Stress og høyt blodtrykk: Hvordan henger de sammen?
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det for tiden rundt 1,28 milliarder voksne mellom 30 og 79 år som lider av høyt blodtrykk. Informasjonen er bekymringsfull, og overlapper med andre, for eksempel psykiske lidelser. I dag skal vi snakke om forholdet mellom stress og høyt blodtrykk, og hvorfor du bør ta hensyn til det.
I følge data fra American Institute of Stress (AIS), lever opptil 77% av mennesker med en viss grad av stress, i hverdagen. Det er en naturlig reaksjon å takle problemer på, men dessverre er vi for avhengige av det, eller i det minste har vi blitt vant til symptomene. Du vil lære hvorfor du bør være interessert i denne sammenhengen og hva du skal gjøre med det.
Forholdet mellom stress og høyt blodtrykk
Som American Psychological Association (APA) forteller oss, utvikles stress på grunn av en interaksjon mellom interne og eksterne fenomener som forårsaker en endring i nesten alle systemer av organismen. Stress er et veldig komplekst fenomen, men i veldig enkle termer er det et sett med fysiologiske og psykologiske reaksjoner som kroppen manifesterer i møte med en utfordring.
Vi tror du kan være interessert i å lese dette også: Hvordan hjelper rydding med å redusere stress?
Disse reaksjonene gir opphav til to muligheter: Positivt stress og negativt stress. I begge tilfeller er det regulert av det sympatiske nervesystemet, og noen av de hyppigste reaksjonene er følgende:
- Vasokonstriksjon.
- Senking av tarmmotiliteten.
- Massiv frigjøring i blodet av kortisol, enkefalin, adrenalin og noradrenalin.
- Økning i blodsukker.
- Økning i forsvarskapasiteten til immunsystemet.
- Akselerasjon av koagulasjonsfaktorer (blodet tykner).
Alt det ovennevnte er utviklet som en forsvarsmekanisme for at kroppen skal reagere bedre på en situasjon som truer dens integritet. Stress er ikke bare et følelsesmessig ubehag, men har praktiske konsekvenser på nesten alle systemer i kroppen din.
American Heart Association minner oss om at stress akselererer hjertefrekvensen og trekker sammen blodårene. Alt dette er for å bringe mer blod til den sentrale delen av kroppen i stedet for til ekstremitetene. Som et resultat er det en økning i blodtrykket på grunn av stress.
Dette fenomenet er midlertidig, så det varer like lenge som andre symptomer på stress gjør. Dette er grunnen til at forskere påpeker at stress ikke direkte forårsaker hypertensjon, men det kan ha en effekt på utviklingen.
Dette er fordi, som bevisene indikerer, gjenoppretting til førstress-nivået er mer forsinket og med større kardiovaskulære effekter enn det ble forestilt for noen tiår siden. På grunn av dette bør pasienter diagnostisert med hypertensjon, risikogrupper og generelt alle mennesker kontrollere disse episodene for å holde blodtrykket på sunne verdier.
Arbeidsstress og hypertensjon
Det finnes, som kjent, ulike typer stress. I noen tiår nå har varianten, arbeidsstress, blitt populært for å referere til episoder som utløses i jobbsammenheng. Forskere fortsetter å advare om at arbeidsstress er en viktig faktor i utviklingen av høyt blodtrykk.
Lange arbeidstider, press for å nå mål, frykt for reduksjon av jobbdager og behovet for å tjene mer penger er bare noen av faktorene som kan føre til stress på jobben. Utbrent arbeidersyndrom, også kjent som utbrenthet, er en potensiell risiko for personer diagnostisert med hypertensjon. WHO har inkludert det i ICD-11.
7 måter å redusere stress på for å kontrollere høyt blodtrykk
Liker du denne artikkelen? Du kan også like å lese: Kjevesmerter på grunn av stress: Hvordan håndtere det
Du har allerede lært hvorfor stress forårsaker høyt blodtrykk og hvordan disse episodene kan være kontraproduktive for pasienter med hypertensjon. Vi kan ikke si farvel uten først å plukke opp en rekke praktiske tips for å redusere forekomsten av det i hverdagen.
Vi gjentar igjen at det ikke er bevis for at stress forårsaker høyt blodtrykk (sykdommen), men det er en av mange faktorer som påvirker prosessen (sammen med genetisk disposisjon, vekt, vaner som røyking osv). I ånden av å lede et sunnere tempo i livet, og ta forslagene fra Harvard Health Publishing, inviterer vi deg til å øve på følgende:
- Forbedre organiseringen av tiden din: Slik at du ikke legger igjen viktige eller vanskelige ting til slutt, administrer fritiden din proporsjonalt og unngå å samle oppgaver som vil føre til økt stress.
- Få nok hvile: I gjennomsnitt anbefales det å sove åtte timer om dagen uten avbrudd, ikke fordelt i sykluser på to eller tre pauser. Søvn vil hjelpe sinnet og kroppen å gjenvinne energien som trengs for å takle det daglige ansvaret.
- Utvid dine sosiale relasjoner: Slik at fritiden din ikke tilbringes alene, men i selskap med venner, familie eller kolleger. Å gå på kino, spille sport sammen eller delta på møter er svært viktig for din mentale helse og for å styrke dine sosiale relasjoner.
- Øv på relasjonsteknikker som yoga, meditasjon eller pusteøvelser. Inkluder i rutinene dine metoder som gir deg trygghet, slik at du kan appellere til dem som en flukt når stress lurer.
- Løs stressende problemer: Den beste responsen på problemer som forårsaker stress er å møte dem, ikke flykte fra dem. Du vil oppdage at du nesten alltid kan løse dem uten store hindringer, siden vi mange ganger anser et problem som mer komplisert enn det egentlig er.
- Ta vare på deg selv: I alle sanser, siden stress ofte er en konsekvens av å neglisjere oss selv. Implementer et sunt kosthold, gjør sport, skap et rom i agendaen din for ting du liker, belønn deg selv, og ikke la deg bare bli inntatt av arbeid eller ansvar.
- Søk hjelp: Hvis du til tross for at du gjør alt ovenfor ikke klarer å håndtere stresset ditt, så ikke nøl med å søke profesjonell hjelp. Som vi allerede har fastsatt, forårsaker denne reaksjonen fysiologiske endringer som påvirker helsen din, så du bør aldri undervurdere effektene på mellomlang og lang sikt.
Vi oppfordrer deg også til å konsultere en kardiolog for å vurdere de mulige effektene stress har hatt eller har på din kardiovaskulære helse. Å slutte og røyke, opprettholde en sunn vekt og redusere natriuminntaket er andre grunnleggende tips for å kontrollere hypertensjon.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Kulkarni, S., O’Farrell, I., Erasi, M., & Kochar, M. S. Stress and hypertension. WMJ: official publication of the State Medical Society of Wisconsin. 1998; 97(11), 34-38.
- Rosenthal, T., & Alter, A. Occupational stress and hypertension. Journal of the American Society of Hypertension. 2012; 6(1): 2-22.
- Spruill, T. M. (2010). Chronic psychosocial stress and hypertension. Current hypertension reports. 2010; 12(1): 10-16.
