Den onde sirkelen av klaging

Klaging har blitt avhengighetsskapende i dagens samfunn. Det er en ond sirkel. Etter å ha kastet fra oss alt som ikke føltes bra for oss, går vi tilbake til våre normale rutiner, mens klagene litt og litt blir gravd ned og glemt, frem til neste gang noe trigger dem.

Hvor mye klager du i løpet av dagen? Stopp opp et øyeblikk og tenk på det… Vi har alle en samling med klager som bare venter på å bli sluppet løs. Vi klager på jobbene våre, kjærestene våre, den ene vennen som gjorde noe galt, hvordan vi ble behandlet på den siste restauranten vi var på… Lista kan fortsette i det uendelige. Dette er den onde sirkelen av klaging.

Klaging har blitt avhengighetsskapende i dagens samfunn. Det er en ond sirkel. Etter å ha kastet fra oss alt som ikke føltes bra for oss, går vi tilbake til våre normale rutiner, mens klagene litt og litt blir gravd ned og glemt, frem til neste gang noe trigger dem. Det finnes mennesker som gjør klaging til en livsstil. Ikke en eneste dag går uten at noe skjer som gir et behov for å klage.

Vi bruker noen ganger klaging som en måte å avlaste på eller som en fluktmetode, men problemet oppstår når vi holder på klagene og gjør dem til noe uunnværlig i livene våre. På denne måten fokuserer vi oppmerksomheten vår på det negative.

Hvis vi tenker over det, vil jo ikke denne onde sirkelen av klager tilføre oss noe; heller det motsatte, det paralyserer oss. Psykolog Joan Garriga bekrefter at “klaging senker vitaliteten din.”

Klaging i seg selv endrer ikke situasjoner, og det endrer heller ikke hverken mennesker eller ting, det informerer kun andre om at vi ikke er fornøyde med virkeligheten. Klaging løser ingenting, bortsett fra kanskje å få ut litt aggresjon. Men når klagingen gjentas ofte, gir det oss ikke lenger en følelse av lettelse, men er derimot ubrukelig ettersom det ikke løser noen ting.

Bruker du for mye tid på klaging?

Tror du at fordi du klager mye, vil situasjoner føles annerledes? Eller at alt vil løse seg på magisk vis? Noen ganger kan klaging også indikere en mangel på ansvarlighet ovenfor mennesker og situasjoner, eller det kan til å med indikere at man nyter å være et offer. Du vet helt sikkert om noen som klager mye på situasjonen sin men som likevel ikke gjør noe aktivt for å løse den. De vil rett og slett bare snakke om det, fokusere på det negative, men ikke se etter løsninger eller alternativer. Dette har blitt fastslått.

Du må huske på at når vi klager, skylder vi på andre eller på omgivelsene for at vi er ulykkelige, og vi er fortsatt fritatt for alt ansvar, som om vår trivsel er avhengig av omverdenen. Og vi er ofre for vår egen virkelighet. Klaging er ikke styrkende. Det er en måte å nekte å akseptere og ta ansvar, ødelegge for egne handlinger og blokkere fremtiden.

Bruk mindre tid på klaging

Når vi klager, deklarerer vi at ting ikke har gått som vi forestilte oss, eller at den andre personen ikke oppførte seg sånn som vi ønsket. Vi er derfor på jakt etter en løsning. Men klagingen kommer ikke til å løses fra utsiden, dette må vi ta oss av på innsiden. Det er ikke verdt det å klage hvis du ikke etterpå tar fatt på oppgaven med å finne løsninger eller alternativer. Det kan noen ganger være verdt å bare stoppe, observere og forstå hva som skjer rundt deg. Det er vår eget valg å dirigere energien vår til å leve eller til å dø litt etter litt.

La oss spørre oss selv oppriktig hva klagingen egentlig gir oss, om den vil gi oss muligheten til å finne ut hva det egentlig er vi trenger.

Det finnes i dag et initiativ som ble startet opp på internett, som foreslår at vi bør slutte å klage om hverdagslige ting. Skaperne bak denne bevegelsen, Blancpain og Pelgrims, uttrykker viktigheten og fordelene ved å slutte å klage i en hel måned. De har fastslått at på den ene siden vil vi finne mer glede og på den andre siden vil vi skaffe oss en dypere forståelse for hvordan vi kommuniserer med de rundt oss.

Og hva med deg, klarer du å la være å klage i en hel måned?