Eterisk druekjerneolje: Fordeler og bruksområder
Takket være den fruktige aromaen og smaken brukes eterisk druekjerneolje mye til trekking av kjøtt og tilberedning av vinaigrette. Det er også populært innen kosmetikk på grunn av sitt høye nivå av linolsyre, en omega 6-fettsyre som kan forbedre hudens helse.
Denne oljen er trukket ut fra frøene som finnes i frukten på vinranken og skylder sin popularitet til de høye konsentrasjonene av kjemiske forbindelser den inneholder. Disse inkluderer flerumettede fettsyrer og vitamin E. Hvordan behandler man druekjerneolje? Hva er sammensetningen? Hvilke bruksområder har den? Vi forteller deg alt i mer detalj.
Hvordan lages eterisk druekjerneolje?
Eterisk druekjerneolje er hentet fra frøene til disse fruktene, betraktet som et biprodukt fra vinproduksjonen. I tusenvis av år visste ikke vinprodusenter hva de skulle gjøre med dem. Teknologien har imidlertid tillatt dem å utvikle en prosess der de trekker olje ut av frøene.
For å gjøre dette knuser de frøene og bruker løsemidler. Det er imidlertid bekymring rundt bruken av disse stoffene siden noen, i dette tilfellet heksan, er relatert til helseskadelige effekter.
Løsningsmidler har imidlertid en tendens til å forsvinne i produksjonsprosessen og det er ingen vitenskapelige bevis som tyder på at heksanrester i olje forårsaker hverken kortvarig eller langvarig skade. Naturligvis kan miljøpåvirkningen være bekymringsfull.
På samme måte må du sørge for at den eteriske druekjerneoljen du kjøper sier hvordan den ble behandlet. Ellers må du anta at det var gjennom en kjemisk prosess.
Sammensetningen av eterisk druekjerneolje
Ifølge forskning publisert i Nutrition and Metabolic Insights inneholder druekjerneolje fenolforbindelser og umettede fettsyrer. Disse gir oljen betennelsesdempende og antimikrobielle egenskaper. Generelt sett fordeles fettsyrene i denne oljen som følger:
- 10% mettet fett
- 16% enumettet fett
- 70% flerumettet fett
De fleste av disse flerumettede fettsyrene består av omega 6. Ifølge studier er det relatert til en økning av betennelse i kroppen sammenlignet med omega 3. Dette er også rapportert i annen forskning som knytter et høyt inntak av omega-6-fettsyrer med økt risiko for å utvikle kroniske sykdommer.
Det finnes imidlertid vitenskapelige bevis som sier at linolsyre ikke endrer nivået av inflammatoriske markører i blodet. I dette rammeverket kan det ikke garanteres at et kosthold rikt på omega-6-fettsyrer er årsaken til patologier. Vi trenger fortsatt mer forskning for å gi avgjørende resultater.
På den annen side er druekjerneolje også en kilde til vitamin E. En enkelt 3,9 milligram spiseskje inneholder 19% av det anbefalte daglige inntaket.
Hvilke andre bruksområder har den?
Selv om vi vet at druekjerneolje kan forbedre hudens helse ved å bekjempe kviser, behandle fet hud og forynge hudvev, er ikke dette de eneste bruksområdene. Vi kan også bruke den til matlaging og aromaterapi, så la oss se nærmere på detaljene nedenfor:
På kjøkkenet
Siden den har et høyt kokepunkt kan vi bruke druekjerneolje til steking og fritering. Det anbefales imidlertid ikke, siden det er en kilde til flerumettede fettsyrer. Ifølge en studie publisert i Vascular Pharmacology har denne typen fett en tendens til å reagere ugunstig på oksygen ved høye temperaturer. Den kan lett produsere skadelige forbindelser og frie radikaler.
Du bør derfor prøve å unngå å bruke denne oljen til steking og i stedet bruke den som en salatdressing, tilsette den når du tilbereder majones eller bruke den i bakevarer, eller når du lager kjøttdeig.
Innen aromaterapi
Kronisk stress kan utløse en rekke store hudproblemer, inkludert kviser, hårtap, tørr hud, utslett samt for tidlig aldring. Heldigvis forsikrer eksperter oss om at aromaterapi hjelper mot angst. På samme måte ser det ut til å kunne virke som en bære- eller baseolje i denne praksisen, så vel som for økter som inkluderer massasje.
Mulige risikoer ved bruk av druekjerneolje
For de som ikke er allergiske mot denne oljen er risikoen liten hvis du påfører den på huden. Hvis du ikke vet om du er allergisk eller ikke er det imidlertid nok å gjennomføre en liten test. Denne testen består av å påføre litt olje på en del av kroppen, for eksempel håndleddet eller en ankel, og vente 24 timer. Hvis det etter denne tiden ikke har oppstått en reaksjon (flekker eller utslett), betyr det at huden tåler oljen.
Ifølge National Center for Complementary and Comprehensive Health (NCCIH) er det imidlertid ikke en god idé at visse mennesker inntar druekjerneolje. Dette gjelder spesielt de som lider av blodsykdommer, de som skal opereres og de som tar antikoagulerende medisiner som warfarin.
I tillegg fant forskning publisert i Journal of the American Oil Chemists’ Society at noen druekjerneoljer kan inneholde skadelige nivåer av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Dette er en gruppe på mer enn 100 kjemikalier som er kjent for å være kreftfremkallende hos dyr. Foreløpig har ikke disse effektene blitt sett hos mennesker.
Ikke alle kan bruke druekjerneolje
Druekjerneolje kommer fra frøene som finnes i fruktene som vokser på vinrankene. De er et biprodukt av vinfremstilling. For å lage oljen må vi knuse dem og tilsette et løsemiddel. Noen mennesker er ikke enige i denne prosessen, ettersom de anser det som usunt. Det er imidlertid ingen avgjørende bevis som viser at disse løsemidlene kan skade kroppen.
Når det gjelder fordelene kan vi merke en forbedring av hudens helse, enten det gjelder å bekjempe kviser, behandle tørr hud, redusere mørke ringer under øynene eller å stimulere vevets aldring. Dens bruksområder, utover kosmetikk, inkluderer det gastronomiske feltet og aromaterapi.
Alle kan imidlertid ikke bruke denne oljen. Hvis du er allergisk, lider av en blodsykdom, er i ferd med å operere eller tar blodfortynnende medisiner, bør du unngå forbruk og lokal bruk.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Garavaglia, J., Markoski, M. M., Oliveira, A., & Marcadenti, A. (2016). Grape Seed Oil Compounds: Biological and Chemical Actions for Health. Nutrition and metabolic insights, 9, 59–64. https://doi.org/10.4137/NMI.S32910
- Simopoulos, A. P. (2006). Evolutionary aspects of diet, the omega-6/omega-3 ratio and genetic variation: nutritional implications for chronic diseases. Biomedicine & pharmacotherapy, 9(60), 502–507. https://doi.org/10.1016/j.biopha.2006.07.080
- Russo G. L. (2009). Dietary n-6 and n-3 polyunsaturated fatty acids: from biochemistry to clinical implications in cardiovascular prevention. Biochemical pharmacology, 77(6), 937–946. https://doi.org/10.1016/j.bcp.2008.10.020
- Su, H., Liu, R., Chang, M., Huang, J., & Wang, X. (2017). Dietary linoleic acid intake and blood inflammatory markers: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Food & function, 8(9), 3091–3103. https://doi.org/10.1039/c7fo00433h
- Ng, C. Y., Leong, X. F., Masbah, N., Adam, S. K., Kamisah, Y., & Jaarin, K. (2014). Heated vegetable oils and cardiovascular disease risk factors. Vascular pharmacology, 61(1), 1–9. https://doi.org/10.1016/j.vph.2014.02.004
- Moret, S., Dudine, A. & Conte, L. S. (2000). Processing effects on the polyaromatic hydrocarbon content of grapeseed oil. Journal of the American Oil Chemists’ Society, 77, 1289–1292. https://doi.org/10.1007/s11746-000-0203-5
