Slik vet du om tarmmikrobiomet ditt er skadet

Oppblåsthet, gass og langsom fordøyelse kan være symptomer på ubalanse i tarmmikrobiomet ditt. I dagens artikkel vil vi fortelle deg hvordan du kan identifisere mikrobielle ubalanser, samt hva du kan gjøre for å normalisere dem igjen.
Slik vet du om tarmmikrobiomet ditt er skadet

Siste oppdatering: 28 november, 2020

Symptomer som uforklarlig oppblåsthet, langvarige perioder med diaré, forstoppelse og illeluktende avføring kan være en indikasjon på at tarmmikrobiomet ditt er svekket.

Denne samlingen av mikroorganismer er viktig for at menneskekroppen skal fungere. Når alt kommer til alt, som ulike studier har understreket, fremmer det fordøyelsen av mat og spesialiseringen av immunsystemet, blant andre funksjoner.

Vet du hva som fører til ubalanse i tarmmikrobiomet ditt? Har du noen gang lurt på hva du bør gjøre hvis det er skadet?

Det er viktig å ta hånd om dette problemet for at tarmkanalen din skal fungere, samt for ditt generelle velvære. Les videre for å finne ut mer!

Om dysbiose

En ubalanse i tarmfloraen har et spesifikt begrep: dysbiose. Ifølge mikrobiologiske studier refererer dette ordet til en mikrobiell ubalanse på grunn av kvalitative eller kvantitative endringer i sammensetning, funksjon, distribusjon og metabolske aktiviteter.

Det finnes tre typer dysbiose:

  1. Et tap av gode bakterier som gjør at mage-tarm-kanalen fungerer som den skal.
  2. En gjengroing av humane sykdomsfremkallende (patogene) bakterier.
  3. Et tap av generelt bakterielt mangfold.

Det normale mikrobiomet består av en rekke bakterielle mikroorganismer som holder til i forskjellige områder av menneskekroppen. Den mest relevante er uten tvil i mage-tarm-kanalen. Ifølge studien sitert ovenfor, er det mer enn 1014 bakterieceller i tarmen og mer enn 1000 forskjellige arter. Gruppene kalt Bacteroidetes og Firmicutes er de mest dominerende.

Hos et sunt individ er det en balanse mellom tarmbakteriekoloniene. Mange er selvregulerende, i tillegg til at vertens immunsystem også opprettholder normaliteten. Dermed oppstår dysbiose når den homeostatiske balansen blir ødelagt, enten det er på grunn av eksterne eller interne faktorer. Dette fører til en rekke komplikasjoner.

Tarmflora
Et dårlig forhold mellom bakteriene som utgjør tarmfloraen er kjent som dysbiose.

Hvordan kan du vite om tarmmikrobiomet ditt er skadet?

Som vi allerede forventet, viser mikrobiologiske studier at tarmmikrobiomet stimulerer immunforsvaret. Det syntetiserer vitaminer, hemmer patogener og fordøyer forbindelser fra planter, blant andre funksjoner.

Disse mikroorganismene er avgjørende for at mage-tarm-kanalen skal kunne fungere som den skal. Derfor er det viktig å opprettholde balansen.

Årsaker til dysbiose

Det er flere årsaker til at man kan få en ubalanse i det normale tarmmikrobiomet. Her er noen eksempler:

  • Bruk av antibiotika for å bekjempe bakterielle infeksjoner kan skape ubalanser i mikrobiomet. Ampicillin, eller amoxicillin, blant andre, har negative effekter på tarmmikrobiomets sammensetning.
  • Studier på dyr fant ut at stress og angst forårsaker variasjoner i tarmmikrobiomet i flere dager. Stressende tilstander reduserer produksjonen av tarmslim (beskyttende lag av vev), noe som gjør det enklere for patogener å feste seg.
  • Andre kilder understreker at kosthold spiller en viktig rolle for tarmmikrobiomet. Matvarer med sulfater, for eksempel, fremmer veksten av sykdomsfremkallende bakterier i tarmkanalen. Noen mener også at kosthold der man har et høyt proteininntak kan ha negative effekter.

Alle disse faktorene er viktige hos mennesker med normal helse. Immunkompromitterte individer eller de med visse sykdommer er også i høyrisikogrupper. Dette er fordi immunforsvaret deres kanskje ikke regulerer veksten av sykdomsfremkallende bakteriearter tilstrekkelig.

Til slutt, som beskrevet i en artikkel publisert i Psychopharmacology, ser det også ut til at inntak av narkotika, alkohol og tobakk har negative effekter på mikrobiomet.

Symptomer på dysbiose

Det å vite om tarmfloraen din er skadet er ingen enkel oppgave, da mange av de tilsynelatende symptomene ligner på de man opplever ved andre gastrointestinale patologier, som for eksempel:

  • Hevelse i magen og tilstedeværelse av gass uten noen åpenbar årsak
  • Tarmkramper og en følelse av tetthet
  • Tarmbevegelser og gass med svært dårlig lukt
  • Vekslende perioder med forstoppelse og diaré
  • Større sårbarhet for virus- og bakterieinfeksjoner

Studiene vi nevnte antyder også at mer alvorlige sykdommer kan være knyttet til dysbiose. Patogene stammer som E. coli, Mycobacterium avium paratuberculosis og Clostridium difficile ser ut til å være knyttet til disse ubalansene.

En kvinne med mageproblemer
Langvarige perioder med diaré eller forstoppelse kan være et tegn på et endret eller skadet tarmmikrobiom.

Hva bør jeg gjøre ved dysbiose?

Alle som ikke tar antibiotika eller har tilknyttede sykdommer, må justere kostholdet for å gjenopprette tarmmikrobiomet ditt. Probiotika er for eksempel en velprøvd metode for å øke gastrointestinalt velvære.

Probiotika består vanligvis av stammer av bakteriene Bifidobacterium og Lactobacillus, samt naturlige “innbyggere” i tarmkanalen. Noen eksempler på probiotika er kefir, kombucha og annen lakto-gjæret mat. Du kan også få tak i det som piller.

Prebiotisk mat – det vil si normal mat som fremmer bakterievekst – vil også bidra til å gjenopprette et skadet tarmmikrobiom. Mat med et høyt innhold av fiber eller stivelse er gode representanter for dette. Selvfølgelig er det alltid lurt å konsultere legen din eller en ernæringsspesialist før du gjør drastiske endringer i kostholdet ditt.

Ikke gå glipp av: 5 teer for å rense tykktarmen

Ting du bør vurdere når tarmmikrobiomet ditt er skadet

Usunne vaner som røyking, drikking og bruk av narkotika kan endre vårt gastrointestinale mikrobiom, blant mange andre tilknyttede sykdommer. Videre kan stress over tid føre til ubalanse mellom bakteriene som er til stede i tarmen.

Forskere har også observert at bruk av antibiotika kan forårsake dysbiose. Dessverre kan ikke pasienten kontrollere denne typen bivirkninger. En sunn livsstil og bruk av probiotika og prebiotika kan imidlertid bidra til å opprettholde og gjenopprette det gastrointestinale velværet ditt.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Maslowski, K. M., & Mackay, C. R. (2011). Diet, gut microbiota and immune responses. Nature immunology12(1), 5-9.
  • DeGruttola, A. K., Low, D., Mizoguchi, A., & Mizoguchi, E. (2016). Current understanding of dysbiosis in disease in human and animal models. Inflammatory bowel diseases22(5), 1137-1150.
  • Myers, S. P., & Hawrelak, J. A. (2004). The causes of intestinal dysbiosis: a review. Altern Med Rev9(2), 180-197.
  • Disbiosis, wikipedia. Recogido a 5 de julio en https://es.wikipedia.org/wiki/Disbiosis
  • Bailey, M. T., & Coe, C. L. (1999). Maternal separation disrupts the integrity of the intestinal microflora in infant rhesus monkeys. Developmental Psychobiology: The Journal of the International Society for Developmental Psychobiology35(2), 146-155.
  • Gibson, G. R. (1998). Dietary modulation of the human gut microflora using prebiotics. British Journal of Nutrition80(S2), S209-S212.
  • Kim HJ, Lee SH, Hong SJ. Antibiotics-Induced Dysbiosis of Intestinal Microbiota Aggravates Atopic Dermatitis in Mice by Altered Short-Chain Fatty Acids. Allergy Asthma Immunol Res. 2020;12(1):137-148. doi:10.4168/aair.2020.12.1.137
  • Isolauri, E., Salminen, S., & Ouwehand, A. C. (2004). Probiotics. Best practice & research Clinical gastroenterology18(2), 299-313.
  • Carding S, Verbeke K, Vipond DT, Corfe BM, Owen LJ. Dysbiosis of the gut microbiota in disease. Microb Ecol Health Dis. 2015;26:26191. Published 2015 Feb 2. doi:10.3402/mehd.v26.26191
  • Cussotto S, Clarke G, Dinan TG, Cryan JF. Psychotropics and the Microbiome: a Chamber of Secrets…. Psychopharmacology (Berl). 2019;236(5):1411-1432. doi:10.1007/s00213-019-5185-8

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.