Ungdomsdiabetes og dets egenskaper

Ungdomsdiabetes er en stadig vanligere sykdom hos barn under fem år. Lær mer om denne tilstanden og hvordan den behandles i denne artikkelen.

Det finnes to forskjellige typer ungdomsdiabetes, men den hyppigste er diabetes type-1. Denne typen diabetes er insulinavhengig, noe som betyr at den krever en ekstern insulinforsyning. Totalt sett er det den vanligste typen siden diabetes type-1 utgjør over 90% av tilfellene av diabetes diagnostisert hos barn under en alder av fjorten år.

Diabetes er en forstyrrelse i det endokrine systemet som er preget av den lave produksjonen av insulin i bukspyttkjertelen, noe som fører til akkumulering av høye nivåer av sukker (glukose) i blodet. Det skyldes vanligvis en autoimmun opprinnelse siden kroppen selv ødelegger cellene i bukspyttkjertelen som ikke lenger er funksjonelle.

Ved andre anledninger kan insulinproduksjonen være normal, men cellene klarer ikke å dra nytte av den på grunn av en feil. Dette er vanligvis tilfellet ved diabetes type-2.

Diagnostiske kriterier for ungdomsdiabetes

Diagnosen ungdomsdiabetes består av å måle det fastende blodsukkernivået (glykemi), som ikke bør overstige 126 mg/dl (7 mmol). Dette er i henhold til kriteriene fra International Association of Pediatric and Adolescent Diabetes ADA-ISPAD 2014.

Blodsukkeret er høyt når du faster, så legen vil også gjøre andre tester for å bekrefte ungdomsdiabetes. De må finne ut hvilken type det er og utelukke andre sykdommer som også presenterer seg med hyperglykemi. Dette skyldes at behandlingen av disse sykdommene er forskjellig og prognosen vil bli verre hvis den ikke blir diagnostisert i tide.

Etter en diagnose må pasienten begynne behandlingen for å kontrollere blodsukkernivået umiddelbart. Dette bidrar også til å forhindre ketoacidose. Dette skyldes at dette kan komplisere prognosen.

Hyppighet og alder for starten av sykdommen

Ungdomsdiabetes mellitus type-1 blir stadig vanligere og manifesterer seg vanligvis mellom alderen 1 dag og 14 år. Leger diagnostiserer omtrent 10 til 25 tilfeller for hver 100 000 barn i dette aldersrommet. Det er imidlertid en betydelig økning hos barn under 5 år.

Tegn og symptomer på ungdomsdiabetes type-1

For å unngå diagnosefeil måler legene blodsukkernivået på minst to forskjellige dager. De anser følgende som et positivt resultat for diabetes type 1:

• Blodsukker: høyere enn 200 mg/dl (11,1 mmol).
• Blodsukker etter åtte timers faste: høyere enn 126 mg/dl (7 mmol).
• Glykemi to timer etter å ha spist karbohydrater: mer enn 200 mg/dl (11,1 mmol).

Pasienter med diabetes i barndommen presenterer vanligvis 3 P-diagrammet:

• Polyuri: de tisser mye.
• Polydipsi: de drikker mye.
• Merkbart vekttap.

Det typiske scenariet for et barn med ungdomsdiabetes som ankommer akuttmottaket viser derfor vanligvis disse symptomene:

• Polyuri, som noen ganger er ansvarlig for sengevæting.
• Polydipsi.
• Vekttap, delvis på grunn av ketonemi (akkumulering av sure radikaler på grunn av feil sukkermetabolisme), som igjen fører til ekstremt vekttap.
• Noen ganger er det ikke-spesifikke magesmerter og til og med oppkast.
• Det er vanligvis ingen feber.
• Mye nedgang av deres generelle helsetilstand i form av døsighet, vekttap og innsunkne øyne.
• Raske og grunne pust som må gjøres gjennom munnen, noe som fører til en tørr tunge.
• Pusten deres “lukter som grønne epler” på grunn av ketonemi.
• Til slutt opprettholder de vanligvis et normalt blodtrykk og sentral puls.

Differensialdiagnose av ungdomsdiabetes

Selv om den hyppigste årsaken til hyperglykemi er diabetes mellitus er det også viktig å vurdere muligheten for andre sykdommer som:

• Tilfeller av hyperglykemi og glykosuri (tilstedeværelse av glukose i urinen).
• Hjerneslag.
• Intravenøs terapi.
• Dehydrering med høye nivåer av natrium i blodet.

Symptomene på ketoacidose:

• Plutselige og sterke magesmerter.
• Acetylsalisylsyre(aspirin)-forgiftning.
• Tilbakevendende ketotisk hypoglykemi.

Symptomene på alvorlig ketoacidose:

• Acetylsalisylsyre(aspirin)-forgiftning.
• Hypoglykemisk koma.
• Hyperosmolar koma.
• Hjerneslag.
• Melkesyre-acidose.

Behandling av ungdomsdiabetes

Totalt sett har behandlingen av denne sykdommen som mål å kontrollere det metabolske nivået samt unngå komplikasjoner som er både akutte og kroniske. Vanligvis er dette symptomene som kan påvirke utviklingen av barn med ungdomsdiabetes.

I behandlingen av ungdomsdiabetes er utdanning og opplæring av barnet og familien veldig viktig. Dette lar dem kontrollere sykdommen og unngå komplikasjoner.

Det er dermed tre grunnleggende pilarer i behandlingen av diabetes:

• For det første må man gi tilstrekkelige doser av insulin fordi kroppen ikke klarer å produsere eller bruke dette hormonet riktig.
• For det andre må man følge riktig kosthold for å unngå overbelastning av insulinsystemet ved å regulere mengden karbohydrater man spiser.
• For det tredje er man nødt til å trene for å øke glukoseforbruket fra musklene samt oppnå en balanse mellom hva personen inntar og det de bruker.

Fremskritt og forventninger til tilgjengelige behandlinger

Heldigvis prøver man hardt å utdanne og trene opp barn angående diabetes. Noen av utfordringene er imidlertid:

• Forenkle insulinsprøyter og lignende.
• Redigere undervisningsmateriellet for å gjøre det mer interessant for barn.
• Til slutt, innkalle til kurs, workshops og sommerskoler. Disse hjelper barna å bli klar over samt normalisere sykdommen.

De fremskrittene vi forventer i fremtiden vil også forenkle livene til diabetikere. Systemer og prosedyrer vil sannsynligvis ha færre punkteringer og en lavere frekvens i tilførsel av insulin generelt.

I tillegg kan vi også forvente fremskritt innen nye genterapier samt syntese av insulinforbindelser for å forbedre livene til pasientene. Det er mange barn med diabetes. Det er imidlertid en lys fremtid når det gjelder å kontrollere det.