Lær om stadier av språkutvikling hos barn
Språkutvikling hos barn skjer progressivt og kumulativt. Det betyr at de lærer litt etter litt og tilegner seg språkkunnskaper gradvis. Denne utviklingen skjer mer eller mindre på samme måte og i samme alder hos alle.
Gjennom språk er det mulig å samhandle med andre mennesker og gjennomføre generell læring. Språkutviklingen hos barn er mye mer intens i løpet av de første 3 leveårene. Så forblir den veldig aktiv frem til 7-årsalderen.
Det spiller ingen rolle hvilket språk det er. I alle tilfeller er modning av nervesystemet nødvendig, samt kognitiv og sosioemosjonell utvikling for å tilegne seg språk.
Et barn som ikke er utsatt for språk vil ikke lære å snakke.
Språkutvikling
Babyen begynner å kommunisere med verden gjennom gråt. Den lærer at den gjennom gråt kan få det den trenger, enten det er mat, husly eller samvær. Senere lærer også spedbarn å gjenkjenne morens stemme og stemmene til mennesker som står dem nær.
Når de blir eldre, lærer spedbarn å skille talelyder. Etter 6 måneder kjenner de fleste av dem igjen de grunnleggende lydene til morsmålet. Etter hvert utvikler de også evnen til å snakke.
Under språkutvikling hos barn er det kritiske stadier. Dette er tider da barnet tilegner seg spesifikke kommunikasjonsferdigheter. Overvåking lar foreldre og leger vite om alt utvikler seg som forventet eller om det er noen vanskeligheter.
Vi tror du også kan like å lese denne artikkelen: Emosjonell kommunikasjon: Å uttrykke seg selv bedre
Stadiene av språkutvikling hos barn
Språkutvikling hos barn skjer i 4 stadier eller faser:
- Prelingvistisk.
- Holofrasisk.
- Kombinert.
- Avansert.
Kommunikasjonsstimulering bør skje fra tidlig alder for å lette språktilegnelsen.
1. Preverbalt eller prelingvistisk stadium
Det første stadiet av språkutvikling hos barn er det preverbale eller prelingvistiske stadiet, som går fra fødselstidspunktet til barnet er 1 år. I løpet av dette stadiet fullføres 3 milepæler:
- Fra 0 til 3 måneder: babyen er følsom for støy. Han lager små lyder når han snakkes til og også gester. Det dukker opp gurgling og og rop, i tillegg til noe babling.
- Fra 4 til 7 måneder: babyen viser klarhet til å lage vokale lyder. Uttrykker stemninger gjennom lyder som latter eller klager. Roer seg ned når den hører foreldrenes stemme. Forsøk på å si vokaler og oppmerksomheten er mye mer fokusert.
- 8 til 12 måneder: uttaler stavelser med den hensikt å kommunisere. Forstår ordet “nei” og svarer på sitt eget navn. Forsøk på å kommunisere med gester. “Laleo” eller repeterende konsonant- og vokallyder som “paaa” dukker opp.
I denne siste fasen dukker også de såkalte proimperativene opp. Det vil si at barnet peker på det det vil ha og ser mot målet sitt. Også de prodeklarative uttrykkene, der babyen overfører følelser gjennom stavelser eller lyder.
2. Holofrasisk periode
Dette stadiet i utviklingen av språk hos barn er preget av konstruksjonen av setninger som består av et enkelt ord. Hvert ledd fyller funksjonen som senere skal oppfylles av setningen. Betydningen av det de sier avhenger av konteksten. For eksempel, hvis de sier “vann “, kan det bety “jeg vil ha vann.”
Barnet svarer også på enkle spørsmål med gestusspråk. Hvis du spør “hvor er bamsen?” vil det peke på hvor leken befinner seg. Etter 18 måneder er barnet i stand til å be om mat ved navn, avgir lydord (dyr, biler), og har et ordforråd på rundt 50 ord.
3. Kombinasjonsfase
Rundt 2-årsalderen inntreffer en ny milepæl i utviklingen av språk hos barn. De er nå i stand til å kombinere ord og, selvfølgelig, betydninger. Faktisk danner de meningsfulle setninger som inkluderer subjekt og predikat. Bruken av verb oppstår.
Dette stadiet er kjent som telegrafisk tale, ettersom barnet dropper flere mindre språkelementer, for eksempel noen konsonanter. Ved 3-års alder kan barnet også stille spørsmål og konstruere utropssetninger, med stemmebøyninger.
Vi tror du kan være interessant å lese dette også: Kroppsspråk: 7 tips for å øke selvtilliten din
4. Avansert språkutvikling hos barn
Denne fasen fullfører språkutviklingen hos barn i grunnleggende termer. Det kan begynne så tidlig som 16 måneder og går opp til 4 år. På dette tidspunktet ligner småbarns tale mye på voksnes. Imidlertid er de mer i stand til å forstå språk enn å bruke det selv.
De har det gøy med språket og ler av absurditeter. To grunnleggende feil er karakteristiske for dette stadiet:
- Overforbruk: bruk av det samme ordet for å betegne objekter av samme slekt. For eksempel “hund” for å snakke om alle dyr.
- Underforbruk: det motsatte av ovenstående. Han/hun kaller for eksempel hunden hjemme “hund”, men bruker ikke samme ord for hunder han/hun ikke kjenner.
Barnet er allerede i stand til å lage lengre setninger, bøye verb og stille konkrete spørsmål. De kan også referere til gjenstander som ikke er tilstede.
Terapi for språkforsinkelse bør etableres av fagpersoner som diagnostiserer hva problemet er.
Hva skal jeg gjøre hvis noe er galt?
Språkutvikling hos barn kan utgjøre noen hindringer i spesifikke tilfeller. Noen ganger klarer de ikke å forstå hva som blir sagt til dem. Andre ganger klarer de ikke å uttrykke hva de vil. Disse vanskene er kjent som Utviklingsmessige språkforstyrrelser.
Det kan også hende at barnet ikke er i stand til å produsere talelyder riktig eller kan stamme. I disse tilfellene kan barnet ha en taleforstyrrelse.
I prinsippet bør barnelegen konsulteres. Barnelegen kan henvise barnet til en logoped eller en spesialisert terapeut.
Vi er ikke alle like
Språkutviklingen hos barn er ikke lik for alle. Noen tar litt lengre tid og andre utvikler seg raskt. Imidlertid går de gjennom de samme stadiene som beskrevet ovenfor.
Hvis foreldre mistenker at det er noen problemer, er det best å konsultere en barnelege. Uttrykket “han vil ikke snakke” er ikke gyldig. I stedet kan dette forsinke oppmerksomheten til et problem som har en bedre prognose hvis det oppdages tidlig.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Fresneda, María Dolores, and Elvira Mendoza. “Trastorno específico del lenguaje: Concepto, clasificaciones y criterios de identificación.” Revista de neurología 41.1 (2005): 51-56.
- Font Banegas, J. Á. (2016). SEDILLABE: Sistema Experto de Ayuda al Diagnóstico del Llanto del Bebé.
- Yépez, M. E. N., García, E. B. B., García, R. I. D., & Quinteros, G. X. P. (2018). Modelo comunicacional para la etapa inicial de desarrollo del lenguaje en niños autistas. Revista Científica Retos de la Ciencia, 2(3), 35-46.
- Blanca, Laura González. “Trastorno específico del lenguaje (TEL): concepto y características.” Revista Internacional de apoyo a la inclusión, logopedia, sociedad y multiculturalidad 4.4 (2018).
- Cerdas Núñez, J., & Murillo Rojas, M. (2017). El desarrollo del lenguaje en los primeros cuatro años de vida: cómo favorecerlo desde la cotidianidad del espacio educativo. Revista Electrónica leer, escribir y descubrir, 1(2), 3.
