Å takle de psykiske effektene av skader

Terapi er nøkkelen til å overvinne de psykiske effektene av skader. Det handler ikke bare om å fullføre de fysiske rehabiliteringstrinnene, men også om å kunne håndtere følelsene dine.

De psykiske effektene av skader må også tas opp i ethvert fysisk rehabiliteringsprogram. Dette betyr at en person må lære å håndtere angst, frykt og usikkerhet i tillegg til å gjøre fysioterapiprogrammer rettet mot å styrke muskler, opprettholde utholdenhet og andre mål.

Helse er en helhet. Selv om du kanskje er fysisk i form og forberedt på ditt livs løp, kan hodet ditt lure deg, og alt ender der. Som du kan se, er idrettspsykologi viktig i enhver tilnærming til rehabilitering.

De psykiske effektene skader har på den mentale helsen

Det er viktig å forstå at en skade vil påvirke en person både fysisk og psykisk. Derfor er noen følelser typiske for tilfellet og bør ikke være alarmerende. Det er for eksempel normalt å oppleve bekymring, kvaler og til og med frykt. Disse tilstandene kan til og med motivere og være aktive i rekonvalesensen i mange tilfeller.

Men du må være oppmerksomme på de emosjonelle tilstandene som forstyrrer dagliglivet. Søvnløshet, permanent sløvhet, depresjon, angst, tankekverning, negative og dramatiske tanker om hendelsen, blant annet, for eksempel.

Uansett om det forekommer i amatør- eller konkurranseidrett, betyr en skade ikke bare en pause i sportsaktiviteten, men forårsaker også endringer i personlige, relasjonelle og arbeidsområder. Tristheten eller sinne over skaden vil manifestere seg på en eller annen måte i oppførselen til personen som opplevde det.

Mentalitet og restitusjon

For det første er aksept av skaden nøkkelen til å håndtere følelsene og oppnå en overgang til en mer positiv tilstand, orientert mot rehabilitering. Alt for ikke å stagnere med nederlagstanker.

Emosjonell håndtering er nøkkelen til restitusjon. Dermed er det nødvendig å håndtere sinne, frykt, tristhet og alle andre tilstander atleten måtte gjennomgå.

Psykoedukasjon er også nøkkelen til restitusjon og takling av de psykiske effektene av en skade. For eksempel å gi informasjon til den skadde personen om innvirkningen mental helse har på deres fremgang. Dette er slik at de forstår viktigheten av å adressere det i stedet for å forsømme det.

Mange psykologer tilbyr kunnskap om sport indirekte. For eksempel kan de anbefale videoer eller dokumentarer om en gitt aktivitet for å engasjere pasienten. Hovedsakelig for å hjelpe dem med å holde kontakten med sitt interesseområde. Videre er det også nyttig å få dem til å snakke med folk som en gang overvant en dårlig skade.

Optimisme og visualisering av positive scener er også avgjørende. Derfor er det viktig å oppmuntre de tankene der du ser deg for deg i ønskelige situasjoner. Alt for å kunne gjenkjenne daglig fremgang uten å føle seg overveldet over hva som mangler.

Tips for å overvinne de psykiske effektene av skader

Du må kjenne pasienten du jobber med for å tilnærme deg rehabilitering. Gjør det utover å identifisere selve skaden, dens utløser eller til og med bakgrunnen. Gikk utøveren gjennom en utbrenthet? Følte de seg presset eller dyttet til det ytterste?

Personlighets- og livsforholdene rundt utøveren vil ha stor innflytelse på handlingene du skal ta. For eksempel støtteressursene som er tilgjengelige for dem; deres stressmestringsstrategier, og betydningen av sport i deres liv, blant andre.

Dette er akkurat hvordan idrettspsykologi kan tilpasse intervensjonen og tilby det den skadde trenger for å håndtere de psykiske effektene av skader. Fortsett å lese for noen generelle anbefalinger.

1. Jobb med aksept

Det er viktig å fokusere på å akseptere skaden, og det er viktig å ta en pause og fokusere på bedring. Fornektelse fungerer som et forsvar, men å ikke erkjenne hva som skjer kan påvirke, ikke bare rehabiliteringen, men også motivasjonen. Faktisk kan det lett føre til risikofylt atferd.

Følelser av sinne og tristhet vil også oppstå da disse er en del av sorgprosessen. Den skadede personen må gjennomgå alle disse trinnene til de når akseptfasen. Da kommer de til å forhandle om de forskjellige strategiene de vil bruke.

2. Oppmuntre tålmodighet

Dette kan bare være en av de vanskeligste aspektene ved rehabilitering. Spesielt når det ikke er noen klar tidslinje i horisonten. Dette skjer når det hovedsakelig avhenger av utviklingen av skaden.

Tålmodighet går hånd i hånd med frustrasjon. Dermed vil det være viktig å kontinuerlig forsterke ideen om at noe blir gjort. Noen ganger er det motiverende å presentere rehabilitering som en utfordring.

I tillegg må pasienten sette seg kortsiktige mål for å se utvikling og ikke se full rehabilitering som fjernt eller umulig.

3. Å adressere negative tanker om skaden

Var det på grunn av dårlige atletiske evner? Var det uflaks? Stress? Var det motstanderens feil?

Det er viktig å utforske deres tanker om hva som skjedde. Det er å prøve å identifisere en oversikt over påvirkningsfaktorer, å jobbe med de som er dysfunksjonelle.

I tillegg er det også viktig å vite hva deres mestringsstrategier er. De er ikke de samme for en person som ser frem til fremtiden og vet at skaden er midlertidig, som den er for noen som innser at det er slutten på karrieren.

Kognitiv psykologi har mye å bidra med i denne forbindelse. Det handler om kognitiv restrukturering og tankesuspensjon, blant andre teknikker og øvelser.

Det er også alltid positivt å ta opp årsaken til deres valg av sport som en del av arbeidet med de mentale følgene av en skade. Det handler om å gjenopprette motivasjonen for å fortsette, selv om det finnes motløshet.

4. De psykiske effektene av skader krever avslapningsøvelser

Avslapping er nøkkelen, både for å lette angsten for rehabilitering og frykt når en person går tilbake til å gjøre fysisk aktivitet. Det er nødvendig å innlemme det som en ressurs for å lindre stress og også som et middel for å forhindre tilbakefall.

Å gå tilbake til fysisk aktivitet fra et biopsykososialt perspektiv

Nøkkelen til å gå tilbake til fysisk aktivitet er progresjon. Du må sette deg små mål og gradvis gå videre. Det er også viktig å balansere det med riktig hvile.

Ikke legg press på deg selv, respekter restitusjonstidene og finn ut hva som er den beste sjansen for å gjenoppta treningen. Å jobbe med registrering av kroppen og smerter er en ressurs å huske på for å ta pauser når det er nødvendig. Å være i stand til å be om hjelp er selvsagt nøkkelen.

Krav har to sider i sportsmiljøet. På den ene siden stimulerer de vekst og kontinuerlig forbedring. På den annen side er de også skadelige og kan ha fysiske og mentale konsekvenser. I dag kan verdien som er gitt til sport, enten generere nytelse og glede eller press og stress på kort tid.

Det ar ikke noe å si hvilket nivå av profesjonalitet en person praktiserer en gitt sport på når det gjelder å møte de psykiske effektene av skader. Dermed må alle vurderes fra et helhetlig perspektiv, et biopsykososialt som overskrider det medisinske. På dette punktet kan idrettspsykologi gi ressurser for bedre praksis og erfaring.