Nefrotisk syndrom hos barn: årsaker og behandling
Antall tilfeller av nefrotisk syndrom hos barn er omtrent 15 av hvert 100 000 barn i følge Spanish Association of Pediatrics.
Hva er denne sykdommen? Hva er dens mulige årsaker og behandlinger?
Vi skal fortelle deg alt om dette i denne artikkelen.
Hva er nefrotisk syndrom hos barn?
For å forstå hva dette syndromet er, må vi først forklare hvordan nyrene dine fungerer. Disse to bønneformede organene ligger like over hoften. De er faktisk ansvarlig for å filtrere blodet for å:
- Fjerne avfall fra kroppen, inkludert overflødig vann.
- Gjenvinne elementer som kalium, fosfor og natrium og føre dem tilbake til blodomløpet.
Hver nyre har omtrent én million nefroner. Dette er små enheter med et filter som kalles glomerulus. Glomerulus er ansvarlig for å klargjøre og filtrere plasmaet i blodet ditt. Når dette filteret ikke fungerer skikkelig kan det hende at for mye protein kommer inn i nyrene dine.
En av funksjonene til proteiner, og da spesielt albumin, er å holde væsker inne i blodomløpet. Så hvis proteiner passerer til urinen (en blanding av overflødig vann og avfall), “rømmer” væskene fra blodet og kan forårsake hevelse i bena, armene, hendene og andre kroppsdeler.
Kanskje denne artikkelen interesserer deg: 5 vanlige symptomer på væskeansamling
Symptomer på nefrotisk syndrom hos barn
Barn som lider av nefrotisk syndrom har, i tillegg til ekstra proteiner i urinen, en plutselig økning i vekt og hevelse i magen, ansiktet (spesielt rundt øynene) og ekstremitetene. I sistnevnte tilfelle forårsaker dette hovedsakelig hevelse i ankler og tær etter å ha stått eller sittet lenge.
Selv om dette er de vanligste og mest åpenbare symptomene, er de ikke de eneste. Barn med denne tilstanden kan også oppleve:
- Diaré
- Problemer med å urinere
- Mørk og skummende urin
- Utmattelse
- Magesmerter
- Hvit hud rundt neglene
- Mangel på matlyst
Les også denne artikkelen: Hva bør du gjøre når barna ikke vil spise?
Tre årsaker til nefrotisk syndrom hos barn
Nefrotisk syndrom hos barn er idiopatisk. Med andre ord betyr idiopatisk at legene ikke er helt sikre på hva som forårsaker det hos 90% av barna i alderen 2 til 12 år som lider av denne sykdommen.
Vanligvis har disse barna nyrer som ser ut til å fungere som normalt. Det vil si at legene ikke vet hva som er galt med nyrene selv om de undersøker dem under et mikroskop. Nyrevevet ser normalt ut og det er vanligvis umulig å fastslå årsaken.
Den nest vanligste årsaken hos barn er diabetes type 1. Dette kan skade nyrene ved å påvirke glomerulus og hindrer dem i å fastslå hva som er avfall og hva som er nyttig.
Den tredje årsaken er genetiske mutasjoner. Generelt sett anses nefrotisk syndrom som genetisk. Hos barn under 12 måneder regnes det imidlertid som medfødt nefrotisk syndrom.
Mulige behandlinger
Snakk med legen din hvis du tror at barnet ditt har nefrotisk syndrom. Deretter vil legen din sannsynligvis be om en urinprøve for å se om det er overflødig protein i urinen.
Etter dette vil legen din prøve å fastslå årsakene for å velge best mulig behandling. I tillegg vil legen kanskje ta blodprøver og til og med en nyrebiopsi. I biopsien vil legen analysere en liten prøve av vevet.
Vanligvis vil nefrologen anbefale behandling med kortikosteroider, med mindre det er et medfødt tilfelle. Hvis det oppstår bivirkninger med denne typen medisin kan legen prøve andre varianter som cyklofosfamid eller kalsineurinhemmere.
I tillegg kan legen foreslå å bruke vanndrivende midler for å behandle hevelsen. Av samme grunn er et kosthold med lite natrium ideelt for barn som lider av denne tilstanden.
Mange barn med genetisk nefrotisk syndrom reagerer vanligvis ikke på behandlingen. Det er imidlertid forskning som antyder at immunsuppressiva kan virke hos visse pasienter. Til syvende og sist vil legen din finne den beste behandlingen for ditt barns spesifikke behov.
Du må ringe barnelegen hvis du tror at barnet ditt kan ha nefrotisk syndrom. De vil gi deg beskjed om du bør bestille time hos en nefrolog. Som vi alltid sier: Ingen kan gi deg bedre råd enn en spesialist.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Román Ortiz, Elena. (n.d.). SÍNDROME NEFRÓTICO PEDIÁTRICO. Asociación Española de Pediatría. https://www.aeped.es/sites/default/files/documentos/18_sindrome_nefrotico.pdf
- NIH staff. (n.d.). Los riñones y su funcionamiento. National Institute of Diabetes and Digestivo and Kidney Disease. https://www.niddk.nih.gov/health-information/informacion-de-la-salud/enfermedades-rinones/rinones-funcionamiento
- KidsHealth. (n.d.). Síndrome nefrótico. KidsHealth. https://kidshealth.org/es/parents/nephrotic-syndrome-esp.html
- Cisneros, L. (2018). Síndrome nefrótico en niños: rol del pediatra y nefrólogo pediatra. Revista de la Facultad de Medicina Humana, 18(1). http://revistas.urp.edu.pe/index.php/RFMH/article/view/1270/1163
- Gómez Morejón, A., Pérez González, L., & Chaviano Mendoza, O. (2019). El síndrome nefrótico en pediatría: un impacto en la infancia. Revista Finlay, 9(1), 20-25. http://scielo.sld.cu/scielo.php?pid=S2221-24342019000100020&script=sci_arttext&tlng=pt
- Mayo Clinic staff. (n.d.). Biopsia renal. Clínica Mayo. https://www.mayoclinic.org/es-es/tests-procedures/kidney-biopsy/about/pac-20394494
- Jones, L. V. (2014). Tratamiento del síndrome nefrótico idiopático en niños. Boletín médico del Hospital Infantil de México, 71(5), 315-322. https://www.elsevier.es/es-revista-boletin-medico-del-hospital-infantil-401-articulo-tratamiento-del-sindrome-nefrotico-idiopatico-S1665114614000318