De viktigste mentale effektene av å være arbeidsledig
Å være arbeidsledig er en situasjon som mange opplever gjennom livet. Det skjer både når du først søker jobb og når du mister jobben på grunn av ulike omstendigheter. Men hva er effektene av å være arbeidsledig på helsen din?
Selv om mange overser det, forårsaker denne tilstanden endringer som ikke alltid er enkle å takle. Det er ikke bare et spørsmål om å miste en jobb og ikke inntekt, men en følelsesmessig påvirkning som kan strekke seg til de fysiske og sosiale aspektene også.
Det er ofte vanskelig for oss å takle endringer godt, spesielt når de har en negativ karakter. Derfor er det viktig å vite effektene av å være arbeidsledig og hva du skal gjøre for å håndtere det bedre.
Her er detaljene.
De mentale effektene av å være arbeidsledig
Arbeidsledighet er en tilstand som kan ha fysiske og psykiske konsekvenser. Disse påvirker imidlertid ikke alle likt, da alt avhenger av hver persons forutsetninger. I alle fall er noen av effektene på mental helse som følger.
Misnøye i livet
Å ha en jobb gir vanligvis en følelse av tilfredshet for de fleste . Dette kan være fordi det er en inntektskilde. Tross alt er det den vanligste veien til profesjonell oppfyllelse, fordi den forsterker identitet og fjerner lediggang.
Ved arbeidsledighet er følelsen motsatt. Det vil si at det øker misnøyen i livet betraktelig, gitt at dette viktige området av livet føles ufullstendig.
Du vil definitivt like denne artikkelen: 8 nyttige tips for å bli en selvstendig person
Å være arbeidsledig skaper ofte frustrasjon
En av de vanligste følelsene ved å være arbeidsledig er frustrasjon, nært knyttet til misnøye. Dette øker når du går på flere jobbintervjuer og ikke blir valgt ut i noen av dem.
Det forverres også når tiden går, og jobbene som dukker opp ikke passer til profilen din.
Tap av tillit
Arbeidsledighet kan påvirke selvfølelsen svært betydelig, spesielt når den varer over lengre tid. Å tilbringe mange måneder eller år arbeidsledig kan føre til partisk tenkning som får folk til å tro at de ikke er gode nok.
Å være arbeidsledig fører til en endring i rutinen
Når en person har vært arbeidsledig over lengre tid, kan rutinene deres være svært forskjellige fra de de hadde da de jobbet. Å gå på jobb er tross alt en måte å strukturere dagen på, da tiden dreier seg om hva vi gjør før og etter jobb.
Å være arbeidsledig kan føre til at vi slipper rutinene våre og gjør livet vårt mer uorganisert.
Isolering
Hvis du har vært arbeidsledig lenge, kan de føle en følelse av usynlighet – som om de ikke er viktige for samfunnet – fordi de ikke er aktive, i hvert fall ikke i en jobb.
Denne følelsen kan føre til sosial isolasjon, forlegenhet eller depressive symptomer.
Å være arbeidsledig kan forårsake stress
Selvfølgelig blir mangel på sysselsetting ofte en stor kilde til stress, spesielt når familiens byrder og utgifter ikke kan vente. Dette viser seg igjen i symptomer som søvnløshet, irritabilitet, vektøkning eller vekttap, depresjon osv.
Helseproblemer
Som en konsekvens av stress, spesielt hvis det blir kronisk, oppstår fysiske helseproblemer. Særlig er immunforsvaret svekket, og risikoen for sykdom øker.
Dermed kan ikke bare infeksjonssykdommer oppstå, men også hjerte- og kar- og betennelsessykdommer, bl.a.
Hvordan håndtere følelser når du er arbeidsledig
Å være arbeidsledig er en midlertidig situasjon og trenger ikke forlenges i tid. En ny jobb kan imidlertid ta mye lengre tid enn forventet i mange tilfeller.
Derfor er en proaktiv mentalitet avgjørende for å takle situasjonen bedre. Her er noen nyttige tips for disse tilfellene:
- Analyser situasjonen rasjonelt. Dette lar oss få et realistisk overblikk over situasjonen.
- Vurder om det er lurt å jobbe innen samme felt. Noen ganger, for øyeblikket, er det ikke det beste alternativet. I så fall er det kanskje på tide å omdirigere dine karrieremuligheter til andre områder.
- Oppretthold en proaktiv holdning. En jobb kommer ikke hvis du ikke ser etter en. Derfor er det greit å dedikere flere timer til jobbsøkingen og gjøre dette som om det skulle vært en arbeidsdag.
- Styrk ferdighetene dine. Mens du ser etter jobb, er det greit å styrke jobbkompetansen. Kanskje det er en fordel å ta et kurs eller lære noe nytt senere.
- Godta følelsene dine, uansett hvor ubehagelige de måtte være. Ikke la dem imidlertid stå sentralt i avgjørelsene dine.
- Snakk om bekymringene dine med folk nær deg. Å føle støtte fra venner og familie bidrar til å redusere stress.
- Øv på takknemlighet. Denne vanen hjelper til med å håndtere følelser bedre. Det er greit å huske på alt du allerede har i dag.
Vi tror du vil lese: Syv tips for å oppdage din sanne lidenskap
Når du skal søke hjelp for å være arbeidsledig
Å være arbeidsledig er en subjektiv situasjon siden alle opplever det forskjellig. Noen benytter seg av denne tiden til å utdanne seg til et nytt yrke. Noen er takknemlige for å ha denne tiden for å tilbringe mer tid med familien.
Det er imidlertid en kilde til stort ubehag og bekymring for noen mennesker. Hvis disse følelsene er for intense, kan de påvirke andre områder negativt. Derfor, hvis arbeidsledigheten er overveldende mentalt, er det best å søke profesjonell hjelp.
Først og fremst er det en god idé å søke jobbrådgivning. Ofte er det NAV-kontor spesialisert på jobbsøking i tettsteder. Der kan de veilede hvordan du kan forbedre din CV eller forbedre dine ferdigheter for å få jobben du ønsker.
På den annen side, ikke overse din mentale helse. Hvis følelsene knyttet til arbeidsledighet er veldig sterke, kan en psykolog gi de nødvendige verktøyene for å håndtere dagens situasjon bedre.
Det bør ikke ignoreres at for å finne en god jobb, er det også viktig å ha godt følelsesmessig velvære. Derfor, hvis situasjonen allerede har gått ut av kontroll, er inngripen fra en fagperson avgjørende for å få igjen fokus og ta de riktige avgjørelsene.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Jin RL, Shah CP, Svoboda TJ. The impact of unemployment on health: a review of the evidence [published correction appears in CMAJ. 1995 Dec 1;153(11):1567-8]. CMAJ. 1995;153(5):529-540.
- Bjarnason, T. & Sigurdardottir, T. (2003). Psychological distress during unemployment and beyond: social support and material deprivation among youth in six northern European countries. Social Science & Medicine, 56(5), 973-985. [fecha de consulta 19 de octubre de 2021]. doi: https://doi.org/10.1016/S0277-9536(02)00109-0
- Karsten, P. & Klaus, M. (2009). Unemployment Impairs Mental Health: Meta-Analyses. Journal of Vocational Behavior, Vol. 74(3) 264-282. [fecha de consulta 19 de octubre de 2021]. doi: https://doi.org/10.1016/j.jvb.2009.01.001
- Tomás, J.M., Gutiérrez, M., & Fernández, I. (2017). Consecuencias del desempleo en la salud mental de una muestra de jóvenes angoleños. Escritos de Psicología, 10(1), 58-68. [fecha de consulta 19 de octubre de 2021]. Recuperado de https://dx.doi.org/10.5231/psy.writ.2017.11511
