Meth mouth: De skadelige effektene av metamfetamin på tannhelsen

Meth mouth er ikke en enkelt sykdom, men en kombinasjon av flere tilstander. Vi vil fortelle deg hvorfor det oppstår og hvordan det kan behandles.

Skrevet og verifisert av tannlegen Vanesa Evangelina Buffa.

Siste oppdatering: 19 desember, 2022

Uttrykket “meth mouth” refererer til en patologisk tilstand i munnhulen som har vært assosiert med metamfetaminbruk. Det er ikke en enkelt sykdom, men et sett med problemer som dukker opp når en person er avhengig av dette stoffet.

Selv om det er rapporter om en nedgang i metamfetaminbruk, er det ikke en situasjon som er overvunnet. I USA, for eksempel, har opptil 1 % av de over 12 år tatt stoffet det siste året. Og i samme land er 0,6 % kjent for å ha problematisk bruk eller avhengighet.

Enkelheten som stoffet er oppnådd med og syntesen av dets designerform, kalt “crystal meth”, har gjort det populært. Selv om dette stoffet har vært blant mennesker i mer enn 100 år, hadde crystal meth-presentasjonen sin storhetstid på 1990-tallet.

Dette er også tiåret som finner de første rapportene om tilfeller med “meth mouth.” Bekymringen ble forsterket da det ble oppdaget at det kliniske bildet ofte var assosiert med barn og ungdom.

Metamfetamin

Det riktige kjemiske navnet på dette stoffet er metylamfetamin, og det ble født som et medisinsk produkt. I 1893 var molekylet allerede syntetisert, og på begynnelsen av 1920-tallet hadde det registrert et patent som produkt.

Faktisk ble den først solgt for paramedisinsk bruk fritt i Europa, spesielt i Tyskland.

Den krystallinske designformen ble markedsført ulovlig i California, og derfra nådde den hele verden. Det brukes til røyking for å oppnå stimulerende effekter på sentralnervesystemet. Det blir også ofte kombinert med kokain av mange brukere.

Metamfetamin virker på nevroner i sentralnervesystemet, og øker konsentrasjonen av dopamin og noradrenalin. Samtidig reduserer det nevronenes gjenopptak av disse stoffene, slik at deres tilstedeværelse økes ytterligere.

Det er derfor den direkte effekten av stoffet er stimulering. Hjernen er i stand til å jobbe mer effektivt og med mindre utmattelse, i det minste i noen få øyeblikk. Folk som bruker rapporterer at de får mer styrke, er mer våkne, har mindre frykt og føler større seksuell lyst.

Dette forblir under den såkalte “rusen”. Det er en eufori som er behagelig og til og med fungerer som et smertestillende middel og blokkerer smerteopplevelser.

Det er derfor forståelig at metamfetaminavhengighet er så kraftig og at det er vanskelig å sette i gang en prosess for å slutte. Imidlertid er toleransen for stoffet rask, så mer og mer av stoffet kreves for å få samme effekt.

Effekten av metamfetamin på kroppen

Helseeffektene overstiger “meth mouth”, som vi vil diskutere mer detaljert senere. Brukere går ofte fra den første spenningen til «comedown», med skjelvinger, søvnløshet og mangel på matlyst som kan vare en stund.

Når bruken blir kronisk og avhengighet oppstår, endres personens atferd. Mer vold, paranoide tilstander og hallusinasjoner blir da ofte registrert.

En overdose kan også oppstå når personen bruker en overdreven mengde i et enkelt øyeblikk. Alvorlighetsgraden av disse symptomene er beryktet og livstruende. Pasienter får hjertebank, oppkast og kramper. Hvis det ikke behandles i tide, fører det til ventrikkelflimmer og til og med akutt hjerteinfarkt.

På den annen side har metamfetaminabstinenssyndrom følgende symptomer:

• Depresjon eller angst
• Ekstrem tretthet
• Ukontrollerbart ønske om å innta mer metamfetamin

Gravide kvinner med metamfetaminavhengighet har registrert en økt forekomst av premature fødsler og spontanaborter. Stoffet er også i stand til å forårsake misdannelser hos fosteret sammen med utviklingsforsinkelser.

Hva er meth mouth?

Spesifikt antas det at langvarig bruk av metamfetamin er i stand til å forårsake en kombinasjon av problemer i munnhulen, inkludert følgende:

• Xerostomi eller tørr munn
• Omfattende og dype hull
• Bruksisme eller tanngnissing
• Trismus eller kontraktur av tyggemusklene

Hull er karakteristisk hos disse pasientene. Tennene får en sterk svartaktig farge, og det er en aggressiv smuldring som forårsaker tap av nesten hele tannstykket. Dette gjør det mulig å se direkte inn i det blottlagte kjevebenet.

Vitenskapelige studier som sammenlignet populasjoner av narkotikabrukere med de som ikke brukte stoffet, fant bemerkelsesverdige forskjeller. Hos rusavhengige er det også en høyere forekomst av hull. I tillegg er det høyere mengder bakterielt plakk og mer tannstein.

Når effekten av metamfetamin i munnen ble sammenlignet med den samme effekten som andre rusmidler (som heroin) kunne forårsake, fant man ut at “meth mouth” dukker opp raskere. Med andre ord, pasienter som er avhengige av crystal meth, lider av de negative effektene på tennene tidligere og mer alvorlig.

Hvorfor oppstår meth mouth?

Som du kan se, er meth mouth en kombinasjon av patologiske situasjoner. Det er ikke bare hull, men også munntørrhet og bruksisme.

Derfor er den mest aksepterte teorien at avhengighet forårsaker fysiske, og også atferdsendringer, noe som fører til at mange risikofaktorer kommer sammen i samme person. Avhengige pasienter har også en tendens til å pusse tennene mye mindre, drikke mer brus og ikke nok vann, samt spise dårlig mat.

Metamfetamin i seg selv er surt. Når det kombineres med sukkeret i brus i sammenheng med dårlig munnhygiene, er det en grobunn for hull.

Når det gjelder spytt, fant noen forskere ut at stoffet endrer surheten. Derfor, med høyere tilstedeværelse av sukker for bakterier, øker risikoen for karies markant. Samtidig effekt av andre stoffer som ofte følger med metamfetaminbruk kan heller ikke utelukkes. Her er det også verdt å nevne kokain, men også alkohol. I alle fall er mangelen på riktig munnhygiene alltid roten.

I tillegg er det ikke uvanlig at personer med designerstoffmisbruk rapporterer intens, konstant tørste med en vedvarende følelse av munntørrhet. Derfor vil tørr munn være et ytterligere symptom på avhengighet.

Til slutt ser det ut til at tanngnissing er en direkte effekt av stoffet og dets administrasjonsmåte. En vitenskapelig studie fant ut at avhengige personer som røykte metamfetamin hadde mer bruksisme enn de som injiserte det intravenøst.

Vedvarende sliping forstyrrer det temporomandibulære leddet (TMJ) og sliter ned emaljen. Dette er det ytterste laget av tannen. Når det korroderer på grunn av overdreven biting og gnissing, oppstår tannfølsomhet, og en viktig beskyttende barriere for helsen til tannelementene går tapt.

Meth mouth og nekrose av kjevene

Noen kliniske kasusrapporter som har kommet de siste årene har nevnt situasjonen til pasienter med osteonekrose. Det vil si at beinvevet i kjevene deres dør etter langvarig og vedvarende inntak av metamfetamin.

Dette er enda et element i bildet kjent som “meth mouth”, selv om ikke alle forskere er enige. For noen betraktes det som en manifestasjon av en annen sykdom som kalles “legemiddelrelatert osteonekrose i kjevene.”

Legemiddelrelatert osteonekrose i kjeven oppstår når en person lider av døden av benceller i ansiktet på grunn av inntak visse medikamenter. De oftest assosierte er bisfosfonater, som er foreskrevet for alvorlig osteoporose.

Det er spekulasjoner om at metamfetamin har lignende konsekvenser. Det vil si at det kan ha potensial til å akselerere bensvinn, samtidig som det kan stoppe helbredelsesevnen til osteoblaster, som er cellene som har ansvaret for å produsere nytt beinvev.

Resultatet er nekrose av kjevene fordi mer vev går tapt enn nytt vev som genereres. Når en metamfetaminavhengig person får trukket ut en tann, er det således en risiko for at såret vil blottlegge noe av benet under med mulighet for infeksjon.

Det har også vært spekulasjoner om at personer med osteonekrose i kjevene er ofre for et stoff av lav kvalitet som de får til en lavere pris. Risikoen ser ut til å være størst når det brukes metamfetamin som inneholder høye nivåer av fosfor.

Fosfor i overskudd forårsaker et lignende problem, kalt “fossilkjeve”. Med denne tilstanden er det svakt beinvev, nekrose, bakterielle infeksjoner på kjevesår og fistler som drenerer puss inn i munnhulen. Denne tilstanden hadde allerede blitt beskrevet (lenke på tysk) som en form for forgiftning hos ansatte i fyrstikkeskefabrikker på 1800-tallet.

Behandling av meth mouth

Et av de største problemene med å behandle meth mouth er at folk ofte ikke innrømmer at de bruker stoffet. Derfor er det ikke uvanlig at en tannlege finner tegn på syndromet uten å kunne bekrefte at opprinnelsen er stoffet.

Hvis det er mistanke om at pasienten er en metamfetaminbruker, må legen ta noen forholdsregler. I første omgang er biosikkerhet nøkkelen. Det er sannsynlig at den intravenøse narkomanen også har blodbårne sykdommer, som hepatitt C.

En tilnærming for å behandle hull bør heller ikke igangsettes, for eksempel hvis pasienten kommer til kontoret med tydelige tegn på forgiftning. Dette kan for eksempel oppstå hvis pasienten hallusinerer eller er i en paranoid tilstand.

I tillegg kan anestesiplassering samhandle med metamfetamin. På grunn av økt noradrenalin hos pasienten, har tannlegemidler potensial til å øke risikoen for hjerteinfarkt eller arytmi.

Som en generell regel bør en metamfetaminavhengig pasient som går på et tannlegekontor ikke motta lokalbedøvelse med noradrenalin. De skal heller ikke få generell anestesi, noe som endrer respirasjonsfrekvensen deres – noe som allerede er endret av stoffet.

Utover de ovennevnte forholdsreglene, må behandlingene som skal implementeres følge de vanlige trinnene for å løse karies, bruksisme og munntørrhet. Imidlertid fortjener den spesielle situasjonen med osteonekrose en spesiell tilnærming.

Denne sykdommen behandles nesten alltid kirurgisk. Det er gjort et forsøk på å fjerne dødt vev og fjerne det fra kroppen. En 100 % suksessrate er aldri sikret, men de fleste pasienter er i stand til å stoppe forringelsen av kjevebenet. Dette er selvfølgelig bare hvis de sammen med operasjonen også slutter å bruke metamfetamin.

Forebygging av meth mouth

Personer med meth mouth er avhengige av et stoff som endrer deres vanlige oppførsel. Når det gjelder munnhelse, har de ofte dårlig hygiene, og tilstanden til tenner og tannkjøtt forverres over tid.

Forebygging av meth mouth er kombinert med forebygging av alle de negative effektene metamfetamin har på kroppen. Derfor er den beste tilnærmingen å forhindre at en person blir avhengig til å begynne med, eller i alle fall å bli frisk og rehabilitere en som allerede er avhengig.

I mellomtiden må omsorgen for en person med avhengighet fokusere på å forbedre munnhygienevaner før de utvikler meth mouth. Noen enkle, vanedannende daglige bud kan hjelpe slik at pasienten inkorporerer børsting eller til og med kan øve på å skylle.

Hvis du har problematisk bruk av ulovlige stoffer, ikke nøl med å konsultere helsepersonell. Det er veldig mulig å hjelpe deg med å dempe vanedannende bruk og forhindre komplikasjoner i både munnen og i hele kroppen.