis du ikke har en søvnforstyrrelse og sovetiden din er regelmessig mot slutten av denne perioden, er det trygt å anta at du får nok søvn.
Passende sovetider ifølge alder
Som vi nevnte ovenfor, kan passende sovetider imidlertid avhenge av alderen din. National Sleep Foundation (NSF) har gitt ut en liste over minimum og maksimum sovetider for hver aldersgruppe. Den er basert på det nyeste innen forskning på emnet.
Basert på denne rapporten, er passende sovetider ifølge alder det følgende:
- Nyfødte (0-3 mnd): Mellom 14 og 17 timer.
- Babyer (4-11 mnd): Mellom 12 og 15 timer.
- Småbarn (1-2 år): Mellom 11 og 14 timer.
- Førskolebarn (3-5 år): Mellom 10 og 13 timer.
- Skolebarn (6-13 år): Mellom 9 og 11 timer.
- Ungdommer (14-17 år): Mellom 8 og 11 timer.
- Unge voksne (mellom 18-25 år): Mellom 7 og 9 timer.
- Voksne (26-64 år): Mellom 7 og 9 timer.
- Eldre personer (65 år og oppover): Mellom 7 og 8 timer.
Hvorfor påvirker alderen passende sovetider?
Babyer trenger mer søvn enn voksne fordi det er grunnleggende for deres riktige fysiske og psykiske utvikling. I løpet av søvnen produserer barns kropper mer veksthormoner. Dette er grunnleggende for å modulere veksten av organer og modning av nervesystemet. Babyer og barn lærer også konstant. Søvn er det eneste som lar dem organisere og konsolidere informasjonen de får i løpet av dagen. Ettersom de vokser og modnes, trenger de færre timer for å sove.
I løpet av ungdomstiden finnes det en midlertidig ubalanse i døgnrytmen, som er en form for indre klokke. Dette får dem til å sovne senere på kvelden, og gjør det dermed vanskeligere for dem å våkne opp tidlig. Ettersom vi blir eldre, trenger vi mindre søvn.
Finn ut mer her: Tips for å unngå søvnforstyrrelser i tenårene
Hypotesen om bestefar som ikke sover godt
En studie publisert i et viktig akademisk magasin hevder at en av grunnene til at søvnmønstre endrer seg med alderen, kan være en evolusjonistisk tilpasning. Denne muligheten er kjent som hypotesen om bestefar som ikke sover godt, eller “grandpa-who-doesn’t-sleep-well”.
Ifølge denne, er en av faktorene som hjalp forfedrene våre med å overleve, det faktum at én person holdt seg våken om natten. Ettersom eldre voksne utførte færre aktiviteter om dagen, og overvåkningen ikke involverte noen ekstraordinære krav, ble de ansvarlige for å utføre denne funksjonen.
I primitive samfunn ble det funnet at eldre personer gikk til sengs mye tidligere og våknet ved solnedgang. Dette kan være en arvet atferd fra våre menneskelige forfedre som støtter forklaringen om hvordan sovetider endrer seg med alderen.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Miró, Elena e Iáñez, Ma. Angeles y Cano-Lozano, Ma. del Carmen (2002). Patrones de sueño y salud. Revista Internacional de Psicología Clínica y de la Salud, 2 (2), 301-326. [Fecha de consulta 7 de junio de 2020]. ISSN: 1697-2600. Disponible en: https://www.redalyc.org/articulo.oa?id=337/33720206
- National Sleep Foundation. “Nuevos tiempos de sueño”. https://www.sleepfoundation.org/press-release/national-sleep-foundation-recommends-new-sleep-times/page/0/1.
- Samson, DR, Crittenden, AN, Mabulla, IA, Mabulla, AZP y Nunn, CL (2017). La variación del cronotipo impulsa el comportamiento nocturno centinela en cazadores-recolectores. Actas de la Royal Society B: Biological Sciences, 284 (1858), 20170967. https://doi.org/10.1098/rspb.2017.0967.
- Solari, BF (2015). Trastornos del sueño en la adolescencia. Revista Médica Clínica Las Condes, 26 (1), 60–65. https://doi.org/10.1016/j.rmclc.2015.02.006.