Barndommen påvirker utviklingen av personligheten

Forholdet som barn i ung alder har med foreldrene sine er avgjørende for utviklingen av personligheten deres og mellommenneskelige forhold i fremtiden.

Barndommen er et ekstremt delikat stadium der utviklingen av personligheten foregår.

Det er faktisk så viktig at mange av problemene voksne lider av, oppstår som et resultat av denne fasen av livet.

Vi må huske at alt vi opplever i barndommen etterlater et avtrykk i hjernen vår. Det er et avtrykk som vi ikke er bevisste om, men som påvirker oss på visse måter.

Forskjellige typer forsterkning og betydningen det har for utviklingen av personligheten

Når det gjelder å oppdra barn kan vi velge mellom positiv eller negativ forsterkning. Det beste du kan gjøre er å finne et område midt i mellom de to ytterpunktene.

• Positiv forsterkning er når vi feirer tingene som barna gjør bra, og ignorerer det de gjør dårlig eller feil. Dette kan føre til høy selvtillit, noe som kan gjøre at barnet ikke er i stand til å ta ansvar for feilene sine.
• Negativ forsterkning legger derimot særlig vekt på alt det barnet gjør dårlig. Dette kan forårsake lav selvtillit, noe som får dem til å se ned på seg selv, spesielt i forhold til de rundt dem.

Begge ytterpunktene er negative og påvirker personligheten til ethvert barn. Derfor, hvis vi opplever selvtillitsproblemer som voksne, kan det å se på barndommen vise oss hvorfor vi plages med dette.

Utviklingen av personligheten: Tilknytningen til foreldrene våre markerer oss

Trygg tilknytning

Trygg tilknytning er når barnet får alle behovene sine møtt av moren.

Det består av fysisk kontakt og de vet at moren vil være der hvis de trenger henne. Derfor utvikler barnet et sunt bånd med moren.

Engstelig tilknytning

Angst eller ambivalent tilknytning utvikles når et barn har en mor som er veldig oppmerksom og omsorgsfull i noen tilfeller, men er kald og fjern i andre.

Konsekvensen er at barnet vokser opp med mye utrygghet.

Unngående tilknytning

Unngående tilknytning utvikler seg på grunn av ufølsomme mødre som har en tendens til å ignorere barnas behov.

Som en konsekvens lærer barna å avvise dem, være uavhengige og ikke trenge dem. I fremtiden vil de få problemer med å skape forhold til andre mennesker.

Som vi kan se, er trygg tilknytning det sunneste. Engstelig og unngående tilknytning er imidlertid mye vanligere enn vi tror.

• En person som utviklet engstelige tilknytninger i løpet av barndommen, vil sannsynligvis lide av følelsesmessig avhengighet når det gjelder fremtidige partnere. Dette skyldes at de har problemer med å etablere sunne bånd og med å være selvsikre.
• Noen som utviklet en unngående tilknytning i løpet av barndommen vil fremstå som følelsesmessig fjerne, og de vil løpe når noen begynner å komme nær dem følelsesmessig.

Det er vanskelig for disse menneskene å etablere solide forhold til andre.

Utviklingen av personligheten i løpet av barndommen

Som vi har sett er utviklingen av personligheten i løpet av barndommen veldig følsom for den type forsterkning og tilknytning som blir generert takket være forholdet som foreldre opprettholder med barna, og da spesielt mødre.

Det er derfor veldig gunstig å vite hvordan man gir barn den nødvendige oppmerksomheten, ikke lar våre egne forholdsproblemer påvirke dem og sikrer at vi kan tilby dem en trygg tilknytning.

Dessverre husker foreldre vanligvis ikke dette, og på grunn av ansvaret og arbeidet deres samt barnas konstante behov for oppmerksomhet, faller alt dette i bakgrunnen.

Vi kan imidlertid ikke glemme at utviklingen av personligheten skjer i løpet av barndommen, og at det er foreldrenes ansvar å gjøre alt de kan for å unngå muligheten for at barnet deres opplever visse problemer i fremtiden.

Følelsesmessig avhengighet, en manglende evne til å etablere affektive bånd med andre mennesker, frykt, usikkerhet i forhold … Alt dette kommer ikke bare ut av ingenting: Det har en årsak og den er å finne i barndommen.