Symptomer på posttraumatisk stresslidelse

26 juni, 2020
Posttraumatisk stresslidelse kan være veldig hemmende. Oppsøk en lege dersom du gjenkjenner noen av disse symptomene hos deg eller noen av dine nærmeste.

Posttraumatisk stresslidelse, også kalt PTSD, er en psykisk lidelse som noen mennesker opplever etter å ha blitt eksponert for en traumatisk hendelse – dette kan inkludere naturkatastrofer, krig, ulykker, overfall, kidnapping, misbruk, osv.

Nesten alle utvikler en eller annen form for reaksjon etter å ha opplevd en traumatisk situasjon. En person er mye mer på vakt i ukene som følger hendelsen i tillegg til å være redd og engstelig for det.

Det er en akutt reaksjon på høyt stressnivå. Heldigvis blir de fleste bedre av seg selv etter å ha bearbeidet traumet. Noen klarer imidlertid ikke dette helt, og fortsetter å være engstelige selv etter at de er trygge. 

Hva er symptomene på posttraumatisk stresslidelse?

Hver person reagerer forskjellig på en traumatisk hendelse, men det finnes mange felles symptomer. Derfor må følgende tegn være tilstedeværende i minst én måned og må gi betydelig ubehag for å diagnostisere noen med PTSD: 

  • Tilbakeblikk
  • Unngående atferd
  • Kognitive og humørlidelser
  • Reagerende atferd

La oss nå ta en mer detaljert titt på hver av disse symptomene.

Å gå gjennom eller bevitne enhver traumatisk situasjon kan være en trigger for posttraumatisk stressyndrom.
Å gå gjennom eller bevitne enhver traumatisk situasjon kan være en trigger for posttraumatisk stresslidelse.

Tilbakeblikk

  • Gjentakende, stressende minner
  • Mareritt
  • Intenst kronisk psykisk ubehag
  • Fysiologiske reaksjoner som hyperventilering, fordøyelsesbesvær, ekstrem tretthet eller muskelsårhet.

Unngående atferd

  • Ignorere minner, tanker eller følelser relatert til den traumatiske hendelsen.
  • Unngåelse av alle personer, steder, aktiviteter eller situasjoner som vekker minner om den traumatiske opplevelsen.

Kognitive og humørlidelser

  • Vanskeligheter med å huske viktige detaljer om den traumatiske hendelsen.
  • En forvrengt følelse av skyld.
  • En negativ emosjonell tilstand.
  • Mangel på interesse for aktiviteter som man pleide å like.
  • En følelse av likegyldighet.

Reagerende atferd

  • Forsterket irritabilitet
  • Selvdestruktiv atferd
  • Hyperårvåkenhet
  • Skvettenhet
  • Vanskeligheter med konsentrasjonen
  • Søvnforstyrrelser

En person med PTSD kan også ha følgende dissosiative symptomer:

  • Depersonalisering: En person føler ikke at de hører til i sin egen kropp.
  • Derealisering: En person har en følelse av at det de gikk gjennom ikke var virkelig.

Les også: Forholdet mellom fysiske smerter og angst

Hvorfor opplever noen mennesker PTSD men ikke andre?

Som vi sa i begynnelsen, blir de fleste bedre på egenhånd etter en traumatisk hendelse. Derfor varierer årsakene til at noen utvikler posttraumatisk stresslidelse, og andre ikke. Det finnes imidlertid mange predisponerende faktorer.

Alt i alt er de mest betydningsfulle:

  • For det første, å være kvinne. Dette skyldes at PTSD påvirker dobbelt så mange kvinner som menn. 
  • En forhistorie med psykiske lidelser eller bruk av rusmidler.
  • Å ha opplevd én eller flere traumatiske hendelser i løpet av barndommen. 
  • Å ha lave nivåer av serotonin.
  • Bevitne skadde eller døde personer.
  • Et panikkanfall under hendelsen eller kort tid etter.
  • Å måtte takle tapet av en kjær, fysisk smerte, skade, manglende arbeid eller bosted som et resultat av hendelsen. 
  • Å bo i nærheten av den traumatiske hendelsen.
  • En mangel på emosjonell støtte. 
  • Til slutt; å føle seg hjelpesløs eller ekstremt redd.

Som du kan se, vil en kombinasjon av disse faktorene øke intensiteten til posttraumatisk stress hos en person. Det er derfor ikke det samme å oppleve ett av symptomene ovenfor som å oppleve de fleste av dem.

Behandling for posttraumatisk stresslidelse

Som med de fleste psykiske lidelser finnes det en behandling for PTSD. Faktisk finnes det forskjellige metoder for å forbedre pasientens liv.

Kognitiv atferdsterapi for posttraumatisk stresslidelse

Kognitiv atferdsterapi en en av de mest nylige beviste løsningene for å behandle posttraumatisk stresslidelse. Alt i alt er det alltid best å oppsøke denne behandlingen fra en faglært profesjonell. 

Her er det grunnleggende ved noen av de vanligste aspektene ved denne typen behandling:

  • Kognitiv rekonstruksjon: En person lærer å identifisere sine irrasjonelle oppfatninger om hva som skjedde, og erstatte dem med mer nøyaktige.
  • Opplæring i avslapningsmetoder. Disse teknikkene er grunnleggende for at en person skal kunne takle angsten sin bedre. Dermed kan de lære seg å praktisere blant annet dyp pusting, Jacobsons progressive muskelavslapning, meditasjon, Tai Chi, eller visualisering.
  • Eksponeringsterapi: Når pasienten får tilbake en viss kontroll over angsten kan det være på tide å eksponere seg for noe stimuli ansvarlig for traumet.
  • Kognitiv bearbeidingsterapi: Denne behandlingen integrerer deler av kognitiv terapi med informasjonsbearbeidingsteori.
Generelt er kognitiv atferdsterapi en av de mest anbefalte behandlingsalternativene for å overkomme posttraumatisk stresslidelse.
Generelt sett er kognitiv atferdsterapi en av de mest anbefalte behandlingsformene for å overkomme posttraumatisk stresslidelse.

Støttegrupper

Denne typen grupper kan være veldig nyttige for mennesker med PTSD, spesielt dersom de er i et miljø der de mangler støtte og forståelse. Dermed blir det enklere å verbalisere smertene når mennesker kommer sammen og deler lignende erfaringer.

Dette skyldes at det er enklere å sette det i perspektiv og lære fra andre mennesker som har gjennomgått lignende opplevelser. 

Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR)

Denne teknikken ble utviklet på 80-tallet av nevrologen Francine Shapiro. Alt i alt har det vist seg å være veldig nyttig for millioner av mennesker med posttraumatisk stresslidelse.

Metoden innebærer i bunn og grunn å forårsake en rekke øyebevegelser og auditive stimuli. Det som er så bra med dette, er at det hjelper med å redusere effektene av traumet ved å bearbeide opplevelsen på en bedre måte. Det hjelper også med å erstatte negative tanker og følelser med mer passende.

Medisiner for posttraumatisk stresslidelse

Til slutt, om nødvendig, kan SSRI-er (selektive serotoninreopptakshemmere) dempe intensiteten av symptomene på posttraumatisk stresslidelse samt lindre depresjon. Man må imidlertid huske at disse må bli foreskrevet av en profesjonell og man må følge en veldig spesifikk protokoll når man slutter å ta dem. 

Les også: Selektiv mutisme: Hva det er og hva som forårsaker det

Endelige bemerkninger om posttraumatisk stresslidelse

Til slutt, selv om symptomene på posttraumatisk stresslidelse ofte er vanskelige å håndtere, klarer de fleste som mottar terapi å overkomme traumet. Dermed vil de etter hvert kunne huske hva som skjedde uten å føle en overveldende frykt og angst.

Minnet om den traumatiske hendelsen vil aldri gå vekk, og terapi vil ikke få en person til å glemme det. Det vil imidlertid la dem gi slipp på fortiden og integrere det traumatiske minnet som en læringsopplevelse. 

  • Asociación Americana de Psiquiatría. (2013). DSM V: Manual Diagnóstico y Estadístico de Trastornos Mentales (Quinta Edición Revisada).
  • Badós, A. (2017). Trastorno por estrés postraumático. Facultad de Psicología. Universidad de Barcelona.
  • Carvajal, C. (2002). Trastorno por estrés postraumático: aspectos clínicos. Revista chilena de neuropsiquiatría. V. 40 (Suplemento 2): 20-34
  • Resick, P. A., Monson, C.M. & Chard, K.M. (2008). Cognitive processing therapy vet- eran/military vaersion: Therapist Manual. Washington, DC: Department of Veterans’ Affairs.
  • Generelo, T. C., Gutiérrez, L. C., & de Diego Ruiz, H. (2019). Trastorno por estrés agudo y postraumático. Medicine-Programa de Formación Médica Continuada Acreditado, 12(84), 4918-4928.
  • Shapiro, F. (2010). Emdr: Desensibilización y Reprocesamiento Por Medio de Movimiento Ocular. Editorial Pax México.
  • Trastorno de estrés postraumático (TEPT) – Síntomas y causas – Mayo Clinic. (2019). Retrieved 19 September 2020, from https://www.mayoclinic.org/es-es/diseases-conditions/post-traumatic-stress-disorder/symptoms-causes/syc-20355967
  • Trastorno de estrés postraumático (TEPT) – Diagnóstico y tratamiento – Mayo Clinic. (2019). Retrieved 19 September 2020, from https://www.mayoclinic.org/es-es/diseases-conditions/post-traumatic-stress-disorder/diagnosis-treatment/drc-20355973
  • Trastorno de estrés postraumático: MedlinePlus en español. (2020). Retrieved 19 September 2020, from https://medlineplus.gov/spanish/posttraumaticstressdisorder.html
  • NIMH » Trastorno por estrés postraumático. (2020). Retrieved 19 September 2020, from https://www.nimh.nih.gov/health/publications/espanol/trastorno-por-estres-postraumatico/index.shtml