Lokalbedøvelse hos tannlegen: Oppdag fordelene og risikoene
Lokalbedøvelse som brukes hos tannlegen gjør at flere vanlige tannprosedyrer kan utføres som ellers ikke ville vært mulig. Denne teknikken fjerner smerte og følsomhet i munnen for å forhindre ubehag under orale behandlinger.
Det brukes ofte til komplekse og ubehagelige prosedyrer for å korrigere en unormalitet eller skade. Det brukes også til behandling av komplekse orale sykdommer. Og selv om bruken innebærer et nålestikk, lar den personen motta orale behandlinger uten smerte.
Det er imidlertid en intervensjon som ikke er fri for uønskede effekter. Muligheten for ugunstige reaksjoner avhenger av flere faktorer. Tannlegen vil imidlertid alltid prøve å ta de nødvendige forholdsregler for å unngå dem. Vil du lære mer om det? Les videre!
Hva brukes lokalbedøvelse hos tannlegen til?
Lokalbedøvelse hos tannlegen er en prosedyre som utføres for å hemme nerveledning i visse områder av munnen. Det består i å påføre et spesielt stoff på et sted i munnhulen for å eliminere ubehag og følsomhet når tannlegen utfører en behandling.
Selv om det er forskjellige måter å oppnå smertedemping hos pasienten på, er denne metoden vanligvis den mest brukte. Det brukes i vanlige prosedyrer, for eksempel følgende:
- Fyllinger.
- Dyp rengjøring.
- Endodonti.
- Tanntrekking.
- Implantasjoner.
Personen er bevisst og i stand til å kommunisere under anestesi og gjennom hele tannprosedyren. Bare følsomheten til området der tannbehandlingen utføres elimineres.
Det er flere stoffer som kan brukes for å oppnå bedøvelseseffekter. Noen av de vanligste er følgende:
- Prilokain.
- Artikain.
- Bupivakain.
- Lidokain.
- Mepivakain.
De kan kombineres med vasokonstriktorer som epinefrin, som forlenger og lokaliserer effekten og reduserer vevsblødninger.
Generelt tar anestesi omtrent 10 minutter på å tre i kraft. Mangelen på følsomhet varer mellom 30 og 60 minutter, avhengig av stoffet som brukes og pasientens egenskaper.
Etter påføringen føler personen at området blir numment og mister følsomhet. Du kan også oppfatte en prikking og følelsen av å ha en hoven munn; det siste er imidlertid ikke tilfelle. Effekten forsvinner noen timer etter inngrepet.
Typer lokalbedøvelse hos tannlegen
I odontologi kan vi differensiere mellom ulike typer lokalbedøvelse, avhengig av området i munnen der medisinen injiseres.
- Infiltrativ: punkteringen utføres nær røttene til tennene som skal bedøves. Når injeksjonen er plassert, går væsken mot nerveendene. Det brukes ofte i den øvre buen og i noen områder av underkjeven, spesielt hos barn.
- Tronkulær: I dette tilfellet blir hele sansenerven som innerverer et område av munnen blokkert. Det brukes ofte for å fjerne følsomheten til den nedre tann-nerven og dermed bedøve hele nedre bue, inkludert tenner, tunge og leppe. I tillegg kan den brukes på nervene infraorbital, greater palatine, nasopalatin, mentonian og buccale nerver.
- Intraligamentært: det påføres i det periodontale rommet, mellom tannbenet og tannroten. Det blir vanligvis supplert med en av de to foregående.
Liker du denne artikkelen? Vi tror du også kan ha interesse av å lese: Hvilke typer generell anestesi finnes det?
Fordelene med lokalbedøvelse hos tannlegen
Den største fordelen med å bruke lokalbedøvelse hos tannlegen er muligheten for å utføre behandlinger i munnen uten at personen føler ubehag og smerte. Ellers kunne ikke inngrepene blitt utført. I tillegg gir det andre fordeler for både pasienten og tannlegen.
- Personen forblir ved bevissthet og er i stand til å samarbeide under intervensjonen.
- Pasienten kan forlate kontoret på egen hånd uten å være avhengig av hjelp fra en annen person.
- Den er enkel å sette.
- Det er minimal forvrengning av pasientens normale funksjoner.
- Feilprosenten er svært liten.
- De er rimelige og bruken medfører ikke ekstra utgifter for pasienten.
Her er enda en spennende artikkel til deg: Pulpotomi og pulpektomi hos barn: Når er det nødvendig?
Risikoer
Som enhver medisin som brukes på kroppen, er lokalbedøvelsen som brukes i tannlegen ikke fritatt fra å forårsake uønskede effekter. Disse situasjonene er imidlertid sporadiske og sjeldne.
I følge en studie fra den offisielle høyskolen for tannleger og stomatologer i 1. region (COEM) om komplikasjoner forbundet med oral anestesi, kan følgende situasjoner oppstå:
- Smerter under punkteringen: som ved de fleste injeksjoner, kan pasienten føle smerten ved punkteringen. Dette økes hvis flere punkteringer gjøres på samme sted, væsken injiseres for raskt, løsningen er veldig kald eller operatøren ikke er veldig forsiktig.
- Trismus: dette er en spasme i tyggemusklene som hindrer munnen i å åpne seg normalt. Det kan være assosiert med en smerterefleks forårsaket av blødning, blåmerker eller skader i den indre pterygoidmuskelen under innføring av injeksjonen i kjeven.
- Lammelse av ansiktsnerven: lammelse kan oppstå umiddelbart, når bedøvelsen injiseres, eller senere. Det oppstår når bedøvelsen ved et uhell plasseres i den dype lappen av parotiskjertelen, som ansiktsnerven passerer gjennom.
- Parestesi: personen opplever nummenhet, delvis tap av følelse, svie og prikking i området, selv etter at bedøvelsen har gått over.
- Selv-induserte bløtdelsskader: uten følelse i kinnet eller tungeområdet, kan pasienten bite eller skade seg selv uten å være klar over det. I det øyeblikket vil han/hun ikke føle smerte, men når bedøvelseseffektene avtar, vil lesjonen i munnen bli plagsom.
- Allergiske reaksjoner: Selv om det er sjeldent, kan medisinene som brukes til anestesi utløse en allergisk reaksjon. Det kan forårsake elveblest, kløe, ødem, rhinitt og, sjeldnere, en anafylaktisk prosess.
Andre komplikasjoner forbundet med lokalbedøvelse hos tannlegen
Noen pasienter kan oppleve andre komplikasjoner forbundet med anestesi. Lokalt opplever noen personer blåmerker ved stikkstedet, iskemi i ansiktshuden eller utvikler infeksjoner i det bedøvede området.
På et generelt nivå kan kvalme eller oppkast forekomme. Det kan også være episoder med hodepine, svette, skjelvinger, svimmelhet, tretthet og munntørrhet. I svært sjeldne tilfeller er det mulighet for å oppleve kramper, hjerteproblemer, respirasjonssvikt og koma.
Spesielle forholdsregler før bruk av lokalbedøvelse
Det er forhold og situasjoner som krever en spesiell vurdering av tannlegen før man fortsetter å bruke bedøvelse i munnen. For å unngå ulemper er det vesentlig at det er tilstrekkelig kommunikasjon mellom tannlegen og pasienten.
På den ene siden bør tannlegen informere personen om risikoene og sikkerhetstiltakene som tas for å unngå dem. På den annen side bør pasienten klargjøre for fagpersonen alle helsedata, sykdommer, medisiner de tar og informasjonen han/hun anser som nyttig før prosedyren.
Dette er noen situasjoner som pasienten bør informere tannlegen om ved tannlegebesøk:
- Graviditet: gravide kvinner bør informere tannlegen om tilstanden deres (selv om det kun er en mistanke). Selv om lokalbedøvelse er trygt under graviditet, er det å foretrekke å bruke det i andre trimester.
- Spesielle behov: Noen pasienter med spesielle behov kan ha medisinske komplikasjoner som krever en generell utredning på forhånd. I tillegg krever de ofte justering av dosen av anestetika. Det kan være lurt å kombinere prosedyren med en form for sedasjon for å lette gjennomføringen av punkteringsmanøvrene.
- Alder: Barn og eldre voksne kan også kreve spesielle hensyn ved bruk av lokalbedøvelse.
- Lever-, nyre-, lunge- eller hjerteproblemer: personer med disse tilstandene kan trenge å justere dosen eller bruke produkter uten vasokonstriktorer.
- Orale infeksjoner eller åpne sår i munnen: lesjonene bør få gro før injeksjonen utføres.
Kommunikasjon mellom tannlege og pasient
Som vi har sett, gir lokalbedøvelse hos tannlegen mange fordeler når man utfører de vanlige tannbehandlingene. Det kan imidlertid gi noen bivirkninger, selv om dette ikke er det vanligste.
En av måtene å unngå uheldige effekter på er ved å etablere en dialog mellom tannlege og pasient. Å rydde opp i tvil og informere om situasjoner knyttet til helsetilstanden er nøkkelen til å bruke denne ressursen på en vellykket måte.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Campos Medina, A. S. (2022). Evidencia científica sobre el uso de anestésicos locales en Odontología.
- Gierl, F. (2011). La anestesia local en odontología. Quintessence: Publicación internacional de odontología, 24(7), 384-389.
- Martínez, A. M., Escorcia, V. S., & Caballero, A. J. D. (2021). Complicaciones asociadas a la anestesia bucal: diagnóstico y manejo. Científica dental: Revista científica de formación continuada, 18(2), 39-44.
- Collado-Chagoya, R., Cruz-Pantoja, R. A., Hernández-Romero, J., León-Oviedo, C., Velasco-Medina, A. A., Velázquez-Sámano, G., & Chávez-Ortega, S. G. (2019). Alergia a anestésicos locales: serie de casos y revisión literatura. Revista mexicana de anestesiología, 42(4), 296-301.
- García Peñín, A., Guisado Moya, B., & Montalvo Moreno, J. J. (2003). Riesgos y complicaciones de anestesia local en la consulta dental: Estado actual. RCOE, 8(1), 41-63.
- Flores Cassagne, X. A. (2021). Riesgo y complicaciones de la anestesia local en odontología (Bachelor’s thesis, Universidad de Guayaquil. Facultad Piloto de Odontología).
- Ho, J. P. T., van Riet, T. C., Afrian, Y., Sem, K. T. C. J., Spijker, R., de Lange, J., & Lindeboom, J. A. (2021). Adverse effects following dental local anesthesia: a literature review. Journal of Dental Anesthesia and Pain Medicine, 21(6), 507.
- Yalcin, B. K. (2019). Complications associated with local anesthesia in oral and maxillofacial surgery. Topics in Local Anesthetics, 151.