Dette bør du vite om humørsykdommer

08 september, 2020
Det finnes i bunn og grunn to humørsykdommer: angst og depresjon. De er ganske vanlige nå for tiden. Den gode nyheten er at det finnes behandlinger for dem.
 

Humørsykdommer påvirker en betydelig del av befolkningen og eksperter spår at det vil bli enda flere tilfeller i løpet av de neste 20 årene.

Vår nåværende livsstil er ofte usikker og det er mye sosialt og profesjonelt press. Det er derfor ikke enkelt å opprettholde en positiv sinnstilstand.

Mentale konflikter kan påvirke våre livsvaner, helsetilstand og personlige velvære. De kan til og med utløse andre psykiske patologier og organiske endringer.

Angst

Dette er et varslingssystem som produserer en mental og fysisk respons i påvente av fare. Menneskekroppen reagerer gjennom forskjellige systemer på stimuli som den oppfatter som trusler.

Disse reaksjonene blir imidlertid patologiske når de er for intense eller når de varer i en lengre periode.

Depresjon som humørsykdommer

Først og fremst er depresjon en tilstand som avhenger av mange faktorer, og den utvikler seg til en humørsykdom over tid. Personen påvirket av dette klarer hverken å føle positive følelser eller glede seg over dem.

Mangel på energi, vitalitet, og manglende interesse er blant de vanligste symptomene på depresjon. Disse menneskene tror at de ikke har det som trengs for å håndtere de forskjellige delene av deres hverdagslige rutine. Tilstanden kan imidlertid også falle inn under mild, moderat eller alvorlig depresjon avhengig av intensiteten av symptomene.

  • Mild depresjon. En person som er rammet av denne typen depresjon kan utføre normale aktiviteter, men de føler seg triste mesteparten av dagen. Generelt sett mister de interessen eller evnen til å nyte aktiviteter.
 
  • Moderat depresjon. Symptomene er mer alvorlige i disse tilfellene, og det er vanskeligere for disse menneskene å gjennomføre vanlige aktiviteter. Det er vanligvis ledsaget av tap av selvtillit og selvfølelse, for ikke å nevne en følelse av mindreverd. De har tilbakevendende tanker om død eller selvmord, nedsatt konsentrasjonsevne og mangel på besluttsomhet. Det kan også oppstå søvnforstyrrelser.
  • Alvorlig depresjon. Dette er de mest alvorlige tilfellene og menneskene som faller inn under denne kategorien krever konstant overvåkning.
En opprørt kvinne
Det er to typer humørsykdommer: angst og depresjon.

Vi tror du vil like denne artikkelen: Fem risikofaktorer som kan føre til depresjon

Hvordan behandler man humørsykdommer?

Den felles virkningen av forskjellige typer terapi muliggjør bruken av kombinerte behandlinger. Spesialister anbefaler derfor å kombinere farmakologiske behandlinger med psykologiske terapier.

Farmakoterapi

Å velge de riktige medisinene for hver tilfelle vurderer effektiviteten av de forskjellige aktive ingrediensene mot mulige bivirkninger. I tillegg må man huske hvor viktig det er å ta medisinen nøyaktig som foreskrevet hvis man lider av humørsykdommer.

 

Forbedringen av symptomene med medisiner kan ta fra to til fire uker. Uheldigvis er det mange pasienter som ikke er klar over dette som ofte avslutter behandlingen før den har begynt å virke.

De vanligste bivirkningene av denne typen medisiner er:

  • Hodepine
  • Sykdom
  • Søvnløshet
  • Tørr munn
  • Forstoppelse og problemer med vannlating
  •  Uklart syn
  • Døsighet

Ikke gå glipp av denne: Kosthold for å bekjempe depresjon og muntre deg opp

Hygieniske kostholdsanbefalinger

Et sett med hygieniske kostholdstiltak kan forbedre effektiviteten av enhver farmakologisk behandling og forhindre tilbakefall.

Spesialister anbefaler å trene og opprettholde et aktivt liv generelt. Samtidig må man sette av et tilstrekkelig antall timer for hvile. Det anbefales også å prøve å holde seg opptatt; det vil hjelpe deg å holde de negative tankene unna.

I tillegg vil det å spise et balansert kosthold rikt på frukt og grønnsaker lindre forstoppelsen forbundet med medikamentell behandling. Det er avgjørende at man unngår alkoholinntak da det forsterker bivirkningene av medikamentene og reduserer effektiviteten deres.

Person skriver på en blokk
Riktig behandling av humørsykdommer må bestå av både medisiner og psykologisk terapi.

Psykologisk behandling

 

Når det gjelder humørsykdommer tilbyr psykoterapi ressurser, kunnskap og støtte til de som lider av dem. Dette skyldes at disse terapiene oppfordrer dem til å reagere på enhver endring i humøret. Dermed jobber de med selvtilliten og kontrollen av emosjonell disposisjon.

Det finnes behandlinger for humørsykdommer

Til slutt kan humøret enten være normalt, forhøyet eller deprimert. Dermed mister en person som lider av humørsykdommer ofte følelsen av kontroll når det gjelder humøret og opplever generelt ubehag. De må derfor kombinere farmasøytisk og psykologisk behandling, samt ta hygieniske kostholdstiltak.

 
  • Posada Villa, J. (2018). Prevalencia de trastornos mentales y uso de servicios. Resultados preliminares del estudio nacional de salud mental, Colombia, 2003. Revista Colombiana de Rehabilitación. https://doi.org/10.30788/revcolreh.v5.n1.2018.277

  • Jordana, G. B. (2010). Trastornos del estado de ánimo. Farmaceutico Hospitales. https://doi.org/10.1016/b978-84-458-2042-1.50035-0

  • León-Sanromà, M. (2015). Trastornos del ánimo. AMF.