10 tips for å fremme aktiv lytting hos barna dine
Aktiv lytting er en teknikk, men også en holdning hos barna dine. Som en teknikk innebærer det evnen til å ta hensyn til hva en annen person sier, uten å prøve å dømme dem. Som en holdning innebærer det evnen til å forstå hva den andre personen sier fra talerens synspunkt.
Gode kommunikasjonsmønstre i familien og utover inkluderer undervisning i aktiv lytting til barn. Når foreldre praktiserer det, får det dem til å føle seg anerkjent, forstått og verdsatt. Det er grunnleggende for å opprettholde en åpen, ærlig og respektfull kanal.
Hvis det innpodes i barna fra de er små, unngår de mange konflikter og misforståelser når de når ungdomsårene.
Aktiv lytting hos barn og dens betydning
Aktiv lytting er et av de viktigste elementene for å fremme den psykososiale utviklingen til barn. Å bruke denne holdningen i foreldreskapet styrker barnas selvtillit og øker også deres velvære. Det utgjør et solid grunnlag for psykisk helse.
Denne formen for lytting innebærer et høyt nivå av empati og gir mulighet for en dyp forbindelse med den andre. Samtidig er det en grunnleggende faktor i konfliktløsning gjennom dialog.
Aktiv lytting til barn er en ferdighet som utvikler seg etter hvert som den utøves. Det er viktig at foreldre har det i bakhodet i sin oppdragelsesstil. Hvis de overfører det, vil barna deres være mer tolerante, åpne for andre måter å tenke på, og vil ha flere verktøy for å løse vanskeligheter.
De beste tipsene for å fremme aktiv lytting hos barna dine
Aktiv lytting læres ved eksempel. Dette er den beste måten å oppmuntre barna dine på. Det er en rekke kommunikasjonsretningslinjer som bør brukes og andre som best unngås. La oss se på dem
1. Ha den psykologiske disposisjonen
Foreldre må ha en genuin intensjon om å praktisere aktiv lytting sammen med barna sine. Ikke fordi de føler det er deres plikt.
Psykologisk beredskap er nøkkelen til autentisk lytting. Det er best å unngå enhver relevant samtale hvis stemningen ikke er gunstig.
2. Bruk kroppsspråk
Kroppsspråk er veldig viktig i aktiv lytting. Det er gjennom kroppsspråket at beskjeder gis. Noen aspekter å ta hensyn til er følgende:
- Sett deg selv på barnets nivå: alt flyter mye bedre hvis du inntar en posisjon der barnet og foreldrene kan se hverandre ansikt til ansikt.
- Etabler øyekontakt: se inn i øynene til personen som snakker.
- Fysisk kontakt: Å holde barnets hånd eller berøre skulderen sender et budskap om hengivenhet og tillit.
- Vær oppmerksom på barnets kroppsspråk: barn kommuniserer også med sine uttrykk og gester.
Vi tror du kan være interessert i å lese dette også: 5 tips for å hjelpe barn med å tolerere frustrasjon
3. Still åpne spørsmål
Åpne spørsmål bidrar til å tydeliggjøre kommunikasjonen, både for den som snakker og den som lytter. Lukkede spørsmål, derimot, begrenser samtalen. Det er bedre å spørre barnet “hva mener du med…?”, i stedet for “hva du mener er at….”
4. Parafrasering og oppsummering
Parafrasering betyr å sitere den andre personen med ord som ligner på det han eller hun brukte. Det er en måte å vise at du tar hensyn til det som blir sagt.
På samme måte er det å oppsummere det som er sagt en god måte å styre dialogen mot mer effektiv kommunikasjon på. Begge verktøyene er svært nyttige i aktiv lytting med barna dine.
Liker du denne artikkelen? Du kan også like å lese: Skammekroken: Er denne metoden nyttig for å undervise barn?
5. Smil og nikk
Barn er veldig følsomme for ansiktsuttrykkene til foreldrene og enhver autoritetsfigur. Å vise et smil og nikke er en måte å anerkjenne og akseptere det barnet sier. Slik stille godkjenning er et nødvendig grunnlag for at et barn skal kunne uttrykke ærlig og trygt hva det tenker og føler.
6. Unngå avbrudd og distraksjoner
Aktiv lytting kan ikke finne sted i en kontekst hvor det er avbrudd eller distraksjoner. Telefonen og andre enheter inviteres ikke inn i en samtale.
7. Ikke døm eller minimer opplevelser
Grunnlaget for aktiv lytting er å gi avkall på verdivurderinger.
Poenget er å se virkeligheten fra den andres ståsted. Ikke kvalifisert god eller dårlig. Du bør heller ikke bagatellisere viktigheten av hva de føler eller tenker.
8. Ikke bebreid eller avbryt
Å holde foredrag eller fortelle barnet hva vi ikke liker ved ham/henne er den perfekte måten å bryte kommunikasjonen på, og fremmedgjøre ham/henne. Aktiv lytting er det motsatte.
Mange foreldre, til det antatte beste for barna sine, innleder en samtale med dem, men holder foredrag for dem. Dette er ikke hensiktsmessig, og det er heller ikke det å avbryte dem mens de snakker.
9. Ikke argumenter mot dem
Hvis barnet sier noe forelderen er uenig i, er veien ut ikke å motstride barnet, men å prøve å forstå barnets synspunkt. Å starte en polemikk tar dialogen et annet sted.
I stedet for å fremme aktiv lytting, er det som oppnås å utdype forskjellene. Kanskje gjør det dem også uoverkommelige.
10. Unngå “ekspertsyndromet”
“Ekspertsyndromet” oppstår når foreldrene inntar holdningen om å tilby løsninger til barna sine, selv før de forstår problemet de har. Også når de prøver å fungere som psykologer, forklarer barna årsakene til atferden deres og forteller dem hvordan de bør se på dem og hva de bør gjøre.
Et spørsmål om praksis og disposisjon
Foreldre er et speil for barna sine. Utover det de sier, vil barn ta hensyn til hva foreldrene gjør. Derfor, for å fremme aktiv lytting hos barn, er den første tingen å gjøre å internalisere prinsippene og anvende dem.
Aktiv lytting er ikke en isolert handling, men en prosess. I familier der det allerede er god kommunikasjon, styrkes og utdypes denne teknikken. Jo mer det praktiseres, jo mer naturlig blir det.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Barlet, X. (1990). Los padres siempre quieren a sus hijos. Revista de Logopedia, Foniatría y Audiología, 10(1), 15-21.
- Lasso, E. L. (2011). El lenguaje corporal y la comunicación: una mirada desde la Educación Física. Instituto de Investigación en Educación (IEDU).
- Naranjo, M. G. M. (2018). Escucha activa y empática. Editorial Elearning, SL.
