De 7 vanligste årsakene til stress ved juletider

I denne artikkelen kan du finne de vanligste årsakene til stress i julen og hvordan du kan håndtere dem på riktig måte.
De 7 vanligste årsakene til stress ved juletider
Maria Alejandra Morgado Cusati

Skrevet og verifisert av filosofen og psykologen Maria Alejandra Morgado Cusati.

Siste oppdatering: 05 januar, 2023

Selv om juletiden ofte er forbundet med glede, feiring og familiesammenhold, er det også en realitet at mange mennesker opplever høye mengder stress, angst og tristhet i løpet av denne tiden. Hvorfor er det sånn? De vanligste årsakene til stress i julen er flere og varierer fra person til person.

Nostalgien skapt av festlighetene, samt nedgangen i hvile og flere aktiviteter, har stor innflytelse på dette problemet. Det er imidlertid viktig å identifisere utløseren, siden det er nødvendig å implementere strategier for å håndtere det før det forårsaker helsekomplikasjoner.

De 7 vanligste årsakene til stress i julen

Årsakene til stress i julen varierer etter konteksten personen befinner seg i. Sannheten er at disse datoene har en tendens til å øke spenning, angst og andre ubehagelige følelser.

Dette påpekes i en studie publisert i Innovations in Clinical Neuroscience, som konkluderer med at det i juleferien er en økning i dysforiske stemninger, altså med en tendens til depresjon, irritabilitet og angst.

Studier tyder også på at det på denne tiden av året er en økning i tilfeller av hjerteinfarkt, som er knyttet – blant annet – til følelsesmessig stress. Dermed er det et problem som ikke bør gå upåaktet hen og som bør identifiseres for å finne de mest effektive løsningene. La oss se i detalj på hovedårsakene.

1. Urealistiske forventninger til ferien

De fleste har en tradisjonell fremstilling av julen som er overdrevent optimistisk. Det er vanligvis forbundet med et koselig, muntert hjem, bebodd av en lykkelig familie, som kommer sammen for å dele gaver og en god middag tilberedt til perfeksjon.

Men livet er ofte så komplekst og rotete at det ofte ikke passer til denne konvensjonelle representasjonen. Likevel forventer mange at deres erfaring skal stemme overens med den. Så, når urealistiske forventninger ikke blir til virkelighet, oppleves følelser av skuffelse og frustrasjon.

Dessuten, med fremveksten av sosiale medier, blir dette mer tydelig, spesielt når andre legger ut sin “perfekte jul”. Dette skaper på en måte et ekstra press og en forpliktelse til å ha en feiring som er i samsvar med sosiale konvensjoner.

I dette tilfellet må vi være klar over at måten vi tilbringer julen på ikke trenger å samsvare med sosiale representasjoner. Det går fint an å justere julerutiner og tradisjoner for å reflektere nye og annerledes omstendigheter.

For eksempel, hvis familiebesøk forårsaker ubehag på grunn av økte forpliktelser, helseproblemer, konflikter mellom medlemmer eller andre årsaker, er det greit å avlyse dem og feire festlighetene med en tettere krets og uten så mye oppstyr.

De vanligste årsakene til stress i juletider:
Å ha urealistiske forventninger til hvordan julen skal være, kan være utløseren for høyt stressnivå på disse datoene.

Vi tror du også kan ha glede av å lese denne artikkelen: Jul: En kardiovaskulær risikofaktor?

2. Organisering av festlighetene

Bak de store familiefeiringene er det noen som må gjøre alt forarbeidet med å organisere, dekorere, handle, lage mat osv. Vanligvis er det mødrene i familien som ender opp med å oppleve mest stress.

I tillegg bidrar ofte skolestenging og ankomst av familiebesøk i hjemmet til kravene. Så i stedet for å kose seg, ender disse menneskene opp veldig overveldet og stresset.

I disse tilfellene anbefales følgende:

  • Planlegg på forhånd for feriefester og familiebesøk.
  • Fordel oppgaver og be om samarbeid fra alle medlemmer.
  • Sett av litt tid hver dag til en avslappende aktivitet.
  • Unngå å inkludere for mange besøk og sosiale arrangementer blant tingene du må gjøre.

3. Familiespenninger

I nesten alle familier er det konflikter som vanligvis forsterkes ved juletider på grunn av økningen av familiemøter og sameksistens.

Det er vanlig å finne seg i plikten til å dele med en slektning som det ikke er et så godt forhold til. Det er også vanlig å ha ideologiske sammenstøt mellom medlemmer på grunn av generasjonsmessige, geografiske eller personlige forskjeller.

Faktisk, selv om det ikke er noen åpenbar kilde til uenighet eller konflikt, kan en lengre periode på nært hold med en stor del av familien likevel være stressende. For å klare det er det best å opprettholde realistiske forventninger.

Hvis pårørende har en tendens til å krangle gjennom året, er sjansen stor for at de også vil krangle på juledag. Så en løsning er å dele feiringen for å holde de “stridende partene” adskilt. Besøk for eksempel en gruppe slektninger på julaften og en annen i romjulen.

En annen anbefaling er å unngå kontroversielle temaer i løpet av kvelden. I stedet kan de delta i lekne aktiviteter – som familiebrettspill – for å unngå å ty til ubehagelige samtaler.

Til slutt, unngå overdrevent inntak av alkoholholdige drikker. Reduserte hemninger vil kunne bidra til unødvendige argumenter.

4. De vanligste årsakene til stress ved juletider: Å være borte fra hjemmet

Mange mennesker befinner seg alene i julen, og årsakene kan være en flytting til en by langt fra slektningene, et samlivsbrudd eller en familiefremmedgjørelse.

I disse tilfellene kan vektleggingen av familie, samvær og gode stunder i julehøytiden gjøre at de som er isolerte føler seg veldig ensomme og deprimerte.

Hvis dette er ditt tilfelle, anbefaler vi å holde kontakten med dine kjære gjennom videosamtaler eller meldinger. Prøv også å legge planer for julaften; hvis du ikke har noen å dele dagen med, vurder å være frivillig for veldedighet.

Hvis du bor i utlandet, er et annet alternativ å organisere et samvær med folk du kjenner som er i samme situasjon eller delta på fellesskapsfeiringer som julesang på offentlige steder.

5. De vanligste årsakene til stress ved juletider: Økonomiske problemer

Utgifter til gaver, mat og dekorasjoner kan også gjøre julen til en stressende sesong, spesielt for de som opplever økonomiske problemer eller arbeidsledighet.

Husk i så fall hva vi sa om forventningene til sesongen; disse vil ikke alltid tilpasse seg virkeligheten, og det er ikke en dårlig ting. Julen er bare en annen dato i kalenderen og det er greit hvis det i dette øyeblikket ikke er situasjoner som tillater  en drømmefeiring.

Med dette klart vi deg til å gi deg selv muligheten til å feire julen på din egen måte, tilpasse den til dine personlige behov og muligheter. Du kan bruke følgende i praksis:

  • Sett et budsjett og hold deg til det for å unngå overforbruk.
  • Vurder en enklere og mer økonomisk versjon av feiringen.
  • Husk at du ikke trenger å bruke penger for å gi en gave, du kan også gi din tid og nærvær til andre eller gi en gave du har laget selv (for eksempel et julekort eller håndverk).

6. Separasjoner, skilsmisser eller nylige tap

Fravær av kjære er en av de vanligste årsakene til stress i juletider. Ferien kan være svært vanskelig for en familie som nylig har opplevd separasjon, skilsmisse, flytting eller død av en kjær.

Å gå gjennom sorgprosessen får høytiden til å utdype følelsesmessige sår. Erkjenn derfor at ulykkelige følelser er normale og at det er greit å føle seg trist eller ensom.

Det er greit å uttrykke følelser og huske på at selv om det er en høytid, trenger du ikke å være glad hele tiden.

Selvfølgelig er det lurt å unngå isolasjon. Å tilbringe tiden med andre kjære og delta i ulike aktiviteter kan forhindre følelsen av ensomhet. Det samme kan det å delta i fellesskap eller veldedighetsarrangementer.

De vanligste årsakene til stress i juletider:
Fravær av kjære, skilsmissesaker og nylige dødsfall øker stress, angst og depresjon i julen.

Liker du denne artikkelen? Du kan også like å lese: 7 uimotståelige oppskrifter på desserter med røde bær til jul og nyttår

7. De vanligste årsakene til stress ved juletider: Usunne matvaner

Matvaner i julen har også innvirkning på nivået av stress. Faktisk er det ikke uvanlig at noen mennesker søker tilflukt i kaloririk mat og alkohol for å prøve å roe stress og angst.

Og selv om disse matvarene for øyeblikket reduserer følelsen av stress, oppstår det senere en rebound-effekt, og negative følelser har en tendens til å bli sterkere.

Faktisk kan alkoholforbruk gå over grensen fra “hyggelig” til “ubehagelig” for å vike for bakrus, dehydrering og en følelse av følelsesmessig ubehag.

Generelt er det best å være mer bevisst på tingene du spiser på denne tiden av året. Et sunt kosthold, fritt for utskeielser, er nøkkelen til å opprettholde generelt velvære.

Det er mulig å takle stress i julen

Selv om det er flere vanlige årsaker til stress i juletider, betyr ikke dette at du må ha dårlig tid på denne tiden. Tvert imot er det mange muligheter for å skape hyggelige og uforglemmelige øyeblikk uansett omstendigheter.

Utgangspunktet er å erkjenne at dette ikke er gitt eller automatisk. Alt krever tid, krefter og investeringer. Å ignorere denne virkeligheten vil bare gjøre det mer stressende i det lange løp.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Sansone RA, Sansone LA. The christmas effect on psychopathology. Innov Clin Neurosci. 2011 Dec;8(12):10-3. PMID: 22247812; PMCID: PMC3257984.
  • Kloner R. The “Merry Christmas Coronary” and “Happy New Year Heart Attack” Phenomenon. Circulation [Internet]. 2004 [consultado 8 dic 2022]; 110:3744–3745. Disponible en: https://www.ahajournals.org/doi/full/10.1161/01.CIR.0000151786.03797.18
  • Barker P. The gift of less Christmas stress. Vet Record [Internet]. 2019 [consultado 8 dic 2022]; 185(23): 736-737. Disponible en: https://bvajournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1136/vr.l6952
  • Reichenberger J, Schnepper R, Arend AK, Blechert J. Emotional eating in healthy individuals and patients with an eating disorder: evidence from psychometric, experimental and naturalistic studies. Proc Nutr Soc. 2020 Aug;79(3):290-299. doi: 10.1017/S0029665120007004. Epub 2020 May 13. PMID: 32398186; PMCID: PMC7663318.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.