Medisinering og behandling ved tvangslidelse
OCD (Obsessive Compulsive Disorder), eller tvangslidelse, er en vanlig medisinsk tilstand som kan behandles. I dag finnes det en rekke medisiner, spesielt antidepressiva, som er effektive for generell behandling av denne psykiske lidelsen. Hvis man ikke får riktig behandling ved tvangslidelse, kan det forårsake nød og gjøre daglige aktiviteter mer kompliserte.
Det er ingen grunn til å skamme seg over at man oppsøker riktig behandling for denne lidelsen. Det er en sykdom akkurat som alle andre, som Parkinson eller diabetes. Nettopp på grunn av dette er det viktig at du gjør research om denne tilstanden, slik at du bedre kan forstå den og legge eventuelle forestillinger du har om den bak deg.
Det har vært mange studier hvis resultater viser at behandlingen kjent som kognitiv atferdsterapi, sammen med medisiner, er en effektiv behandling ved tvangslidelse. I hele denne artikkelen skal vi derfor se på forskjellige medisiner som brukes for å behandle OCD, samt hva behandlingen innebærer.
Kognitiv atferdsterapi
Den første behandlingen ved enhver form for tvangslidelse er kognitiv atferdsterapi. Denne typen terapi har faktisk blitt anbefalt av store institutter, som National Institute of Mental Health og Harvard School of Medicine.
En type kognitiv atferdsterapi som spesialister ofte bruker, er eksponering med responsforebygging. Denne metoden innebærer gradvis eksponering for fryktede gjenstander eller tvangstanker, som skitt, og prøver å lære pasienten sunne måter å håndtere angsten dette kan generere på.
Eksponering med responsforebygging krever innsats og øvelse, men man oppnår effektive resultater og forbedrer livskvaliteten sin når man først har lært å kontrollere tvangstankene sine. Denne typen terapi kan både utføres i individuelle økter, eller i familie- eller gruppeøkter.
Ikke gå glipp av: Symptomer på posttraumatisk stresslidelse
Hvilke medisiner brukes for å behandle OCD?
Antidepressiva er det vanligste behandlingsalternativet blant helsepersonell. Spesifikt selektive serotoninreopptaksinhibitorer (SSRI). Disse medisinene kan redusere nivået av lidelse og hjelpe til med behandlingen.
Antidepressiva bør foreskrives av en psykiater, og brukes vanligvis midlertidig frem til man er i stand til å håndtere lidelsen med behandlingen vi nevnte. Hver pasient reagerer imidlertid forskjellig på medisiner og terapi.
Noen mennesker ser gode resultater med det første medisinalternativet, mens andre vil være nødt til å prøve forskjellige medisiner for å redusere symptomene. Noen ganger kombinerer leger ofte reopptaksinhibitorer med andre medisiner for å prøve å få bedre resultater. Medisinene som brukes ved tvangslidelse er:
- Klomipramin – for personer over 10 år
- Fluoksetin – for pasienter over 7 år
- Fluvoksamin – for personer over 8 år
- Paroxetin – kun for voksne
- Sertralin – for voksne og barn over år 6
Det er verdt å merke seg at når man bruker denne typen antidepressiva, begynner de å virke 10 uker etter at man begynte å ta dem. Derfor er det noen ganger vanskelig å vite om de fungerer eller ikke. Legen bør imidlertid alltid være den som tar beslutningene.
Vi anbefaler: 5 beroligende remedier for å redusere angst
Kombinert behandling ved tvangslidelse
Selv om det finnes flere medisiner vi kan bruke ved OCD, har studier konsekvent antydet at tilbakefallsraten er lavere med kognitiv atferdsterapi enn med medisiner. Du bør ikke ta dette som en generalisering, siden hver person er forskjellig. Det er imidlertid et interessant faktum for å hjelpe deg med å takle dette problemet.
Den mest effektive måten å redusere symptomene dine på er å kombinere terapi og medisiner. Faktisk sier eksperter at farmasøytisk behandling bør være et supplement til kognitiv atferdsterapi. I tillegg bør du kun bruke medisiner når de er foreskrevet av helsepersonell.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- García, Nathaly Berrío, and Daniel Luciano Restrepo. “Instrumentos de evaluación del trastorno obsesivo compulsivo: revisión.” Poiésis 1.32 (2017): 101-115.
- Kodysz, S., & Esquirol, E. D. (2006). Trastorno Obsesivo-Compulsivo (T.O.C.). Breve Revisión Bibliográfica. Hojas Clinicas de Salud Mental.
- Sanz Vellosillo, P., & Fernández-Cuevas Vicario, A. (2015). Trastorno obsesivo compulsivo. Medicine (Spain). https://doi.org/10.1016/j.med.2015.07.010
- Vallejo Pareja, M. A. (2001). Tratamientos psicológicos eficaces para el trastorno obsesivo compulsivo. Psicothema.
