Motvillig tilknytning: Hva er det og hva er dets konsekvenser?

I motvillig tilknytning er det en følelse av usikkerhet og frykt for forlatelse. Barn kan bli opprørt hvis omsorgspersonene ikke er i nærheten, men ikke blir trøstet når omsorgspersonene kommer tilbake.

Har du noen gang hørt om motvillig tilknytning?
Først og fremst er det verdt å huske at tilknytning er det affektive og følelsesmessige båndet som opprettes mellom et spedbarn og dets omsorgsperson, eller mellom en person og en annen.

Det er preget en søken etter nærhet, støtte og intimt samspill. Det har en tendens til å utvikle seg fra en tidlig alder.

Basert på forskning (Bowlby, Ainsworth, Main, som hovedreferanser), ble det fastslått at tilknytning har innvirkning på bildet som en person har om seg selv. Det påvirker også bildet av tilknytningsfiguren og om selve forholdet. Dette er de såkalte “aktive interne modellene”, som deretter har en tendens til å bli overført til andre relasjoner. Når tilknytningsforholdet er godt etablert, utvikles følelser av tillit og sikkerhet. Deretter personen om empati, kommunikasjon og selvfølelse.

Det går imidlertid ikke alltid den veien og kan ha svake grunnlag. Som et resultat blir forhold ustabile eller konfliktfylte.

La oss se hva motvillig tilknytning er.

Motvillig tilknytningsteori

Basert på forskning utført i den “fremmede situasjonen” av Ainsworth, oppdaget forskere forskjellige typer tilknytning. Blant dem finner vi trygge, usikre-unngående og usikre motvillige. I tillegg identifiserte senere forskning av Main og Solomon en fjerde type, som er uorganisert tilknytning.

Når det gjelder sikker tilknytning, forekommer det i situasjoner der barn søker kontakt med omsorgspersonens, kan uttrykke ubehag og nød, og samtidig gjenoppta sin utforskende aktivitet.

Motvillig tilknytning refererer til tilfeller der atferden er tvetydig. Det er interesse for å gjenoppta kontakten, samtidig som personen unngår det når det vises. Det er en spenning mellom nærhet og motstand.

Når det gjelder det vedhørende tilknytningsmønsteret, synes barnet ikke å føle seg bekymret og avviser omsorgspersonen når de dukker opp.

Eksempler på motvillig tilknytning

Noen atferd der vi kan oppdage motvillig tilknytning er situasjoner der barnet føler seg usikker i fravær av omsorgspersonen, men når omsorgspersonen kommer tilbake, nærmer de seg så vel som avviser dem.

I voksne tilfeller gjenspeiles det i forhold der det er “frem og tilbake” eller interesse, men også avvisning. På samme måte er det et krav om kontakt, oppmerksomhet og nærhet, og når et av medlemmene ikke har det, forsøker det å få den andre til å føle seg skyldig.

Årsaker til motvillig tilknytning

For å forstå årsakene til denne formen for tilknytning, må vi tenke utover individuelle og relasjonelle nivåer. Dette er fordi sammenhengende elementer også bidrar.

Eksperter sier for eksempel at grunnlaget for motvillig tilknytning har å gjøre med inkonsekvensen eller utilgjengeligheten av omsorgspersonens svar på barnets krav.

Når forklaringen bare fokuserer på dette aspektet, ser det ut til å være ansvarlig og klandre. Imidlertid er det også nødvendig å analysere forholdene og hindringene for å etablere sunne tilknytninger. Vi må ikke miste synet på innflytelsen fra de forskjellige systemene og konteksten.

Hva kjennetegner motvillig tilknytning?

I motvillig tilknytning er den typiske oppførselen at barn er engstelige og usikre i nærvær av fremmede. Faktisk kan de til og med gråte. Men når foreldrene kommer tilbake, finner de ikke trøst. Sorgen fortsetter, og de har en svingende oppførsel mellom tilnærming, distansering og avvisning.

Barnet tolker bindingen som varierende, og dette skaper usikkerhet. De forstår at noen ganger får de oppmerksomhet og noen ganger ikke. Problemet er usikkerheten om ikke å vite når. Inkonsekvens kan være ordet som oppsummerer denne typen tilknytning.

Hva er konsekvensene av motvillig tilknytning?

Det viktigste utgangspunktet for tilknytningsteorien er at den definerer grunnlaget for hva fremtidige relasjoner vil være. I mellomtiden har det innvirkning på det personlige nivået, så vel som på spørsmål som selvfølelse og sikkerhet.

Ulike forfattere understreker at det er en overensstemmelse mellom voksnes relasjonsopplevelser og tilknytningsteori. Derfor tror spesialister fra denne ideen at de som har en motvillig stil er voksne som er usikre, mistroiske, redde for å bli forlatt, og som synes det er vanskelig å forplikte seg til forhold.

Noen studier nevner til og med tilstedeværelsen av hypervigilant atferd. De rapporterer også om tilstedeværelse av angst, et sterkt behov for nærhet og frykt for avvisning og separasjon. Garrido (2006) nevner at personer med motvillig tilknytning rapporterer om høy grad av negativ påvirkning, med ubehag og sinne.

Er det noen behandling?

Gitt at tilknytning er relatert til foreldres og omsorgspersoners evne til å lese barns behov, så foreslår forskning handlinger knyttet til sensitivitet, spesielt i tidlig barndom.

På den annen side må spesialister jobbe med voksne med tilknytningsvansker (motvillig, uorganisert eller unngåelig). Dette gjelder spesielt i tilfeller av psykiske problemer. Spesialister anbefaler dette til andre etappe.

For det første handler det om å gripe inn i spesifikke spørsmål, som er mer følsomme overfor forandringer. Deretter i dypere og mer vidtrekkende problemer, som krever mer tid å ta opp.

N år situasjonen allerede er tilstede, anbefaler spesialister psykologisk terapi. I disse tilfellene jobber de mye med individuelle sider. Viktige sider er selvfølelse, trygghet, tillit, følelsesmessig avhengighet og også relasjonsmønstre.

Avhengig av størrelsen på situasjonen, kan den tilnærmes fra traumeteorien, da spesielt om voldelige situasjoner har framkommet.

Sikker tilknytning er alltid en beskyttende faktor

Det er viktig å huske på at kvaliteten på tilknytningen er det som påvirker utviklingen av barn. Som ethvert bånd er det konstruksjonen, tiden, de påfølgende tilnærmingene og kontaktene som favoriserer kunnskapen og forståelsen av hva de andre trenger.

Sikker tilknytning vil alltid være en beskyttende faktor for forskjellige livssituasjoner. Imidlertid må vi også vurdere at dette ikke er helt isolert.

Derfor er det alltid nødvendig å spørre seg selv om forholdene som påvirker utviklingen, eller opprettholdelsen av en bestemt type tilknytning. I svarene kan du oppdage at økonomiske og sosiale forhold mange ganger har stor innflytelse.

Som Bowlby sa:

Å tenke på tilknytning innebærer derfor også en omsorgsperson som følger med gjennom ressurser som foreldreopplæringsprogrammer, forsoningspolitikk, familiestøtte og ansatte, blant andre tiltak.