5 usunne, blekede matvarer

I tillegg til at det ikke inneholder noe næring, tilfører hvitt sukker mange tomme kalorier, som gjør at du går opp i vekt.
5 usunne, blekede matvarer

Siste oppdatering: 21 november, 2018

Visste du at du antagelig spiser fem ulike kjemisk blekede matvarer som ikke er bra for helsen din? Listen over denne type mat inkluderer bordsalt, hvitt sukker , kumelk, raffinert mel og margarin.

I denne artikkelen skal vi forklare hvorfor blekede matvarer er så usunt, og komme med noen sunnere alternativer som vil være bedre for helsen din.

Usunne blekede matvarer

Bordsalt

Når vi snakker om salt, snakker vi vanligvis generelt om salt. Men i dag er det viktig å lære seg å skille mellom raffinert og naturlig salt. Raffinert salt er mer kjent som bordsalt og er ganske enkelt raffinert natriumklorid, uten næringsstoffer. Det inneholder også ofte tilsetningsstoffer som skal gjøre at det ikke klumper seg.

Ikke bare er salt generelt veldig usunt, men den regelmessige bruken av bordsalt kan også skade kroppen i det lange løp. I stedet bør du bruke naturlig salt som inneholder bare naturlige næringsstoffer. Det best kjente naturlige saltet er havsalt. Det er ikke så veldig dyrt, men det finnes også mange andre alternativer som blant annet himalayasalt.

2-salt1

Hvitt sukker

Hvitt sukker gir deg ingen næringsstoffer og mange ernæringseksperter anser det faktisk som giftig. Det inneholder tomme kalorier som fører til at du går opp i vekt og overdrevent inntak kan medføre diabetes type 2. Det kan også skade tennene dine. Med én gang sukker kommer inn i blodomløpet, stjeler syren i det hvite sukkeret mineraler som kalsium. Dette kan gjøre både tenner og skjelett svakere.

Du trenger ikke å kutte ut søtsaker helt fra kostholdet ditt. Prøv heller å erstatte det hvite sukkeret med brunt sukker, honning og naturlig fruktsukker.

Kumelk

Mange ernæringseksperter mener at en ikke bør drikke kumelk etter de første fire måneder av livet. Det er fordi kroppen mister enzymet som gjør at vi klarer å fordøye laktosen. Andre igjen mener at kroppene våre er laget for å fordøye morsmelk og ikke melk fra dyr. I henhold til denne teorien lider en stor del av befolkningen av laktoseintoleranse uten at de er klar over det. Vi fortsetter å drikke melk fordi vi ikke har symptomer på denne intoleransen.

Selv om det er en veldig næringsrik matvare inneholder melk ikke noe fiber, jern eller C-vitamin. Kumelk har blitt forbundet med magesyre, betennelsessykdommer, anemi, hjertesykdommer og fedme.

Det finnes noen studier som antyder at melk øker risikoen for å utvikle prostatakreft, kreft i eggstokkene og lymfom.

Naturlige alternativer til kumelk er melk laget av havre, ris bokhvete, mandler med flere. Dette er laktosefri melk som det er lettere og fordøye og som gir mindre skade.

3-vegatbilsk-melk

Raffinert mel

Vi spiser mer og mer raffinert mat, selv om vi vet at alt dette raffinerte melet uten fiber har mistet all næringsverdi.

Raffinert mel, i motsetning til fullkornsmel, kan forårsake forstoppelse, hovenhet og vektoppgang. Det øker også risikoen for tykktarmskreft, fordi tykktarmen trenger fiber for å holde seg sunn.

Inkludert i raffinert mel regner vi også mange matvarer som finnes i vårt daglige kosthold, som f. eks. pasta, brød, kaker, gjærbakst med mer.

4-hvitt-brød

Margarin

Smør fra kumelk er en naturlig matvare vi mennesker har konsumert opp gjennom historien. Margarin derimot er et kunstig produkt fra de siste tiårene, som er laget av vegetabilsk olje av tvilsom kvalitet. For at disse oljene skal bli til margarin, få en lys farge og god smak gjennomgår de mange ulike raffineringsprosesser. Vitamininnholdet i disse margarinene er kunstig tilsatt.

Margarin har også flere kalorier enn smør og inneholder i tillegg transfett. Dette fettet er svært usunt for kroppen og forbindes blant annet med en høyere risiko for hjertesykdommer. Siden margarin er plantebasert, inneholder det ikke kolesterol, men det som er sikkert er at transfett øker nivået av dårlig kolesterol i kroppen.

Nå som du vet hvilke blekede matvarer du bør styre unna, er det verdt å gi det et forsøk og finne andre alternativer.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Fundación Española de la Nutrición. Sal y su consumo. https://www.fen.org.es/index.php/firma/la-sal-y-su-consumo
  • Sociedad Española de la Nutrición. (2012). Relación entre consumo de sal e hipertensión arterial. https://secardiologia.es/blog/4240-relacion-entre-consumo-de-sal-e-hipertension-arterial
  • Valdés Stromilli Gloria. Sal e Hipertensión Arterial. Rev Chil Cardiol  [Internet]. 2009  Abr [citado  2021  Ene  29] ;  28( 1 ): 107-114.
  • Johnson RJ, Sánchez-Lozada LG, Andrews P, Lanaspa MA. Perspective: A Historical and Scientific Perspective of Sugar and Its Relation with Obesity and Diabetes. Adv Nutr. 2017 May 15;8(3):412-422.
  • van den Heuvel EGHM, Steijns JMJM. Dairy products and bone health: how strong is the scientific evidence? Nutr Res Rev. 2018 Dec;31(2):164-178.
  • Lisbona Catalán Arturo, Palma Milla Samara, Parra Ramírez Paola, Gómez Candela Carmen. Obesidad y azúcar: aliados o enemigos. Nutr. Hosp.  [Internet]. 2013  Jul [citado  2021  Ene  29] ;  28( Suppl 4 ): 81-87

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.