Venøs blodprøvetaking: Alt du trenger å vite
Venøs blodprøvetaking er en kirurgisk prosedyre med mål om å avdekke blodåren i en kroppsdel eller i nakken. Dette gjøres om man skal sette inn en kanyle som kanskje er litt kort, eller som skal nå vena cava eller høyre hjertekammer.
Tilgangen består av en veneport som gir en trygg og permanent tilgang til en blodåre.
Derfor anbefaler eksperter venøs blodprøvetaking hos pasienter som trenger en kanyle i blodåren og hvor det å kun gjennomføre en kapillær blodprøvetaking er umulig.
Medisinske profesjonelle bruker ofte dette på pasienter som trenger sammenhengende administrering av flytende medisin, for eksempel hos pasienter som får cellegift. Prosedyren kalles også phlebotomi.
Fordelene med venøs blodprøvetaking
Venøs blodprøvetaking er en åpen kirurgisk prosedyre. I den samme prosessen åpnes den største blodåren i armen av medisinsk profesjonelle.
Det kan være en stor fordel for pasienten, med følgende karakteristikker:
- Eksperter kan legge inn lange katetere med direkte innsyn til blodåren
- På denne måten kan de administrere cellegift, intravenøs næring, og også hypertone løsninger
- De kan plassere enden av kateteret midt i blodåren
- Ved å bruke kateteret, kan de profesjonelle teste det sentrale venetrykket
- Kateteret kan sitte i armen i lang tid, selv over flere år
Det er også viktig å nevne at siden de profesjonelle kan plassere enden av kateteret i en stor blodåre eller det høyre hjertekammeret, kan de også forhindre utviklingen av sklerose og årebetennelse.
Begge lidelser kan utvikles når disse behandlingene kommer via blodoverføring inn i en hovedpulsåre, ved å bruke korte katetere.
Du burde også lese: Behandling av urinretensjon etter fødsel
Teknikker ved innsetting av veneport
Det første å tenke på for å gjennomføre teknikken, er pasientens posisjon. Det vil komme an på stedet legene velger for denne prosedyren.
Når det kommer til voksne, vil det automatisk valgte området være den anteromediale delen av armen. Eller, for å si det enkelt, over albuen. Målet her er å få tilgang til den store blodåren i armen. Andre vanlige steder er også:
- De eksterne halsvenene i nakken
- Den store blodåren i halsgropa
- På innsiden av låret
Om pasienten er et barn, fokuseres prosessen på en del av den største blodåren i benet. Dette vil si en centimeter over og foran den indre eller midtre ankelknoken.
Det er viktig å påpeke at dersom pasientens tilstand tillater det, burde kirurgen alltid forklare prosedyren og få samtykke før de begynner.
Etter å ha valgt stedet hvor den medisinske profesjonelle vil utføre prosedyren, plasserer de deretter pasienten i rett posisjon. Om prosedyren skal utføres i armen, altså på innsiden av albuen, vil de sikre armen i rett posisjon.
Komplikasjoner
Generelt er komplikasjonene assosiert med denne teknikken basert på den kirurgiske prosedyren som følger. Dermed er de kirurgiske risikoene relatert til kateteret på stedet eller postoperative risikoer, som vanligvis oppstår under postoperativ behandling.
For det første er dette de mest vanlige kirurgiske komplikasjonene:
- Vanskeligheter med å identifisere en blodåre, eller å ikke finne den i det hele tatt
- Ruptur i blodåren – i dette tilfellet kan det oppstå alvorlige konsekvenser
- Vanskeligheter med å flytte på kateteret
I tillegg er postoperative komplikasjoner basert på kateterets plassering i blodåren. Dette kan skje grunnet dårlig behandling eller at den er der inne i lange perioder. Risikoen er som følgende:
- Venøs tromboembolisme
- Phlebitt – dette problemet oppstår når kateteret blir værende i blodåren over lang tid
- Oppsamling av puss i operasjonssåret – dette er vanligvis grunnet infiserte hematomer som, i verste fall, kan føre til blodforgiftning
Denne artikkelen kan interessere deg: Hva du bør og ikke bør gjøre når du behandler et sår
Derfor er god postoperativ behandling fundamentalt. For eksempel anbefaler profesjonelle at du håndterer kateteret med sterilt gasbind. På denne måten kan man unngå bakteriell kolonisering, og kateteret forblir værende under håndtering eller når pasienten blir flyttet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Selene Aideé, V. F., José Ángel, B. C., Jesús, T. J., José Luis, J. C., Wulfrano, R. A., & Eduardo E, M.-J. (2012). Modelo biológico no vivo para la enseñanza de la técnica de venodisección en alumnos de pregrado de la carrera de medicina. Cir. Gen.
- Rojas, G., Gerson, R., & Lázaro, M. (1992). Acceso vascular con catéteres Broviac-Hickman. Rev. Inst. Nac. Cancerol. (Méx.).
- Cabrera, C., Méndez, M., Fierro, F., Molina, I., Niño, J., & Beltrán, J. (2011). Catéteres parcialmente implantables en niños con enfermedades onco-hematológicas. CIRUPED.