Helseeffektene av solstråling
Solen er den stjernen som er nærmest jorda og den har vært gjenstand for drømmer, poesi og mange vitenskapelige studier. Det er sant at sollyset er en kilde til liv og varme, men solstråling fremmer ikke alltid god helse.
Energien som sendes ut av solen fordeler seg i form av stråling, men ikke alle strålene når jorden. Dette skyldes at atmosfæren absorberer mye av den. Strålene som når jordens overflate er imidlertid årsaken til forskjellige tilstander, for eksempel heteslag og hudkreft.
Hvordan fungerer solstråling?
Det er mange typer solstråling. Bare to av dem er imidlertid ansvarlig for de fleste helseproblemer.
- For det første har infrarød stråling en lav energiintensitet og lite makt til å trenge inn i huden. Den er derfor vanligvis ikke ansvarlig for hudproblemer. Den fremmer også termoregulering og er ansvarlig for svetting.
- Videre har vi ultrafiolett stråling (UV), som bare så vidt når frem til jorda, men som enkelt kan trenge inn i huden. Avhengig av typen kan den enten forårsake lett farging av huden eller mer alvorlige skader.
Solen og menneskers helse
Eksponering for solen fremmer prosesser som syntesen av vitamin D, men det kan skade helsen vår hvis vi utsetter oss for mye for solen. Verdens helseorganisasjon (WHO) har advart om de alvorlige effektene solstråling har på helsen.
WHO har også indikert at noen av de negative effekten er følgende:
- En større sannsynlighet for å utvikle hudkreft.
- Forskjellige grader av solbrenthet.
- Prematur og akselerert aldring siden hudens stråler kan fremme skapelsen av frie radikaler og forårsake irreversibel skade på kroppsmolekyler og cellestrukturer.
- Forskjellige øyesykdommer, for eksempel grå stær.
Andre mulige skader fra solstråling har med immunsystemets ineffektivitet å gjøre:
- Endring av funksjonene til antigenpresenterende celler, en gruppe celler i immunsystemet som påvirker immunforsvarets riktige respons.
- Økt dannelse av cytokiner, som stimulerer eller reduserer responsen av immunsystemet. Disse mediatorene reduserer eller multipliserer forsvarseffektene, i henhold til miljøets behov og infeksjoner av eksterne stoffer.
- Endringer i lymfocyttresirkulasjonen som også kan påvirke immunresponsen. Dette skyldes at de endrer fordelingsveiene til de hvite blodcellene i vevet.
- Aktivering av T-lymfocytter, forsvarscellene som beskytter kroppen fra infeksjon og bidrar til å bekjempe kreft. De forårsaker responser i andre deler av kroppen som kan føre til sykdom hvis de blir feilaktivert.
Les også denne artikkelen: 9 konsekvenser av å ikke bruke solbriller
Effektene solstråling har på huden
Hudkreft er en av de viktigste effekten solstråling har på huden. Antall tilfeller av onkologiske patologier i huden har økt i løpet av de siste 50 årene og ser ut til å være relatert til hull i ozonlaget.
Fotoaldring (prematur aldring av huden) er an annen hudskade som skyldes overdreven soleksponering. Denne effekten av solstråling manifesterer seg gjennom økt elastisitet i de områdene som har blitt utsatt for solen (ansiktet, nakken og utrigningen). Det fører også til tykkere og tørrere hud så vel som dype rynker.
En fotoaldret hud har flekker og hyperpigmenterte områder takket være en endring i melanocyttene. Huden vil være tykk og grov og porene vil være store; dette skyldes et fenomen kjent som hyperkeratinisering.
Vi forteller deg mer i denne artikkelen: Solens skadelige effekter på huden din
Forebygge skader som skyldes solstråling
Folk reagerer forskjellig på solen. Disponeringen for å lide av skader relatert til solen avhenger av hudtype. Derfor er det viktig å holde fototypen din i bakhodet. Blek hud har for eksempel mindre melanin og er derfor mer sensitiv for stråling enn mørk hud, selv om sistnevnte er mer utsatt for hyperpigmentering.
Hvordan kan du forhindre skade fra solstråling på huden din? I prinsippet må du huske at denne typen skade er kumulativ. Dette betyr at du er født med en viss solkapital som ikke bør overskrides i løpet av livet. Du må bruke produkter som beskytter deg fra solen som er passende for din hudtype.
Barn under treårsalderen bør ikke være i solen over lengre perioder. Du må ta de anbefalte tidsperiodene, den geografiske plasseringen og årstiden i betraktning. Husk at solstrålenes intensitet varierer avhengig av høyden og årstiden.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- González-Púmariega, M., Tamayo, M. V., & Sánchez-Lamar, Á. (2009). La radiación ultravioleta. Su efecto dañino y consecuencias para la salud humana. Theoria, 18(2), 69-80.
- Romero, O. C., Rojas, G. Q., Rojas, M. R., Barreto, I. R., Centeno, J., & Solís, N. P. (2009). Envejecimiento prematuro de la piel. Universitas (León). Revista Científica de la UNAN-León., 3(1), 30-33.
- Guerrero Abreu, J., & Pérez Alejo, J. L. (2006). Las radiaciones no ionizantes y su efecto sobre la salud humana. Revista Cubana de Medicina Militar, 35(3), 0-0.
- Deserio Cuesta, Julio Alberto, et al. “Identificación de variantes genéticas asociadas a la sensibilidad solar.” (2018).
- Cela, Bioquímica Eliana Maitén. Exposición cutánea a la radiación Ultravioleta. Implicancias sobre funciones del sistema inmune. Diss. Universidad de Buenos Aires, 2016.
- Gómez González, Mª. “El color y la edad de la piel: el fotoenvejecimiento.” (2017).
- Honeyman, Juan. “Efectos de las radiaciones ultravioleta en la piel.” Rev. Peru. Dermatol 12.2 (2002).
- Zapater López, María. “Radiación solar y prevención del cáncer de piel.” (2017).
- Saucedo, Gloria M. Garnacho, Rafael Salido Vallejo, and Jose Carlos Moreno Giménez. “Efectos de la radiación solar y actualización en fotoprotección.” Anales de Pediatría. Elsevier Doyma, 2020.
